323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Erling Skakke|Erling Ormsson Skakke]]''' (død [[19. juni]] [[1179]] på [[Kalvskinnet]] ved [[Trondheim|Nidaros]]) var [[lendmann]], [[jarl]] og riksstyrer mens sønnen [[Magnus Erlingsson]] var konge fra [[1161]]. Han hadde en enorm innflytelse på utviklinga i denne perioden. | '''[[Erling Skakke|Erling Ormsson Skakke]]''' (død [[19. juni]] [[1179]] på [[Kalvskinnet (Trondheim)|Kalvskinnet]] ved [[Trondheim|Nidaros]]) var [[lendmann]], [[jarl]] og riksstyrer mens sønnen [[Magnus Erlingsson]] var konge fra [[1161]]. Han hadde en enorm innflytelse på utviklinga i denne perioden. | ||
Erling var sønn av lendmannen [[Orm Sveinsson]] og [[Ragnhils Sveinkesdatter]]. Faren ble kalt '' | Erling var sønn av lendmannen [[Orm Sveinsson]] og [[Ragnhils Sveinkesdatter]]. Faren ble kalt ''Kyrpinge-Orm'' etter slektsgården [[Kyrping]] i [[Etne kommune|Etne]]. Han var sønnesønns sønn av lendmannen [[Erlend fra Gjerde]], som var en av anførerne blant [[Olav den hellige]]s motstandere på [[slaget ved Stiklestad|Stiklestad]]. Mora, som var Orms andre kone, var datter av lendmannen [[Sveinke Steinarsson]] fra [[Ranrike]]. Orm Sveinsson var fosterfar til [[Harald Gille]]s yngste sønn, [[Magnus Haraldsson (1135–1145)|Magnus Haraldsson]], mens hans sønn fra første ekteskap, [[Ogmund Dengje]], var formynder og rådgiver for [[Haraldssønnene]]. Han ble gift med [[Kristin Sigurdsdotter]], som var datter av [[Sigurd Jorsalfare]] og [[Malmfrid Mstislavsdatter]]. De fikk sønnen Magnus, født [[1156]]. Slektas jordeiendommer var først og fremst samla rundt [[Gjerde (Etne)|Gjerde]] i Etne. Erling bodde på gården [[Stødle (Etne)|Stødle]] sammen med Kristin. Antagelig sto han bak oppføringa av [[Stødle kyrkje|Stødle kirke]]. Eiendommene ved Gjerde ser det ut til at han senere ga bort til [[Halsnøy kloster]] og domkapitlet ved [[Kristkirken (Bergen)|Kristkirken]] i [[Bergen]]. | ||
Det er usikkert om han gifta seg med Kristin Sigurdsdotter før eller etter korsferden, men det synes klart at dette ekteskapet med ei kongsdatter, som [[Inge Krokrygg]] hadde arrangert, var til hjelp for ham. Hun var ved enkelte anledninger direkte involvert i viktige hendelser, som forhandlinger med sitt søskenbarn Valdemar av Danmark. Ekteskapet med Kristin resulterte i ett barn, Magnus. Erling fikk også fire andre sønner med tre forskjellige kvinner. Ei av dem, [[Åsa den lyse]], nevnes som en fastere [[frille]]. Kristin skal på et tidspunkt ha forlatt Erling, og reiste ut av landet med en Grim Rusle. ''Heimskringla'' forteller at de fikk barn sammen i Konstantinopel. Det er uklart når dette skjedde og hva som utløste det. Ifølge sagaene var det en alvorlig hendelse i tida Erling var på korstog. Hun skal ha fått en sønn med sitt søskenbarn Sigurd Munn, noe som på den tida ble regna som blodskam. Erling skal ha fått gutten henretta. Muligens skjedde dette noen år etter, slik at det var dette som førte til at Kristin forlot ham. Fra Erlings ståsted var ikke en sønn av Sigurd og Kristin bare en skamplett, men også en trussel mot Magnus fordi det dreide seg om en gutt som var både sønn og dattersønn av konger. Uavhengig av om han var ektefødt kunne dette ha vært nok til å reise en opprørsflokk omkring gutten. Dette kan også ha skjedd en tid før Kristin forlot Erling, men i så fall må det ha etterlatt en bitterhet som var en viktig, om ikke den eneste, årsak