Eriksrud (Asker gnr 89): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(legger inn tekst fra AB-leksikon)
 
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Eriksrud, gårdsnr. 89, på Askerbørskogen i Asker.
{{Infoboks gard
| målform      = nb
| bgfarge      =
| navn          = Eriksrud
| bilde        =
| bildetekst    =
| altnavn      = Eiriksstaðir
| førstnevnt    =
| ryddet        =
| utskilt      =
| sted          =
| sokn          =
| kommune      = [[Asker kommune|Asker]]
| fylke        = [[Akershus]]
| gnr          = 89
| bnr          =
| areal        =
| bruk          =
| type          =
| gateadr      =
| postnr        =
}}
'''[[Eriksrud (Asker gnr 89)|Eriksrud]]''' er gårdsnr. 89 i [[Asker kommune]], og ligger [[Askerbørskogen]]. Opprinnelig navn var Eiriksstaðir av mannsnavnet Eirik. Dialektuttale var /ersru/. Eriksrud hadde mølle sammen med [[Solberg (gård i Asker)|Solberg]], registrert i 1690, i stryket nedenfor [[Eriksrudbrua (Asker)|Eriksrudbrua]].


Opprinnelig navn var Eiriksstaðir av mannsnavnet Eirik. Dialektuttale var ersru. Eriksrud hadde mølle sammen med Solberg, registrert i 1690, i stryket nedenfor Eriksrudbrua.
Gården var domkirkegods i [[middelalderen]] og ble disponert av lesemesterembetet ved [[Oslo katedralskole|Katedralskolen i Christiania]] i 1647. Brukeren het da Amund. Fra 1711 het leilendingen Erik Jakobsøn, sønn Kristen Eriksøn, Eriksrud og Sem. Gården kom i bondeeie i 1749, men ble overtatt av [[Anna Katarina Krefting Valleur]], eier av [[Dikemark Verk]], i 1751.
 
Gården var domkirkegods i middelalderen og ble disponert av lesemesterembetet ved Katedralskolen i Christiania i 1647. Brukeren het da Amund. Fra 1711 het leilendingen Erik Jakobsøn, sønn Kristen Eriksøn, Eriksrud og Sem. Gården kom i bondeeie i 1749, men ble overtatt av Anna Katarina Krefting Valleur, eier av Dikemark Verk, i 1751.


Da hun solgte den til Nils Hansøn i 1759, sluttet de avtale om at Dikemark mot en årlig avgift fortsatt skulle disponere 13 engstykker som hun hadde lagt ut til bruk for arbeidere på verket. Dette området omfattet mer enn halve gårdens innmark. I 1771 ble gården solgt til Guttorm Olsøn Sebjørnsrud og Alv Evensøn Solberg som delte den i to bruk som da disponerte ca. 50 dekar innmark hver. Kontrakten med Dikemark fulgte Guttorm Olsøns bruk.
Da hun solgte den til Nils Hansøn i 1759, sluttet de avtale om at Dikemark mot en årlig avgift fortsatt skulle disponere 13 engstykker som hun hadde lagt ut til bruk for arbeidere på verket. Dette området omfattet mer enn halve gårdens innmark. I 1771 ble gården solgt til Guttorm Olsøn Sebjørnsrud og Alv Evensøn Solberg som delte den i to bruk som da disponerte ca. 50 dekar innmark hver. Kontrakten med Dikemark fulgte Guttorm Olsøns bruk.
Linje 9: Linje 29:
== Vestre Eriksrud (Brenna) ==
== Vestre Eriksrud (Brenna) ==


