6
redigeringer
(Ny side: Erik Strand Erik Strand (1877-1945) var lensmann og politikar frå Nord-Aurdal i Valdres. Han var ordførar i Nord-Aurdal 1920-1926 og sat på Stortinget for Bondepartiet 1931-1933. Som…) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
Erik Strand (1877-1945) var lensmann og politikar frå [[Forside:Nord-Aurdal kommune|Nord-Aurdal]] i Valdres. Han var ordførar i Nord-Aurdal 1920-1926 og sat på Stortinget for Bondepartiet 1931-1933. Som lensmann i Nord-Aurdal vart han utnemnt i statsråd til å leie Administrasjonsstyret i [[Torpa kommune]], då ho gjekk konkurs i 1929. | |||
Erik Strand (1877-1945) var lensmann og politikar frå Nord-Aurdal i Valdres. Han var ordførar i Nord-Aurdal 1920-1926 og sat på Stortinget for Bondepartiet 1931-1933. Som lensmann i Nord-Aurdal vart han utnemnt i statsråd til å leie Administrasjonsstyret i Torpa kommune, då ho gjekk konkurs i 1929. | |||
Bakgrunn | === '''Bakgrunn''' === | ||
Erik Andreas Knutsson Strand var fødd 12. oktober 1877 på garden sørre Midtstrønd i Nord-Aurdal. Han var den andre sonen til Eli Eriksdotter f. Aaberg og Knut Toreson Strand. Fem av syskena hans vaks opp: Tore (1875-1924) gardbrukar, Torbjørn (1879-1928) lærar ved NTH, Astrid (1883-1896), Ingvar (1888-1974) gardbrukar og Olaf (1891-1979 ) ingeniør i NVE. | Erik Andreas Knutsson Strand var fødd 12. oktober 1877 på garden sørre Midtstrønd i Nord-Aurdal. Han var den andre sonen til Eli Eriksdotter f. Aaberg og Knut Toreson Strand. Fem av syskena hans vaks opp: Tore (1875-1924) gardbrukar, Torbjørn (1879-1928) lærar ved NTH, Astrid (1883-1896), Ingvar (1888-1974) gardbrukar og Olaf (1891-1979 ) ingeniør i NVE. | ||
Etter middelskuleeksamen i Aurdal i 1894, gjekk Strand på | |||
Den første lærarjobben var eit vikariat i naboheradet, Vestre Slidre, men allereie etter eitt år der vart han tilset i ei kombinert stilling som lærar ved Strand skule og kyrkjesongar i strøndakyrkja. Strand vart i stillinga i 26 år. | Etter middelskuleeksamen i Aurdal i 1894, gjekk Strand på [[Elverum lærerskole|Elverum lærarskule]] og blei uteksaminert derifrå i 1897. Den første lærarjobben var eit vikariat i naboheradet, Vestre Slidre, men allereie etter eitt år der vart han tilset i ei kombinert stilling som lærar ved Strand skule og kyrkjesongar i strøndakyrkja. Strand vart i stillinga i 26 år. | ||
Strand giftar seg i 1904 med Berit Syversdotter (1884-1943) frå nabogarden Sør-Strønd, og i 1906 får | |||
Strand giftar seg i 1904 med Berit Syversdotter (1884-1943) frå nabogarden Sør-Strønd, og i 1906 får dei dottera Elida. Familien får i 1914 frådelt ein del av sørre Midtstrønd og byggjer opp sitt eige bruk der. | |||
Lokalpolitikk | === '''Lokalpolitikk''' === | ||
I 1910 blir Strand for første gong valt inn i heradsstyret og han sit to periodar som representant for Svennes sokn før han ber seg fritatt. | I 1910 blir Strand for første gong valt inn i heradsstyret og han sit to periodar som representant for Svennes sokn før han ber seg fritatt. Han går då inn som leiar av næringsnemnda i kommunen. Dette var nemnder herada satte ned for å auke matproduksjonen og avhjelpe matmangel under første verdskrigen. | ||
Ved neste heradsstyreval i 1919 går han inn att i lokalpolitikken og blir no ordførar. Han blir attvalt i 1922 og 1925, men seier frå seg ordførarvervet våren 1926 då han får stillinga som lensmann i Nord-Aurdal. Frå 1923 er han nestleiar i Fylkestinget . | Ved neste heradsstyreval i 1919 går han inn att i lokalpolitikken og blir no ordførar. Han blir attvalt i 1922 og 1925, men seier frå seg ordførarvervet våren 1926 då han får stillinga som lensmann i Nord-Aurdal. Frå 1923 er han nestleiar i Fylkestinget<ref>Oppland Fylkestings forhandlingar 1920-1925</ref> . | ||
Strand var medlem i Frisinnede Venstre, men då Landmandsforbundet vart eit politisk parti i 1920, gjekk han med der. Han vart i 1921 den første leiaren for forbundet sitt politiske arbeid i Valdres og i underavdelinga i Nord-Aurdal . | |||
Strand var medlem i [[Frisinnede Venstre]], men då [[Landmandsforbundet]], seinare Bondepartiet, vart eit politisk parti i 1920, gjekk han med der. Han vart i 1921 den første leiaren for forbundet sitt politiske arbeid i Valdres og i underavdelinga i Nord-Aurdal . | |||
Etter å ha vore borte frå lokalpolitikken i fleire år, kjem han i 1934 attende til heradsstyret, no på Borgarleg fellesliste. Då perioden var over i 1937, trekker han seg frå vidare politisk arbeid. | Etter å ha vore borte frå lokalpolitikken i fleire år, kjem han i 1934 attende til heradsstyret, no på Borgarleg fellesliste. Då perioden var over i 1937, trekker han seg frå vidare politisk arbeid. | ||
Administrasjonsstyret for Torpa | |||
I 1929 blir Erik Strand utnemnt i statsråd til å leie Administrasjonsrådet for Torpa kommune. Kommunen hadde gått konkurs og vart satt under administrasjon samtidig som ho vart råka av ei av dei lengste arbeidskonfliktane i norsk historie. Randsfjordkonflikten, som stod om retten til tariffavtale for tømmerfløterane, varte heilt til 1936, og var prinsipiell viktig for dei borgarlege partia så vel som for Arbeidarpartiet. Stans i skogsarbeidet skapte stor naud og gjorde at mange familiar vart avhengige av kommunal støtte. Dermed vart det ein politisk dragkamp om forsorgsutgiftene i heradet, og Administrasjonsstyret vart ståande midt i krysselden. Den lokal arbeidarpressa, Oppland Arbeiderblad, retta harde åtak mot Erik Strand som meldte redaktøren for ærekrenking. Det kom til forlik der avisa trekte attende visse utsegn. | === '''Administrasjonsstyret for Torpa''' === | ||
Stortingsarbeid | I 1929 blir Erik Strand utnemnt i statsråd til å leie Administrasjonsrådet for Torpa kommune. Kommunen hadde gått konkurs og vart satt under administrasjon samtidig som ho vart råka av ei av dei lengste arbeidskonfliktane i norsk historie. [[Randsfjordkonflikten]], som stod om retten til tariffavtale for tømmerfløterane, varte heilt til 1936, og var prinsipiell viktig for dei borgarlege partia så vel som for Arbeidarpartiet. Stans i skogsarbeidet skapte stor naud i Torpa og gjorde at mange familiar vart avhengige av kommunal støtte. Dermed vart det ein politisk dragkamp om forsorgsutgiftene i heradet, og Administrasjonsstyret vart ståande midt i krysselden<ref>Lundberg, Berit: Fra fellesskap til konflikt. Politiske og økonomiske utviklingstrekk i Torpa i mellomkrigstida. Universitetet i Oslo 1995</ref>. | ||
Medan han hadde oppdraget i Torpa vart Erik Strand valt inn på Stortinget som nummer tre på | |||