til hennes valg. | Det er usikkert om han gifta seg med Kristin Sigurdsdotter før eller etter korsferden, men det synes klart at dette ekteskapet med ei kongsdatter, som [[Inge Krokrygg]] hadde arrangert, var til hjelp for ham. Hun var ved enkelte anledninger direkte involvert i viktige hendelser, som forhandlinger med sitt søskenbarn Valdemar av Danmark. Ekteskapet med Kristin resulterte i ett barn, Magnus. Erling fikk også fire andre sønner med tre forskjellige kvinner. Ei av dem, [[Åsa den lyse]], nevnes som en fastere [[frille]]. Kristin skal på et tidspunkt ha forlatt Erling, og reiste ut av landet med en Grim Rusle. ''Heimskringla'' forteller at de fikk barn sammen i Konstantinopel. Det er uklart når dette skjedde og hva som utløste det. Ifølge sagaene var det en alvorlig hendelse i tida Erling var på korstog. Hun skal ha fått en sønn med sitt søskenbarn Sigurd Munn, noe som på den tida ble regna som blodskam. Erling skal ha fått gutten henretta. Muligens skjedde dette noen år etter, slik at det var dette som førte til at Kristin forlot ham. Fra Erlings ståsted var ikke en sønn av Sigurd og Kristin bare en skamplett, men også en trussel mot Magnus fordi det dreide seg om en gutt som var både sønn og dattersønn av konger. Uavhengig av om han var ektefødt kunne dette ha vært nok til å reise en opprørsflokk omkring gutten. Dette kan også ha skjedd en tid før Kristin forlot Erling, men i så fall må det ha etterlatt en bitterhet som var en viktig, om ikke den eneste, årsak til hennes valg. | ||
Erling Skakke er omtalt i flere sagaer: ''[[Ágrip]]'', ''[[Orkneyinga saga]]'', ''[[Morkinskinna]]'', ''[[Fagrskinna]]'', ''[[Heimskringla]]'' og til sist fra [[1177]] i ''[[Sverres saga]]''. Det fortelles at halvbroren Ogmund var den dominerende av de to så lange han levde. Det er ikke helt klart når | Erling Skakke er omtalt i flere sagaer: ''[[Ágrip]]'', ''[[Orkneyinga saga]]'', ''[[Morkinskinna]]'', ''[[Fagrskinna]]'', ''[[Heimskringla]]'' og til sist fra [[1177]] i ''[[Sverres saga]]''. Det fortelles at halvbroren Ogmund var den dominerende av de to så lange han levde. Det er ikke helt klart når Ogmund døde, men det ser ut til å ha skjedd rett før eller mens Erling var på [[korstog]] i åra [[1153]]–[[1155]]. Det var under bordingen av et skip ved Sardinia at han fikk et hogg i halsen som førte til at han i alle sine år etter holdt hodet på skjeve, derav tilnavnet «Skakke». Etter hjemkomsten hadde han en høyere status i Norge. | ||
Inge Krokrygg tok Erling som en av sine rådgivere, og Erling satt i denne perioden mye i Bergen. Han var en helt sentral person for Inges styre av landet, men kom allikevel i skyggen av [[Gregorius Dagsson]]. ''Heimskringla'' gjør mye ut av konflikten mellom de to, og beskriver dem som to helt ulike personer. Det er en del som tyder på at dette delvis er et litterært virkemiddel, for selv om det er åpenbart at det var en konflikt, og at denne ble spesielt alvorlig etter [[1159]], jobbet de også sammen for å opprette et stormannsvelde med maktsentra i [[Viken]] og på [[Vestlandet]]. Dette lendmannspartiet gikk seirende ut av striden mellom Haraldssønnene; [[Sigurd Munn]] ble drept i [[1155]] og [[Øystein Haraldsson]] i [[1157]]. | Inge Krokrygg tok Erling som en av sine rådgivere, og Erling satt i denne perioden mye i Bergen. Han var en helt sentral person for Inges styre av landet, men kom allikevel i skyggen av [[Gregorius