Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 620
redigeringer
lenke
Ingen redigeringsforklaring |
(lenke) Tagger: Visuell redigering Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
<onlyinclude>'''[[Erik av Pommern]]''' (født [[1382]] i Rügenwalde (nå Darłowo), død [[1459]] i Pommern) var Norges konge som Erik/Eirik III fra [[1389]] til [[1442]]. Han var også konge av Danmark som Erik VII fra [[1396]] til [[1439]] og hertug av [[Slesvig]] fra [[1412]] til 1442. I Sverige var han konge som Erik XIII i tre omganger: 1396 til august [[1434]], oktober 1435 til 1436, og september 1436 til september 1439. Etter å ha abdisert i 1442 tilbrakte han en tid som piratfyrste på Gotland, før han av [[Christian I]] ble tvunget til å reise til sitt hertugdømme Pommern. | <onlyinclude>'''[[Erik av Pommern]]''' (født [[1382]] i Rügenwalde (nå Darłowo), død [[1459]] i Pommern) var Norges konge som Erik/Eirik III fra [[1389]] til [[1442]]. Han var også konge av Danmark som Erik VII fra [[1396]] til [[1439]] og hertug av [[Slesvig]] fra [[1412]] til 1442. I Sverige var han konge som Erik XIII i tre omganger: 1396 til august [[1434]], oktober 1435 til 1436, og september 1436 til september 1439. Etter å ha abdisert i 1442 tilbrakte han en tid som piratfyrste på Gotland, før han av [[Christian I]] ble tvunget til å reise til sitt hertugdømme Pommern. | ||
Erik, som fra dåpen hadde navnet Bogislaw, var sønn av hertug Vratislav VII av Pommern og Maria av Mecklenburg. Maria var søsterdatteren til dronning [[Margrete I|Margrete]], og da hennes sønn døde i [[1387]] tok hun Bogislaw til seg som fostersønn og gjorde ham til arving. Han ble i [[1389]] hyllet som konge i Norge, syv år gammel, med Margrete som formynder. I [[1392]] ble han salvet og kronet i [[Oslo]], antagelig i [[Hallvardskirken (Oslo)|Hallvardskirken]]. </onlyinclude> | Erik, som fra dåpen hadde navnet Bogislaw, var sønn av hertug Vratislav VII av Pommern og Maria av Mecklenburg. Maria var søsterdatteren til dronning [[Margrete I|Margrete]], og da hennes sønn, [[Olav Håkonsson|Olav]], døde i [[1387]] tok hun Bogislaw til seg som fostersønn og gjorde ham til arving. Han ble i [[1389]] hyllet som konge i Norge, syv år gammel, med Margrete som formynder. I [[1392]] ble han salvet og kronet i [[Oslo]], antagelig i [[Hallvardskirken (Oslo)|Hallvardskirken]]. </onlyinclude> | ||
I forbindelse med Eriks kroning som konge av Danmark og Sverige den [[17. juni]] [[1397]] ble det utstedt et dokument kjent som [[unionsbrevet fra Kalmar]]. Dette sees dels som et utkast til en unionstraktat, og dermed starten på [[Kalmarunionen]], og dels som et utkast til en [[håndfestning]]. Selv om han var konge i alle tre riker var det i realiteten Margrete som styrte inntil sin død i [[1412]]. Etter dette fortsatte Erik de reformer [[Valdemar Atterdag]] og Margrete hadde satt i gang. | I forbindelse med Eriks kroning som konge av Danmark og Sverige den [[17. juni]] [[1397]] ble det utstedt et dokument kjent som [[unionsbrevet fra Kalmar]]. Dette sees dels som et utkast til en unionstraktat, og dermed starten på [[Kalmarunionen]], og dels som et utkast til en [[håndfestning]]. Selv om han var konge i alle tre riker var det i realiteten Margrete som styrte inntil sin død i [[1412]]. Etter dette fortsatte Erik de reformer [[Valdemar Atterdag]] og Margrete hadde satt i gang. | ||