Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 397
redigeringer
m
→Liv og virke
m (→Liv og virke) |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Jørgensen ble ansatt som korpsbøssemaker ved Smaalenske Bataljon i Fredrikstad i 1875, som en bistilling til sitt eget børsemakerverksted. Han beholdt denne bistillingen til sin død, og det er også denne tittelen som står på gravminnet. | Jørgensen ble ansatt som korpsbøssemaker ved Smaalenske Bataljon i Fredrikstad i 1875, som en bistilling til sitt eget børsemakerverksted. Han beholdt denne bistillingen til sin død, og det er også denne tittelen som står på gravminnet. | ||
I 1882 kom | I 1882 kom Jørgensen tilbake til KV. I samarbeid med KVs direktør, offiseren [[Ole Herman Krag]] (1837-1916), konstruerte han det som skulle bli kjent som [[Krag-Jørgensen-geværet]], første gang patentert i 1887. Geværet hadde en helt ny låsmekanisme og et nytt magasin, og var i bruk i Danmark fra 1889, i USA fra 1892 og i Norge fra 1894. Det var hovedvåpenet i det danske og norske forsvaret fram til 2. verdenskrig og i den amerikanske hæren fram til ca. 1905. | ||
Ved folketellingen i 1865 er Erik Jørgensen oppført som ''Bøssemagerdreng'' med bosted ''Budskerudlokken'' i Skoger ved Drammen. Ved folketellingen for 1885 er han registrert som ''Bøssemager'' på Korpemoen på Kongsberg (vest for Kongsberg kirke) Jørgensen bodde senere i [[Bergskrivergården (Kongsberg)| Bergskrivergården]] like ved Kongsberg kirke. | Ved folketellingen i 1865 er Erik Jørgensen oppført som ''Bøssemagerdreng'' med bosted ''Budskerudlokken'' i Skoger ved Drammen. Ved folketellingen for 1885 er han registrert som ''Bøssemager'' på Korpemoen på Kongsberg (vest for Kongsberg kirke) Jørgensen bodde senere i [[Bergskrivergården (Kongsberg)| Bergskrivergården]] like ved Kongsberg kirke. | ||