323 355
redigeringer
m
Teksterstatting – «\* {{Kartverket\|([0-9]*)}}» til «»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «\* {{Kartverket\|([0-9]*)}}» til «») |
||
| (66 mellomliggende versjoner av 11 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Etterstad 1909.jpg|Gården [[Etterstad (gård i Oslo)|Etterstad]] i 1909. Bebyggelsen lå ved dagens bussterminal nedenfor [[Helsfyr stasjon|T-banestasjonen på Helsfyr]].|Digitalt Museum/Oslo Museum}} | |||
[[ | '''[[Etterstad (strøk)|Etterstad]]''' er et strøk i [[Oslo]], beliggende mellom [[Alnaelva]] og Strømsveien, nord for [[Vålerenga]] og sør for [[Bryn]]/[[Brynseng]]. Området består i hovedsak av blokkbebyggelse, men har også [[Etterstad videregående skole|videregående skole]] og noen mindre bedrifter, inkludert dagligvareforretninger og storkiosk. Etterstad ble innlemmet i Oslo i [[1946]], to år før sammenslåingen av [[Aker herred|Aker]] og Oslo. Strøket, som i hovedsak er utbygd etter andre verdenskrig, er bygd på gården Etterstads grunn. På Etterstadsletta har det også vært eksersisplass og travbane, og i 1910 fant de første flygningene i Norge sted her.</onlyinclude> | ||
[[Etterstad]] er et strøk i [[Oslo]], beliggende mellom [[Alnaelva]] og Strømsveien, nord for [[Vålerenga]]. Etterstad ble innlemmet i Oslo i [[1946]], to år før sammenslåingen av [[Aker]] og Oslo. | |||
==Gården== | |||
Gården [[Etterstad (gård i Oslo)|Etterstad]] (gnr. 136) lå nærmere dagens [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]], omtrent ved busstasjonen ved siden av [[Helsfyr stasjon|T-banestasjonen]]. Gårdsnavnet stammer fra [[norrønt]] og er en sammensetning av mannsnavnet ''Eitill'' og ''stad''. Gården er nevnt helt siden [[middelalderen]] i en fortegnelse fra [[1396]] over biskopens jordegods. Gården forble i [[Oslo bispedømme|Oslo-biskopens]] eie også etter [[reformasjonen]], men ble i [[1795]] overdratt til [[Christiania]] som ekserserplass mot at bykassa betalte en årlig avgift til biskopen. Bakgrunnen for dette var at byen som garnisonsby var forplikta til å skaffe og betale for innkvartering og ekserserplass. | |||
Området er ei svakt skrånende slette, derav navnet [[Etterstadsletta]]. Denne har gjennom historien blitt knytta til mange kjente begivenheter. Sletta ble blant annet benytta som ekserserplass i åra [[1795]]-[[1881]] | == Militært område og travbane == | ||
{{thumb|Program Etterstad travløp 1922.jpg|Program for «Kristiania Travklubs høstkjøring», søndag 1. oktober 1922.|Etterstad Vel}} | |||
Området er ei svakt skrånende slette, derav navnet [[Etterstadsletta (Oslo)|Etterstadsletta]]. Denne har gjennom historien blitt knytta til mange kjente begivenheter. Sletta ble blant annet benytta som ekserserplass i åra [[1795]]-[[1881]], etter å ha ligget på [[Kampen (strøk)|Kampen]] siden 1764, der hvor [[Kampen skole (Oslo)|Kampen skole]] ligger i dag. | |||
Etterstadsletta ble også brukt som travbane fram til [[ | Kong [[Karl III Johan|Karl Johan]] beordret her i [[1821]] en større militærøvelse med rundt 6000 soldater som en politisk maktmarkering retta mot [[Stortinget]]. | ||
Etterstadsletta ble også brukt som [[Etterstadsletta (retterstedet)|rettersted]] og byens siste henrettelser ble foretatt her [[19. april]] [[1864]] da rovmorderne [[Friedrich Wilhelm Priess]] og [[Knud Fredrik Christian Simonsen]] ble [[dødsstraff|henretta]] ved [[halshugging]] av [[skarpretter]]en [[Samson Isberg]]. Over 5000 mennesker skal ha vært til stede. | |||
Etterstadsletta ble også brukt som travbane fram til [[Bjerkebanen]] ble bygd i [[1928]]. | |||
== De første flygningene i Norge: Carl Cederström == | == De første flygningene i Norge: Carl Cederström == | ||
{{thumb|Cederstrøms fly 1910 OB.X0393.jpg|Baron Cederströms fly i lufta over Etterstadsletta 14. oktober 1910.|[[Anders Beer Wilse]]|1910}} | |||
Fra 14. til 23. oktober [[1910]] holdt den svenske flypioneren og [[adel]]smannen, [[friherre]] [[Carl Cederström]] oppvisning her. Dette var [[Den første flygningen i Norge|de aller første flygningene i Norge]] med såkalt «aeroplan». Den 14. fløy han en rundtur over [[Hovedøya]] med start og sluttpunkt på Etterstad. Hele flyturen tok ca. 20 minutter og ble bivånt av et stort og entusiastisk publikum. Cederström uttalte selv: «Norrmännens entusiasm hotade övergå til vansinne. De revo kläderna av min kropp för att ha dem til åminnelsesbitar». Cederström hadde den ene vellykkede oppvisningen etter den andre, men på avslutningsdagen den 23. oktober gikk det galt. Flypioneren mista herredømmet over flyet da det skulle ta av, og [[Nordstjernan]] skar ut til høyre mot folkemassen. To personer ble skadet, og flyet fikk ødelagt mange vitale deler. På grunn av manglende flykompetanse i Norge måtte Nordstjernan sendes til [[Frankrike]] for reparasjon. | |||
