323 355
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Rivaliseringen mellom Erling og Gregorius økte i styrke under striden mot Sigurd Munns sønn [[Håkon Herdebrei]]. Det kom til mindre sammenstøt mellom mennene deres i Bergen sommeren [[1160]], men Inge grep inn og fikk dem forlikt. Alt tyder på at denne rivaliseringen ville ha utviklet seg til en åpen konflikt dersom den hadde fått fortsette. Men i januar [[1161]] falt Gregorius i en trefning med Håkons menn ved [[Konghelle]]. Erling tok føringa over Gregorius' menn, et tegn på at konflikten kan ha blitt blåst noe opp i sagaen. Inges fall førte til at Håkon Herdebrei ble hylla som enekonge på [[Øyrating]], men Erling satte raskt i gang med å samle stormenn om et nytt kongsemne. Hans egen sønn Magnus var, som dattersønn av Sigurd Jorsalfare, et sterkt kongsemne. Han var bare fem år gammel da han i 1161 ble hylla som konge i Bergen. | Rivaliseringen mellom Erling og Gregorius økte i styrke under striden mot Sigurd Munns sønn [[Håkon Herdebrei]]. Det kom til mindre sammenstøt mellom mennene deres i Bergen sommeren [[1160]], men Inge grep inn og fikk dem forlikt. Alt tyder på at denne rivaliseringen ville ha utviklet seg til en åpen konflikt dersom den hadde fått fortsette. Men i januar [[1161]] falt Gregorius i en trefning med Håkons menn ved [[Konghelle]]. Erling tok føringa over Gregorius' menn, et tegn på at konflikten kan ha blitt blåst noe opp i sagaen. Inges fall førte til at Håkon Herdebrei ble hylla som enekonge på [[Øyrating]], men Erling satte raskt i gang med å samle stormenn om et nytt kongsemne. Hans egen sønn Magnus var, som dattersønn av Sigurd Jorsalfare, et sterkt kongsemne. Han var bare fem år gammel da han i 1161 ble hylla som konge i Bergen. | ||
Erling søkte støtte i Danmark. Kong Valdemar var Kristin Sigurdsdotters søskenbarn, og han hadde også ambisjoner om å gjenopprette dansk overherredømme i Viken. Allerede senere i 1161 kom Erling tilbake og overrumplet Håkon Herdebreis flokk i [[slaget ved Sekken]]. Håkon falt i dette slaget. Magnus ble så tatt med til [[Trøndelag]], hvor han ble hylla på Øyrating. Trøndeerne var dog ikke til å stole på, for de hadde støtta Sigurd Munn og Øystein Haraldsson, og var derfor ikke vennlig innstilt overfor Erling og hans sønn. Det ble derfor i deler av Viken og på Vestlandet at Magnus hadde sin sterkeste støtte. Det var lett for opprørsflokker å finne støtte i Trøndelag, på [[Opplandene]] og i sørøstlige deler av landet. Erling slo hardt ned på opprørene, og forlikte seg ikke med noen. En del stormenn ble drept, mens andre ble jaga ut av landet. De som ble jaga kom ofte tilbake med nye flokker. | Erling søkte støtte i Danmark. Kong Valdemar var Kristin Sigurdsdotters søskenbarn, og han hadde også ambisjoner om å gjenopprette dansk overherredømme i Viken. Allerede senere i 1161 kom Erling tilbake og overrumplet Håkon Herdebreis flokk i [[slaget ved Sekken]]. Håkon falt i dette slaget. Magnus ble så tatt med til [[Trøndelag]], hvor han ble hylla på Øyrating. Trøndeerne var dog ikke til å stole på, for de hadde støtta Sigurd Munn og Øystein Haraldsson, og var derfor ikke vennlig innstilt overfor Erling og hans sønn. Det ble derfor i deler av Viken og på Vestlandet at Magnus hadde sin sterkeste støtte. Det var lett for opprørsflokker å finne støtte i Trøndelag, på [[Opplandene]] og i sørøstlige deler av landet. Erling slo hardt ned på opprørene, og forlikte seg ikke med noen. En del stormenn ble drept, mens andre ble jaga ut av landet. De som ble jaga kom ofte tilbake med nye flokker. En av de hardeste stridene var [[slaget på Re (1163)|første slag på Re]] i febru, og begge ble henretta. | ||
Som politiker var Erling dyktig. Han samarbeidet godt med kirken, som kunne styrke sønnens rettsstilling. Han fikk Magnus salvet og kronet i Bergen i [[1163]] eller [[1164]]. Dette var den første kongevigselen i Norden, og Erling skal ha sikret den ved å innvilge [[Øystein Erlendsson]] full sølvkurs på bøter til [[Nidaros bispedømme|erkebispedømmet]]. Dette var omkring det dobbelte av myntens faktiske kjøpekraft. Kongen satt nå i sitt embete på Guds nåde. Erling og erkebiskop Øystein regnes sin to helt sentrale personer for utviklinga av [[høymiddelalderen]]s kirke og stat. En tronfølgelov utstedt omtrent samtidig med salvingen fastslo at Magnus var Norges lovlige konge, og at Norge skulle ha et enekongedømme<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=112&s=n&str=erling RN 1, nr. 111]]</ref>. Magnus utstedte på et tidspunkt etter kroningen et privilegiebrev til kirken, der han overga sitt rike til Gud og [[Olav den hellige|St. Olav]], og lovte å styre det som Olavs lenstaker. Kronen ble ofra på alteret i [[Kristkirken (Nidaros)|Kristkirken]] i Nidaros for å besegle båndet mellom konge og kirke. | Som politiker var Erling dyktig. Han samarbeidet godt med kirken, som kunne styrke sønnens rettsstilling. Han fikk Magnus salvet og kronet i Bergen i [[1163]] eller [[1164]]. Dette var den første kongevigselen i Norden, og Erling skal ha sikret den ved å innvilge [[Øystein Erlendsson]] full sølvkurs på bøter til [[Nidaros bispedømme|erkebispedømmet]]. Dette var omkring det dobbelte av myntens faktiske kjøpekraft. Kongen satt nå i sitt embete på Guds nåde. Erling og erkebiskop Øystein regnes sin to helt sentrale personer for utviklinga av [[høymiddelalderen]]s kirke og stat. En tronfølgelov utstedt omtrent samtidig med salvingen fastslo at Magnus var Norges lovlige konge, og at Norge skulle ha et enekongedømme<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=112&s=n&str=erling RN 1, nr. 111]]</ref>. Magnus utstedte på et tidspunkt etter kroningen et privilegiebrev til kirken, der han overga sitt rike til Gud og [[Olav den hellige|St. Olav]], og lovte å styre det som Olavs lenstaker. Kronen ble ofra på alteret i [[Kristkirken (Nidaros)|Kristkirken]] i Nidaros for å besegle båndet mellom konge og kirke. | ||