Dagsson]]. ''Heimskringla'' gjør mye ut av konflikten mellom de to, og beskriver dem som to helt ulike personer. Det er en del som tyder på at dette delvis er et litterært virkemiddel, for selv om det er åpenbart at det var en konflikt, og at denne ble spesielt alvorlig etter [[1159]], jobbet de også sammen for å opprette et stormannsvelde med maktsentra i [[Viken]] og på [[Vestlandet]]. Dette lendmannspartiet gikk seirende ut av striden mellom Haraldssønnene; [[Sigurd Munn]] ble drept i [[1155]] og [[Øystein Haraldsson]] i [[1157]]. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Rivaliseringen mellom Erling og Gregorius økte i styrke under striden mot Sigurd Munns sønn [[Håkon Herdebrei]]. Det kom til mindre sammenstøt mellom mennene deres i Bergen sommeren [[1160]], men Inge grep inn og fikk dem forlikt. Alt tyder på at denne rivaliseringen ville ha utviklet seg til en åpen konflikt dersom den hadde fått fortsette. Men i januar [[1161]] falt Gregorius i en trefning med Håkons menn ved [[Konghelle]]. Erling tok føringa over Gregorius' menn, et tegn på at konflikten kan ha blitt blåst noe opp i sagaen. Inges fall førte til at Håkon Herdebrei ble hylla som enekonge på [[Øyrating]], men Erling satte raskt i gang med å samle stormenn om et nytt kongsemne. Hans egen sønn Magnus var, som dattersønn av Sigurd Jorsalfare, et sterkt kongsemne. Han var bare fem år gammel da han i 1161 ble hylla som konge i Bergen. | Rivaliseringen mellom Erling og Gregorius økte i styrke under striden mot Sigurd Munns sønn [[Håkon Herdebrei]]. Det kom til mindre sammenstøt mellom mennene deres i Bergen sommeren [[1160]], men Inge grep inn og fikk dem forlikt. Alt tyder på at denne rivaliseringen ville ha utviklet seg til en åpen konflikt dersom den hadde fått fortsette. Men i januar [[1161]] falt Gregorius i en trefning med Håkons menn ved [[Konghelle]]. Erling tok føringa over Gregorius' menn, et tegn på at konflikten kan ha blitt blåst noe opp i sagaen. Inges fall førte til at Håkon Herdebrei ble hylla som enekonge på [[Øyrating]], men Erling satte raskt i gang med å samle stormenn om et nytt kongsemne. Hans egen sønn Magnus var, som dattersønn av Sigurd Jorsalfare, et sterkt kongsemne. Han var bare fem år gammel da han i 1161 ble hylla som konge i Bergen. | ||
Erling søkte støtte i Danmark. Kong Valdemar var Kristin Sigurdsdotters søskenbarn, og han hadde også ambisjoner om å gjenopprette dansk overherredømme i Viken. Allerede senere i 1161 kom Erling tilbake og overrumplet Håkon Herdebreis flokk i [[slaget ved Sekken]]. Håkon falt i dette slaget. Magnus ble så tatt med til [[Trøndelag]], hvor han ble hylla på Øyrating. Trøndeerne var dog ikke til å stole på, for de hadde støtta Sigurd Munn og Øystein Haraldsson, og var derfor ikke vennlig innstilt overfor Erling og hans sønn. Det ble derfor i deler av Viken og på Vestlandet at Magnus hadde sin sterkeste støtte. Det var lett for opprørsflokker å finne støtte i Trøndelag, på [[Opplandene]] og i sørøstlige deler av landet. Erling slo hardt ned på opprørene, og forlikte seg ikke med noen. En del stormenn ble drept, mens andre ble jaga ut av landet. De som ble jaga kom ofte tilbake med nye flokker. | Erling søkte støtte i Danmark. Kong Valdemar var Kristin Sigurdsdotters søskenbarn, og han hadde også ambisjoner om å gjenopprette dansk overherredømme i Viken. Allerede senere i 1161 kom Erling tilbake og overrumplet Håkon