Guttorm Olsøns bruk ble solgt til Lars Kristensøn, sønn til Kristen Olsøn på Brenna under Påverud i 1773, og bruket ble kalt Brenna etter ham. Svigersønnen Per Eriksøn overtok i 1787. Ola Jørgensen kjøpte gården i 1804. I 1835 leide han bort skogen til Gui for 30 år. Minnet om det lever i navnet Guihogget. Da sønnene solgte Vestre Eriksrud til Bernhard Ender på Dikemark i 1851, opphørte det som eget bruk.
Guttorm Olsøns bruk ble solgt til Lars Kristensøn, sønn til Kristen Olsøn på [[Brenna under Påverud]] i 1773, og bruket ble kalt [[Brenna (gård i Asker)|Brenna]] etter ham. Svigersønnen Per Eriksøn overtok i 1787. Ola Jørgensen kjøpte gården i 1804. I 1835 leide han bort skogen til Gui for 30 år. Minnet om det lever i navnet Guihogget. Da sønnene solgte Vestre Eriksrud til Bernhard Ender på Dikemark i 1851, opphørte det som eget bruk.


I 1826 hadde Vestre Eriksrud 52 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe og 3 småfe.
I 1826 hadde Vestre Eriksrud 52 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe og 3 småfe.
Linje 15: Linje 35:
== Østre Eriksrud ==
== Østre Eriksrud ==


Bruksnr. 89/2, Alv Evensen, tidligere leilending på Mellom Solberg, ble eier av dette bruket i 1771. Det var i hans slekt i tre generasjoner etter ham inntil Simen Olsen solgte i 1890. De neste eiere var Bernt Andreassen Gjellum og deretter Lars Håkensen Sebjørnsrud fra 1894. Kristiania kommune kjøpte bruket i 1918–22 og la det til Dikemark.
[[Østre Eriksrud (Asker gnr 89/2)|Bruksnr. 89/2]], Alv Evensen, tidligere leilending på [[Mellom Solberg (gård i Asker)|Mellom Solberg]], ble eier av dette bruket i 1771. Det var i hans slekt i tre generasjoner etter ham inntil Simen Olsen solgte i 1890. De neste eiere var Bernt Andreassen Gjellum og deretter Lars Håkensen Sebjørnsrud fra 1894. [[Oslo kommune|Kristiania kommune]] kjøpte bruket i 1918–22 og la det til Dikemark.


I 1826 hadde Østre Eriksrud 52 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe og 3 småfe.
I 1826 hadde Østre Eriksrud 52 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe og 3 småfe.
Linje 21: Linje 41:
== Holstein ==
== Holstein ==


Bruksnr. 89/5 (lnr. 151) var husmannsplass under Eriksrud fra 1700-tallet. Plassen kjøpte Hans Iversen fra Vestre Hauger i 1769, og huset stammer antakelig fra den tiden. Sønnen Iver arbeidet på Dikemark jernverk. Straks før 1920 kjøpte Borghild Berg fra Bærum bruket med svigersønn Lars Gundersen av Gupuslekt. Han drev bruket til ca. 1960. Her vokste sønnen Gunder Gundersen opp og ble en av landets beste skiløpere med tre seire i kombinert i Holmenkollen. Han er også kjent som oppfinner av Gunder-metoden (jaktstart).
[[Holstein (Asker gnr. 89/5)|Bruksnr. 89/5]] (lnr. 151) var husmannsplass under Eriksrud fra 1700-tallet. Plassen kjøpte Hans Iversen fra Vestre Hauger i 1769, og huset stammer antakelig fra den tiden. Sønnen Iver arbeidet på Dikemark jernverk. Straks før 1920 kjøpte Borghild Berg fra Bærum bruket med svigersønn Lars Gundersen av Gupuslekt. Han drev bruket til ca. 1960. Her vokste sønnen Gunder Gundersen opp og ble en av landets beste skiløpere med tre seire i kombinert i Holmenkollen. Han er også kjent som oppfinner av Gunder-metoden (jaktstart).