Den lokal arbeidarpressa, [[Oppland Arbeiderblad]], retta harde åtak mot Erik Strand som meldte redaktøren for ærekrenking. Det kom til forlik der avisa trekte attende visse utsegn<ref>Oppland Arbeiderblad </ref>. | |||
=== '''Stortingsarbeid''' === | |||
Medan han hadde oppdraget i Torpa vart Erik Strand valt inn på Stortinget som nummer tre på Bondepartiet si opplandsliste. Han sat som Bondepartiet sin einaste representant i Justiskomiteen og fekk ei viktig rolle då [[Mowinckel|Mowinckels andre regjering]] blei felt våren 1931 for å ha gjeve løyve til utanlandsk oppkjøp av [[Lilleborg fabrikker]]<ref>Stortingstidende. Referat fra forhandlingar i Stortinget og Odelstinget</ref>. Elles markerte Erik Strand seg særleg som sparepolitikar og som motstandar av offentleg naudsarbeid. | |||
Erik Strand ønskte ikkje attval til Stortinget og blei dermed sitjande berre ei periode. | Erik Strand ønskte ikkje attval til Stortinget og blei dermed sitjande berre ei periode. | ||
Andre verv | |||
I 1934 blir han utnemnt til medlem i styret for den nyoppretta Statens lånekasse for jordbrukere. Dette vervet hadde han fram til 1940 | === '''Andre verv''' === | ||
Erik Strand sat i ei lang rekke lokale komitear og utval. Han vart åstedskommissær og kom med i fattigstyret første gongen i 1911, var lagrettemann første gongen i 1916 og var i ei årrekke formann i forlikskommisjonen. Attåt dette var han kyrkjeleg interessert og var i fleire år formann i Strand misjonsforeining. | I 1934 blir han utnemnt til medlem i styret for den nyoppretta [[Statens lånekasse for jordbrukere|Statens <u>lånekasse for jordbrukere</u>]] . Dette vervet hadde han fram til 1940. Lånekassa medverka sterkt til at den langvarige gjeldskrisa i jordbruket tok slutt.<ref>Hveding, Øistein: Landbrukets gjeldskrise: Statens lånekasse for jordbrukere, Statens landbruksbank 1982</ref> | ||
Erik Strand sat i ei lang rekke lokale komitear og utval. Han vart åstedskommissær og kom med i fattigstyret første gongen i 1911, var lagrettemann første gongen i 1916 og var i ei årrekke formann i forlikskommisjonen. Attåt dette var han kyrkjeleg interessert og var i fleire år formann i Strand misjonsforeining. | |||
Han får tildelt Kongens fortenestemedalje i gull i 1937. | Han får tildelt Kongens fortenestemedalje i gull i 1937. | ||
Erik Strand var lensmann i Nord-Aurdal i 1940, men sumaren 1941 vart han oppsagt for di han ikkje ville melde seg inn i Nasjonal Samling. Han får stillinga attende 10. mai 1945, men døyr 7. juni same året. | Erik Strand var lensmann i Nord-Aurdal i 1940, men sumaren 1941 vart han oppsagt for di han ikkje ville melde seg inn i Nasjonal Samling. Han får stillinga attende 10. mai 1945, men døyr 7. juni same året. | ||
Linje 27: | Linje 39: | ||
Litteratur: | Litteratur: | ||
Hveding, Øistein: Landbrukets gjeldskrise i mellomkrigstiden: Statens lånekasse for jordbrukere, 1982 | Hveding, Øistein: Landbrukets gjeldskrise i mellomkrigstiden: Statens lånekasse for jordbrukere, 1982 | ||
Lundberg, Berit: Frå fellesskap til konflikt. Politiske og økonomiske utviklingstrekk i Torpa i mellomkrigstida, Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1995 | Lundberg, Berit: Frå fellesskap til konflikt. Politiske og økonomiske utviklingstrekk i Torpa i mellomkrigstida, Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1995 |
redigeringer