Espeland fangeleir: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Espeland fangeleir]]''', egentlig '' Espeland Polizeihäftlingslager'' var en tysk fangeleir for politiske fanger som var i bruk fra januar 1943 og til 9. mai 1945. Den ble deretter benyttet som landsvikfengsel, og senere som fengsel for tyskere med langtidsdommer. I 1952 ble den overlevert til [[Sivilforsvaret]] som brukte til til kurs- og øvingsformål fra 1997. Siden 2000 blir den brukt til museums- og dokumentasjonsformål.
'''[[Espeland fangeleir]]''', egentlig '' Espeland Polizeihäftlingslager'' var en tysk fangeleir for politiske fanger som var i bruk fra januar 1943 til 9. mai 1945. Den lå på [[Espeland (Bergen)|Espeland]], litt før øst for [[Bergen]]. Etter [[andre verdenskrig|krigen]] ble den benyttet som landsvikfengsel, og senere som fengsel for tyskere med langtidsdommer. I 1952 ble den overlevert til [[Sivilforsvaret]] som brukte til kurs- og øvingsformål fra 1997. Siden 2000 blir den brukt til museums- og dokumentasjonsformål.


== Tysk fangeleir ==
== Tysk fangeleir ==
Linje 27: Linje 27:
Etter [[Frigjøringen 1945|frigjøringen i 1945]] ble de gjenværende 209 fangene løslatt og den ble umiddelbart tatt i bruk til internering av mistenkte landssvikere, og minst 400 norske menn og 87 kvinner ble satt inn i leiren som ble omdøpt til '''Espeland tvangsarbeidsleir'''. Den var et landsvikfengsel til 1948.
Etter [[Frigjøringen 1945|frigjøringen i 1945]] ble de gjenværende 209 fangene løslatt og den ble umiddelbart tatt i bruk til internering av mistenkte landssvikere, og minst 400 norske menn og 87 kvinner ble satt inn i leiren som ble omdøpt til '''Espeland tvangsarbeidsleir'''. Den var et landsvikfengsel til 1948.


=== Fengsel for lrigsforbrytere 1948-1952 ===
=== Fengsel for krigsforbrytere 1948-1952 ===
Etter at fengselet var tømt for norske landsviksdømte, ble de 60 gjenværende tyskerne og østerrikere som var dømt for krigsforbrytelser ig sonte ulike steder i landet, overført til Espeland. Syv av disse hadde opprinnelig fått dødsdom, men fikk etter anke redusert straffen til 20 års tvangsarbeid. Blant disse var den tidligere [[Gestapo]]-sjefen for [[Wilhelm Wagner]].
Etter at fengselet var tømt for norske landsviksdømte, ble de 60 gjenværende tyskerne og østerrikere som var dømt for krigsforbrytelser og sonte ulike steder i landet, overført til Espeland. Syv av disse hadde opprinnelig fått dødsdom, men fikk etter anke redusert straffen til 20 års [[tvangsarbeid]]. Blant disse var den tidligere [[Gestapo]]-sjefen for [[Wilhelm Wagner]].


Blant de tyske og østerrikske krigsforbryterne var også kommandanten i [[Grini fangeleir]], [[SS-Hauptsturmführer]] [[Alfred Zeidler]], SS-Hauptsturmführer [[Rudolf Kerner]], sjef for Sipo i Kristiansand, [[SS-Hauptscharführer]] [[Johann Arndt]] og andre Gestapo, Sipo og SD-folk fra Veiten i Bergen, [[Statsarkivet i Kristiansand]] og [[Misjonshotellet (Trondheim)|Misjonshotellet]] i Trondheim. De bodde i en brakke som tidligere hadde hatt enkeltceller, men som i 1945 var bygget om til å ha fire- og seksmannsrom.
Blant de tyske og østerrikske krigsforbryterne var også kommandanten i [[Grini fangeleir]], [[SS-Hauptsturmführer]] [[Alfred Zeidler]] og hans nestkommanderende [[SS-Untersturmführer]] [[Julius Denzer]], SS-Hauptsturmführer [[Rudolf Kerner]], sjef for Sipo i Kristiansand, [[SS-Hauptscharführer]] [[Johann Arndt]] og andre Gestapo, Sipo og SD-folk fra Veiten i Bergen, [[Statsarkivet i Kristiansand]] og [[Misjonshotellet (Trondheim)|Misjonshotellet]] i Trondheim. De bodde i en brakke som tidligere hadde hatt enkeltceller, men som i 1945 var bygget om til å ha fire- og seksmannsrom.