Herdebreis flokk i [[slaget ved Sekken]]. Håkon falt i dette slaget. Magnus ble så tatt med til [[Trøndelag]], hvor han ble hylla på Øyrating. Trøndeerne var dog ikke til å stole på, for de hadde støtta Sigurd Munn og Øystein Haraldsson, og var derfor ikke vennlig innstilt overfor Erling og hans sønn. Det ble derfor i deler av Viken og på Vestlandet at Magnus hadde sin sterkeste støtte. Det var lett for opprørsflokker å finne støtte i Trøndelag, på [[Opplandene]] og i sørøstlige deler av landet. Erling slo hardt ned på opprørene, og forlikte seg ikke med noen. En del stormenn ble drept, mens andre ble jaga ut av landet. De som ble jaga kom ofte tilbake med nye flokker. En av de hardeste stridene var [[slaget på Re (1163)|første slag på Re]] i febru, og begge ble henretta. | ||
Som politiker var Erling dyktig. Han samarbeidet godt med kirken, som kunne styrke sønnens rettsstilling. Han fikk Magnus salvet og kronet i Bergen i [[1163]] eller [[1164]]. Dette var den første kongevigselen i Norden, og Erling skal ha sikret den ved å innvilge [[Øystein Erlendsson]] full sølvkurs på bøter til [[Nidaros bispedømme|erkebispedømmet]]. Dette var omkring det dobbelte av myntens faktiske kjøpekraft. Kongen satt nå i sitt embete på Guds nåde. Erling og erkebiskop Øystein regnes sin to helt sentrale personer for utviklinga av [[høymiddelalderen]]s kirke og stat. En tronfølgelov utstedt omtrent samtidig med salvingen fastslo at Magnus var Norges lovlige konge, og at Norge skulle ha et enekongedømme<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=112&s=n&str=erling RN 1, nr. 111]]</ref>. Magnus utstedte på et tidspunkt etter kroningen et privilegiebrev til kirken, der han overga sitt rike til Gud og [[Olav den hellige|St. Olav]], og lovte å styre det som Olavs lenstaker. Kronen ble ofra på alteret i [[Kristkirken (Nidaros)|Kristkirken]] i Nidaros for å besegle båndet mellom konge og kirke. | Som politiker var Erling dyktig. Han samarbeidet godt med kirken, som kunne styrke sønnens rettsstilling. Han fikk Magnus salvet og kronet i Bergen i [[1163]] eller [[1164]]. Dette var den første kongevigselen i Norden, og Erling skal ha sikret den ved å innvilge [[Øystein Erlendsson]] full sølvkurs på bøter til [[Nidaros bispedømme|erkebispedømmet]]. Dette var omkring det dobbelte av myntens faktiske kjøpekraft. Kongen satt nå i sitt embete på Guds nåde. Erling og erkebiskop Øystein regnes sin to helt sentrale personer for utviklinga av [[høymiddelalderen]]s kirke og stat. En tronfølgelov utstedt omtrent samtidig med salvingen fastslo at Magnus var Norges lovlige konge, og at Norge skulle ha et enekongedømme<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=112&s=n&str=erling RN 1, nr. 111]]</ref>. Magnus utstedte på et tidspunkt etter kroningen et privilegiebrev til kirken, der han overga sitt rike til Gud og [[Olav den hellige|St. Olav]], og lovte å styre det som Olavs lenstaker. Kronen ble ofra på alteret i [[Kristkirken (Nidaros)|Kristkirken]] i Nidaros for å besegle båndet mellom konge og kirke. | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
* ''[[Regesta Norvegica]]'' (RN), se referanser | * ''[[Regesta Norvegica]]'' (RN), se referanser | ||
[[ | [[Kategori:Jarler]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Etne kommune]] | ||
[[Kategori:Borgerkrigstida]] | |||
[[Kategori:Dødsfall på 1100-tallet]] | |||
{{bm}} | |||
{{DEFAULTSORT:Erling Skakke}} | |||