I 1826 hadde Holstein 33 dekar innmark, 2 storfe, og 3 småfe. I 1939 30 dekar dyrket jord, 1 hest, 2 storfe, 1 gris og 60 høns.
I 1826 hadde Holstein 33 dekar innmark, 2 storfe, og 3 småfe. I 1939 30 dekar dyrket jord, 1 hest, 2 storfe, 1 gris og 60 høns.
Linje 27: Linje 47:
== Eriksrudbrua (Stålovnen) ==
== Eriksrudbrua (Stålovnen) ==


Bruksnr. 150, var boplass for mølleren som stod for driften av Eriksruds og Mellom Solbergs felles mølle. Dikemark jernverk anla en stålovn der i 1754 og navnet Stålovnen ble brukt i mange år siden. Bruket ble skilt ut fra Vestre Eriksrud og solgt til Lars Eriksen i 1811. Bernhard Ender på Dikemark kjøpte Eriksrudbrua i 1851. Møller på Dikemark, Erik Borgersen fra Skoger. bodde der i 1864. Han ble senere eier av bruksnr. 90/3 (153c) Mellom Solberg.
[[Eriksrudbrua (Asker gnr 89/150)|Eriksrudbrua]], bruksnr. 150, var boplass for mølleren som stod for driften av Eriksruds og Mellom Solbergs felles mølle. Dikemark jernverk anla en stålovn der i 1754 og navnet Stålovnen ble brukt i mange år siden. Bruket ble skilt ut fra Vestre Eriksrud og solgt til Lars Eriksen i 1811. Bernhard Ender på Dikemark kjøpte Eriksrudbrua i 1851. Møller på Dikemark, Erik Borgersen fra Skoger. bodde der i 1864. Han ble senere eier av bruksnr. 90/3 (153c) Mellom Solberg.


== Husmannsplasser under Eriksrud ==
== Husmannsplasser under Eriksrud ==


Eriksrud hadde følgende husmannsplasser: Holstein (se ovenfor), Torsbråten (første gang registrert 1813, tilhører nå Kjekstad), Ersrudbråten (1814), Ersrudbrua (1814), Ersrudhagen (1814), Stinaløkka (1814), Slåttebråtan (1814), Kremmerløkka (1880) og Gubbeløkka.
Eriksrud hadde følgende husmannsplasser: [[Holstein (Asker gnr 89/5)|Holstein]] (se ovenfor), [[Torsbråten under Eriksrud|Torsbråten]] (første gang registrert 1813, tilhører nå [[Kjekstad (gård i Røyken)|Kjekstad]]), [[Ersrudbråten under Eriksrud|Ersrudbråten]] (1814), [[Ersrudbrua under Eriksrud|Ersrudbrua]] (1814), [[Ersrudhagen under Eriksrud|Ersrudhagen]] (1814), [[Stinaløkka under Eriksrud|Stinaløkka]] (1814), [[Slåttebråtan under Eriksrud|Slåttebråtan]] (1814), [[Kremmerløkka under Eriksrud|Kremmerløkka]] (1880) og [[Gubbeløkka under Eriksrud|Gubbeløkka]].


{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
{{artikkelkoord|59.8000469|N|10.3855698|Ø}}
{{bm}}


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]
[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]
{{artikkelkoord|59.8000469|N|10.3855698}}

Nåværende revisjon fra 29. feb. 2024 kl. 13:41

Eriksrud
Alt. navn: Eiriksstaðir
Fylke: Akershus
Kommune: Asker
Gnr.: 89

Eriksrud er gårdsnr. 89 i Asker kommune, og ligger på Askerbørskogen. Opprinnelig navn var Eiriksstaðir av mannsnavnet Eirik. Dialektuttale var /ersru/. Eriksrud hadde mølle sammen med Solberg, registrert i 1690, i stryket nedenfor Eriksrudbrua.

Gården var domkirkegods i middelalderen og ble disponert av lesemesterembetet ved Katedralskolen i Christiania i 1647. Brukeren het da Amund. Fra 1711 het leilendingen Erik Jakobsøn, sønn Kristen Eriksøn, Eriksrud og Sem. Gården kom i bondeeie i 1749, men ble overtatt av Anna Katarina Krefting Valleur, eier av Dikemark Verk, i 1751.

Da hun solgte den til Nils Hansøn i 1759, sluttet de avtale om at Dikemark mot en årlig avgift fortsatt skulle disponere 13 engstykker som hun hadde lagt ut til bruk for arbeidere på verket. Dette området omfattet mer enn halve gårdens innmark. I 1771 ble gården solgt til Guttorm Olsøn Sebjørnsrud og Alv Evensøn Solberg som delte den i to bruk som da disponerte ca. 50 dekar innmark hver. Kontrakten med Dikemark fulgte Guttorm Olsøns bruk.

Vestre Eriksrud (Brenna)

Guttorm Olsøns bruk ble solgt til Lars Kristensøn, sønn til Kristen Olsøn på Brenna under Påverud i 1773, og bruket ble kalt Brenna etter ham. Svigersønnen Per Eriksøn overtok i 1787. Ola Jørgensen kjøpte gården i 1804. I 1835 leide han bort skogen til Gui for 30 år. Minnet om det lever i navnet Guihogget. Da sønnene solgte Vestre Eriksrud til Bernhard Ender på Dikemark i 1851, opphørte det som eget bruk.

I 1826 hadde Vestre Eriksrud 52 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe og 3 småfe.

Østre Eriksrud

Bruksnr. 89/2, Alv Evensen, tidligere leilending på Mellom Solberg, ble eier av dette bruket i 1771. Det var i hans slekt i tre generasjoner etter ham inntil Simen Olsen solgte i 1890. De neste eiere var Bernt Andreassen Gjellum og deretter Lars Håkensen Sebjørnsrud fra 1894. Kristiania kommune kjøpte bruket i 1918–22 og la det til Dikemark.

I 1826 hadde Østre Eriksrud 52 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe og 3 småfe.

Holstein

Bruksnr. 89/5 (lnr. 151) var husmannsplass under Eriksrud fra 1700-tallet. Plassen kjøpte Hans Iversen fra Vestre Hauger i 1769, og huset stammer antakelig fra den tiden. Sønnen Iver arbeidet på Dikemark jernverk. Straks før 1920 kjøpte Borghild Berg fra Bærum bruket med svigersønn Lars Gundersen av Gupuslekt. Han drev bruket til ca. 1960. Her vokste sønnen Gunder Gundersen opp og ble en av landets beste skiløpere med tre seire i kombinert i Holmenkollen. Han er også kjent som oppfinner av Gunder-metoden (jaktstart).

I 1826 hadde Holstein 33 dekar innmark, 2 storfe, og 3 småfe. I 1939 30 dekar dyrket jord, 1 hest, 2 storfe, 1 gris og 60 høns.

Eriksrudbrua (Stålovnen)

Eriksrudbrua, bruksnr. 150, var boplass for mølleren som stod for driften av Eriksruds og Mellom Solbergs felles mølle. Dikemark jernverk anla en stålovn der i 1754 og navnet Stålovnen ble brukt i mange år siden. Bruket ble skilt ut fra Vestre Eriksrud og solgt til Lars Eriksen i 1811. Bernhard Ender på Dikemark kjøpte Eriksrudbrua i 1851. Møller på Dikemark, Erik Borgersen fra Skoger. bodde der i 1864. Han ble senere eier av bruksnr. 90/3 (153c) Mellom Solberg.

Husmannsplasser under Eriksrud

Eriksrud hadde følgende husmannsplasser: Holstein (se ovenfor), Torsbråten (første gang registrert 1813, tilhører nå Kjekstad), Ersrudbråten (1814), Ersrudbrua (1814), Ersrudhagen (1814), Stinaløkka (1814), Slåttebråtan (1814), Kremmerløkka (1880) og Gubbeløkka.


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Eriksrud (Asker gnr 89) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.


Koordinater: 59.8000469° N 10.3855698° Ø