Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 372
redigeringer
setter inn portrett
({{bm}}) |
(setter inn portrett) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Erling Viksjø arkitekt.jpg|Erling Viksjø.|Faksimile fra omtale av i Dagbladet 17. mars 1965.}} | |||
{{thumb|Regjeringskvartalet Høyblokka 1958-1959 DEX T 4437 008.jpg|Høyblokka kort tid etter at den sto ferdig i 1958.|Teigens Fotoatelier (1958–1959)}} | {{thumb|Regjeringskvartalet Høyblokka 1958-1959 DEX T 4437 008.jpg|Høyblokka kort tid etter at den sto ferdig i 1958.|Teigens Fotoatelier (1958–1959)}} | ||
{{thumb|Bakkehaugen kirke i Oslo.jpg|Bakkehaugen kirke fra 1959 er oppført i samme betongteknikk som Høyblokka, men får et helt annet uttrykk. Viksjø vant [[Betongtavlen]] 1961 for kirken.|David Castor (2006)}} | {{thumb|Bakkehaugen kirke i Oslo.jpg|Bakkehaugen kirke fra 1959 er oppført i samme betongteknikk som Høyblokka, men får et helt annet uttrykk. Viksjø vant [[Betongtavlen]] 1961 for kirken.|David Castor (2006)}} | ||
| Linje 13: | Linje 14: | ||
Tidlig i sin karriere la Viksjø ned arbeid i å finne en byggemetode der man ikke trengte å overflatebehandle betong. Han samarbeida med sivilingeniør [[Sverre Jystad]] om dette, og de tok i 1955 sammen ut internasjonal patent på ''Naturbetong'', en metode hvor man sandblåser betong tilsatt elvegrus. Dette gir en holdbar og pen overflate, og ved justering av graden av sandblåsing kan må få fram kontraster i overflaten. Metoden tillater også integrering av utsmykningen i bygningen, ettersom man kan bruke sandblåsing til å skape kunst. [[Carl Nesjar]] er særlig kjent for å bruke denne metoden. | Tidlig i sin karriere la Viksjø ned arbeid i å finne en byggemetode der man ikke trengte å overflatebehandle betong. Han samarbeida med sivilingeniør [[Sverre Jystad]] om dette, og de tok i 1955 sammen ut internasjonal patent på ''Naturbetong'', en metode hvor man sandblåser betong tilsatt elvegrus. Dette gir en holdbar og pen overflate, og ved justering av graden av sandblåsing kan må få fram kontraster i overflaten. Metoden tillater også integrering av utsmykningen i bygningen, ettersom man kan bruke sandblåsing til å skape kunst. [[Carl Nesjar]] er særlig kjent for å bruke denne metoden. | ||
Det første store oppdraget Viksjø fikk i egen praksis var Regjeringskvartalet. Dette var en omstridt prosess, som starta med riving av [[Empirekvartalet]]. I forkant av dette kom den første store rivningsdebatten i etterkrigstida. Viksjø ble upopulær blant mange, fordi han gjennomførte flere svært upopulære grep. Ved siden av Empirekvartalet kan man nevne lokket over [[Arne Garborgs plass]], som ble lagt for å kunne oppføre Y-blokka. En detalj som sjelden har kommet fram er at Viksjø under debatten tegna et forslag som lot de eldre bygningene i kvartalet stå; dette ble forkasta av byggekomitéen. Han var altså ikke Empirekvartalets største fiende. Når det gjelder Arne Garborgs plass hadde han derimot hovedansvaret for at det ble lagt lokk over plassen. Han skrev at han mente at Deichmanske og [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] representerte et stilmessig brudd i forhold til hverandre på en måte som «skjærer i øynene»<ref>Sitert i Rolness, 2013.</ref>. | Det første store oppdraget Viksjø fikk i egen praksis var Regjeringskvartalet. Dette var en omstridt prosess, som starta med riving av [[Empirekvartalet]]. I forkant av dette kom den første store rivningsdebatten i etterkrigstida. Viksjø ble upopulær blant mange, fordi han gjennomførte flere svært upopulære grep. | ||
Ved siden av Empirekvartalet kan man nevne lokket over [[Arne Garborgs plass]], som ble lagt for å kunne oppføre Y-blokka. En detalj som sjelden har kommet fram er at Viksjø under debatten tegna et forslag som lot de eldre bygningene i kvartalet stå; dette ble forkasta av byggekomitéen. Han var altså ikke Empirekvartalets største fiende. Når det gjelder Arne Garborgs plass hadde han derimot hovedansvaret for at det ble lagt lokk over plassen. Han skrev at han mente at Deichmanske og [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] representerte et stilmessig brudd i forhold til hverandre på en måte som «skjærer i øynene»<ref>Sitert i Rolness, 2013.</ref>. | |||
I 1957 sto han bak [[Kanalbrua (Tønsberg)|Kanalbrua]] i [[Tønsberg]] som ble fredet av [[Riksantikvaren]] i 2008. | I 1957 sto han bak [[Kanalbrua (Tønsberg)|Kanalbrua]] i [[Tønsberg]] som ble fredet av [[Riksantikvaren]] i 2008. | ||
| Linje 21: | Linje 24: | ||
Et annet bygg som er spesielt er Norsk Hydros hovedkvarter i [[Bygdøy allé]], som sto ferdig i 1963. Dette var en av svært få bygninger Viksjø fikk fullføre helt etter sin egen plan; de fleste andre ble endra for å tilfredsstille andres krav til bygningen. | Et annet bygg som er spesielt er Norsk Hydros hovedkvarter i [[Bygdøy allé]], som sto ferdig i 1963. Dette var en av svært få bygninger Viksjø fikk fullføre helt etter sin egen plan; de fleste andre ble endra for å tilfredsstille andres krav til bygningen. | ||
Erling Viksjø døde brått og uventa den 2. desember 1971. Han var ved sin død aktivt inne i flere store prosjekter, som til dels ble videreført av sønnen og firmaet Viksjø arkitekter. | Erling Viksjø døde brått og uventa den 2. desember 1971. Han var ved sin død aktivt inne i flere store prosjekter, som til dels ble videreført av sønnen og firmaet Viksjø arkitekter. | ||
Viksjø er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. | |||
==Galleri== | ==Galleri== | ||