276 671
redigeringer
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
|||
(8 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Erik Jørgensen (1848-1896) foto 2.JPG |Foto av Erik Jørgensen, ukjent dato, hentet fra ''Schwartz 1914; Kongsberg Vaabenfabrik : 1814-1914.''}} | ||
'''[[Erik Jørgensen ( | '''[[Erik Jørgensen (1848–1896)|Erik Jørgensen]]''' (født i Asker 17. mai 1848, død på Kongsberg 15. september 1896) var [[børsemaker]] og geværkonstruktør, mest kjent for å ha utviklet [[Krag-Jørgensen-geværet]] ved [[Kongsberg Våpenfabrikk]] sammen med [[Ole Herman Krag]] (1837-1916), det mest utbredte norske skytevåpen i moderne tid. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Erik Jørgensen var sønn av gårdbruker Jørgen Olsen Solstad og Anne Margrethe Undelstad | Erik Jørgensen var sønn av gårdbruker og smed Jørgen Olsen Solstad og Anne Margrethe Undelstad. Han ble gift i 1872 med lærer Josefine Dorthea Bergan (1838-1910. Blant barna var sivilingeniør og fotograf [[Christian Jørgensen|Erik Christian Jørgensen]] (1874-1945). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{ | {{Thumb| Erik Jørgensen gravminne Kongsberg.jpg|Erik Jørgensen er gravlagt på [[Kongsberg kirkegård]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
Erik Jørgensen vokste opp på farens gård [[Solstad (gård i Asker)|Solstad]] i Asker. | Erik Jørgensen vokste opp på farens gård [[Solstad (gård i Asker)|Solstad]] i Asker. Faren drev også som smed og hadde ord på seg å være dyktig. | ||
Jørgensen var lærling hos børsemaker [[Hans Larsen (børsemaker)|Hans Larsen]] i Drammen 1865-70, før han i 1870 fikk ansettelse som fagarbeider ved [[Kongsberg Våpenfabrikk]] (KV). I 1872 avla han militær børsemakereksamen. | |||
Jørgensen ble ansatt som korpsbøssemaker ved Smaalenske Bataljon i Fredrikstad i 1875, som en bistilling til sitt eget børsemakerverksted. Han beholdt denne bistillingen til sin død, og det er også denne tittelen som står på gravminnet. | Jørgensen ble ansatt som korpsbøssemaker ved Smaalenske Bataljon i Fredrikstad i 1875, som en bistilling til sitt eget børsemakerverksted. Han beholdt denne bistillingen til sin død, og det er også denne tittelen som står på gravminnet. | ||
Linje 43: | Linje 45: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Børsemakere]] | [[Kategori:Børsemakere]] | ||
{{bm}} |