Leiren ble brukt til dette formålet fram til slutten av 1951, da det etter en runde med benådninger bare var syv tyske statsborgere igjen som sonte straffer. Disse ble overført til [[Kongsvinger fengsel|Kongsvinger tvangsarbeidsleir]] og [[Bjørkelangen leir|Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] og Espeland ble avviklet som fengsel i 1952.
Leiren ble brukt til dette formålet fram til slutten av 1951, da det etter en runde med benådninger bare var syv tyske statsborgere igjen som sonte straffer. Disse ble overført til [[Kongsvinger fengsel|Kongsvinger tvangsarbeidsleir]] og [[Bjørkelangen leir|Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] og Espeland ble avviklet som fengsel i 1952.


== Etterbruk ==
== Etterbruk ==
Leiren ble  21. april 1952 overlevert til [[Sivilforsvaret]] som brukte anlegget til kurs- og øvingsformål. 1950-tallet ble bygningsmassen ble endret og utvidet med garasjer, slangetårn, lager og undervisningsbygg, med mer og den er idag på drøyt 5000 m² bygningsflate.  
Leiren ble  21. april 1952 overlevert til [[Sivilforsvaret]] som brukte anlegget til kurs- og øvingsformål. 1950-tallet ble bygningsmassen ble endret og utvidet med garasjer, slangetårn, lager og undervisningsbygg, med mer og den er idag på drøyt 5000 m² bygningsflate.  


Sivilforsvarets virksomhet oppførte i 1997, og fra 2000 har stiftelsen Espeland fangeleir drevet museums- og dokumentasjonsarbeid på stedet. Stiftelsen overtok leiren vederlagsfritt fra staten 30. januar 2015.  
Sivilforsvarets virksomhet oppførte i 1997, og fra 2000 har stiftelsen Espeland fangeleir drevet museums- og dokumentasjonsarbeid på stedet. Stiftelsen overtok leiren vederlagsfritt fra staten 30. januar 2015.  


Til tross for ombyggingene på 1950-tallet er anlegget på Espeland er et av landets mest intakte leirområdene fra andre verdenskrig, og den har derfor å ha unik krigshistorisk symbolverdi.
Til tross for ombyggingene på 1950-tallet er anlegget på Espeland er et av landets mest intakte fangeleirområdene fra andre verdenskrig, og den har derfor å ha unik krigshistorisk symbolverdi.


Anlegget ble forskriftsfredet 18. november 2014. Blant det fredede anlegget er også inntaksdemningen for vannforsyningen i elven og pumpestasjonen med vanntank, begge bygget i 1943.
Anlegget ble forskriftsfredet 18. november 2014. Blant det fredede anlegget er også inntaksdemningen for vannforsyningen i elven og pumpestasjonen med vanntank, begge bygget i 1943.


== Kilder ==
== Kilder ==
* [https://snl.no/Espeland_fangeleir Espeland fangeleir] i ''[[Store norske leksikon]]''
* Hatlehol, Gunnar D.: [https://snl.no/Espeland_fangeleir Espeland fangeleir] i ''[[Store norske leksikon]]''
* {{kulturminne|174914}}
* {{kulturminne|174914}}
* [https://www.espeland-fangeleir.no/default-css.asp? Stiftelsen Espeland fangeleir]
* [https://www.espeland-fangeleir.no/default-css.asp? Stiftelsen Espeland fangeleir]
* [https://www.krigsmuseene.no/espeland-fangeleir/ Espeland fangeleir] hos Krigsmuseene i Bergen og omland
* [https://www.krigsmuseene.no/espeland-fangeleir/ Espeland fangeleir] hos Krigsmuseene i Bergen og omland
* [http://www.dabinfo.no/lokal/esp_leir.html Espeland fangeleir], dab info
* [http://www.dabinfo.no/lokal/esp_leir.html Espeland fangeleir], dab info
* [https://www.ba.no/krigsminnet-trenger-mer-penger-til-vedlikehold-men-stotten-blir-kuttet/s/5-8-1557706?key=2021-03-04T09%3A06%3A08.000Z%2Fretriever%2Fa6a8616199d4c655fcce2e9c5f6b14953cd2155a Krigsminnet trenger mer penger til vedlikehold, men støtten blir kuttet], Bergensavisa, 25. februar 2021


{{Artikkelkoord|60.3757|N|5.4762|Ø}}
{{Artikkelkoord|60.3757|N|5.4762|Ø}}
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer