Skribenter
53 258
redigeringer
m (→Kilde) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| | {{thumb høyre|Tegning Ervik-gården 1800.jpg|En tegning av Ervikgården fra 1800|Original hos Giæver, Hamnes i Lyngen.}} | ||
Ervikbygda ligger innerst i Vågsfjorden. Frem til [[1832]] var Ervik én gård som var en av de største i [[ | {{thumb høyre|Ervik gård.jpg|Ervik gård|[[Gunnar Reppen]] 2008.}} | ||
Ervikbygda ligger innerst i Vågsfjorden; ei jordbruksbygd i [[Harstad kommune]] i [[Troms]], rundt fem kilometer fra Harstad sentrum, som ligger langs den sørvestre enden av Bergsvågen og strekker seg oppover dalen mot Møkkeland. Fv1 og Fv867 går gjennom bygda. | |||
Frem til [[1832]] var Ervik én gård som var en av de største i det som fra 1836 ble [[Trondenes kommune]]. Gården hadde felles grense med [[Røkenes i Harstad|Røkenes]] i nord, Høgda og Sjurdalen i vest, ytre og indre Gåre i [[Kvæfjord kommune|Kvæfjord]] i sør og Kilhus (Kjellhus), Bergseng, Berg og [[Vika (Harstad)|Vika]] i sør og øst. | |||
Innenfor dette store området har det senere utviklet seg fem selvstendige matrikkelgårder: Ervik, Gamnes, Undlandet, Møkkeland og Kaltdalen, foruten Sollia, som må regnes som egen gård. | Innenfor dette store området har det senere utviklet seg fem selvstendige matrikkelgårder: Ervik, Gamnes, Undlandet, Møkkeland og Kaltdalen, foruten Sollia, som må regnes som egen gård. | ||
== Jens Holmboe == | |||
Ervik har fra gammel av vært setegård for fogden. Den mest kjente av disse er [[Jens Holmboe (1752-1804)|Jens Holmboe]]. Rundt om på gården grodde det etter hvert opp mange husmannsplasser som senere ble egne bruk. I 1832 ble gården delt opp i fire parter og fikk navnene: Ervik, Gamnes, Almenningen og Undlandet. Den parten som beholdt navnet Ervik, utgjorde ca. 40 % av den opprinnelige delen. Den nye gården fikk også et stort utmarksområde på Kvæfjordeidet. Ervik ble også tillagt alle husmannsplassene i Kaltdalen og på Halvorsmoa (til daglig kalt «Moa»). Disse ble selveierbruk etter [[1860]]. Brukene i Sollia og og flere skogsteiger på Kvæfjordeidet er også solgt fra. Det samme gjelder andre bruk i bygdas utmarksområder. | Ervik har fra gammel av vært setegård for fogden. Den mest kjente av disse er [[Jens Holmboe (1752-1804)|Jens Holmboe]]. Rundt om på gården grodde det etter hvert opp mange husmannsplasser som senere ble egne bruk. I 1832 ble gården delt opp i fire parter og fikk navnene: Ervik, Gamnes, Almenningen og Undlandet. Den parten som beholdt navnet Ervik, utgjorde ca. 40 % av den opprinnelige delen. Den nye gården fikk også et stort utmarksområde på Kvæfjordeidet. Ervik ble også tillagt alle husmannsplassene i Kaltdalen og på Halvorsmoa (til daglig kalt «Moa»). Disse ble selveierbruk etter [[1860]]. Brukene i Sollia og og flere skogsteiger på Kvæfjordeidet er også solgt fra. Det samme gjelder andre bruk i bygdas utmarksområder. | ||
== Auksjon == | |||
Da Holmboe døde i [[1804]] ble gården utbudt på auksjon i [[1806]]. Dette ble administrert av [[sorenskriver]]en som den gang satt på [[Storsteinnes]] i det som langt seinere ble [[Balsfjord kommune]]: | |||
"'''Herved bekiendtgiøres: At Torsdagen den 12 te Juni indeværende aar, 1806, bliver paa Gaarden Ærvigen i Trondenes Sogn, Senniens Fogderi, under Finmarkens Amt, om Formiddagen Kl. 10 Slet, ved offentlig Auktion, første Gang opraabt bemeldte Gaard Ærvigen, Matr. No. 3 med paastaaende husebygninger og tilliggende herligheder, der, med underliggende 9 Huusmandsplasser, tilsammen skylder 3 Vog Fiskes Landskyld med Børel og er Sterbboet efter afgangne Missionskasserer Jens Holmboe tilhørende.''' | |||
'''Anden Gang, bliver denne Gaard til Auktion opraabt, paa samme Sted, Løverdagen den 21 de samme Maaned , om Eftermiddagen Kl. 2 ; og tredie og sidste Gang, den 23 de dite, Formiddagen Klokken 10, da den Høistbydende nyder Tilslag paa Vedkommndes nærmere Approbation.''' | |||
'''Paa Gaarden, som er beliggende i en av de behageligste Egne her i Landet udsaaes almindelig 15 til 20 tønder, og efter saadan Udsæd avles, i middelmaadigt aar, 70 til 80 Tønder Korn; den kan (uberegnet Huusmandspladsene) føde 50 til 60 klavebundne Kreature, omtrent 100 Smaafe og 7 til 8 Heste; har tilstrækkelig Brendeskov, et godt Møllebrug, og er bebygget med smukke og vel-indrettede Vaanings, Lade og Søehuse, som for det meste er i god Stand, samt ligger i øvrigt beqvemt til Fiskeriers Drivt.''' | |||
'''Thi vilde Lysthavende til benævnte Tider og Sted, behagentlig sig indfinde, da Konditionerne, hvorpaa Autionen fremmes, paa Auktionsstedet, Ærvigen, skal blive bekiendtgiort.''' | |||
'''Storsteennesset, den 31 te Januar 1806''' | |||
'''J.H. Aas''' | |||
'''Sorenskriver'''" | |||
Sør for bygda ligger Møkkelandsvannet med Ervikelva som utløp. | Sør for bygda ligger Møkkelandsvannet med Ervikelva som utløp. | ||
Linje 11: | Linje 32: | ||
==Kilde== | ==Kilde== | ||
*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok.'' | *[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok.'' | ||
*''Trondhjems Borgerlige skoles allene priviligerede Adressecontoirs Efterretninger''. No. 34 1806. Tirsdagen den 29. April. | |||
{{DEFAULTSORT:Ervik (gård i Harstad)}} | {{DEFAULTSORT:Ervik (gård i Harstad)}} | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]] | [[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]] | ||
[[Kategori:Ervik (Harstad)]] | |||
{{bm}} |