I årene fra 1910 og fram til utbruddet av [[første verdenskrig]] i 1914 var det også ballongferder med L/B «Norge» i regi av [[Norsk Luftseiladsforening]] fra sletta på Etterstad. | |||
== Andre verdenskrig == | |||
{{utdypende artikkel|Etterstadleiren}} | |||
{{thumb|Etterstadleiren.jpg|[[Etterstadleiren]], ''Lager Etterstad'' på Etterstad, opprettet i 1942, fraflyttet i 1945, var for den tyske forsyningsbataljonen ''Nachschub-Batallion'' tilhørende [[Wehrmacht]], i tilknytning til hadde [[Schutzstaffel|SS-Totenkopf-Verbände]] en krigsfangeleir for russiske krigsfanger, som var en underleir av [[Stalag 303]] på [[Jørstadmoen]].|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1949}} | |||
Under [[andre verdenskrig]] var det fra 1942<ref name=RA>[https://kulturminnesok.no/minne?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/215078 Lager Etterstad], [[Riksantikvaren]]</ref> en brakkeleir, ''Lager Etterstad'' for den tyske forsyningsbataljonen ''Nachschub-Batallion'' tilhørende [[Wehrmacht]] nordøst på Etterstad,<ref name="byleksikon">{{Kilde bok|redaktør=Knut Are Tvedt|tittel=[[Oslo byleksikon]]|utgivelsesår=2010|forlag=Kunnskapsforlaget|utgivelsessted=Oslo|utgave=Femte|isbn=978-82-5732-1760-7|kapittel=Etterstad|side=158-159}}</ref> og tysk [[Krigsfangeleire|fangeleir]] drevet av [[Schutzstaffel|SS-Totenkopf-Verbände]] for russiske krigsfanger,<ref>{{Kilde artikkel | |||
|forfatter=Ingeborg Margrete Andersen | |||
|tittel= Min nabo heter nød. Russerleiren på Etterstad under andre verdenskrig | |||
|utgiver= Oslo Bymuseum | |||
|url= https://www.nb.no/nbsok/nb/01ed42fb8bd7497634223b77859010ed?index=33#37 | |||
|arxiv= | |||
|publikasjon=Byminner | |||
|pmid=|bind= |nummer=2-2008 | |||
|utgivelsesår=2008|bibcode= |doi= |språk= | |||
}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Bilde: Tysk fangeleir for russiske krigsfanger|url=http://oslobilder.no/OMU/OB.%C3%9849/1441|verk=Oslobilder.no|utgiver=[[Oslo museum]]|besøksdato=27. mars 2016}}</ref><ref>{{Kilde www|forfatter=Olav Eggesvik|tittel=Her bygde tyskerne i Oslo under krigen|url=http://www.osloby.no/nyheter/Her-bygde-tyskerne-i-Oslo-under-krigen-7388698.html|verk=Osloby|utgiver=[[Aftenposten]]|dato=30. november 2013|besøksdato=27. mars 2016}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=De glemtes gravplass|url=http://www.vl.no/2.627/de-glemtes-gravplass-1.268222#|utgiver=[[Vårt Land]]|dato=20. september 2014|besøksdato=27. mars 2016}}</ref> underavdeling av Stalag 303<ref name=RA /> på Jørstadmoen og som lå sørvest på Etterstad, denne var først inngjerdet med piggtråd, senere med et plankegjerde.<ref name="byleksikon" /> | |||
''Lager Etterstad'' var ganske omfattende og besto av 42 bygninger. Blant disse var 16 mannskapsbrakker som hver huset 120-mann og 10 mannskapsbrakker som hver hadde plass til 90-mann. I tillegg var det to administrasjonsbrakker, en arrestbrakke og tre spisebrakker.<ref name=RA /> | |||
Leiren ble revet etter krigen, i forbindelse med byggingen av [[punktblokk]]ene og blokkene i borettslaget Etterstad Nord.<ref>{{Kilde www|forfatter=Leif Gjerland|tittel=Sorry, Lambertseter: Dette var Oslos første drabantby|url=http://www.osloby.no/nyheter/Sorry_-Lambertseter-Dette-var-Oslos-forste-drabantby-8334345.html|verk=Osloby|utgiver=[[Aftenposten]]|dato=28. januar 2016|besøksdato=21. april 2016}}</ref> | |||
== Boligbygging == | == Boligbygging == | ||
[[ | {{thumb|Etterstadslottet1.JPG|«[[Etterstadslottet]]», [[Etterstadsletta (Oslo)|Etterstadsletta]] 4.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | ||
{{thumb|Vålerengen og Etterstadslottet luftfoto 1930.PNG|Flyfoto over [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] og Etterstad. [[Etterstadslottet]] under oppføring.|[[Karl Harstad]]|1930}} | |||
Sjøl om staten fra [[1840]] overtok utgiftene med den militære tilstedeværelsen, pressa byen i alle år på å få frigjort området til boligbygging. Først i [[1922]] ble dette imøtekommet, og planlegginga av området kunne begynne. | Sjøl om staten fra [[1840]] overtok utgiftene med den militære tilstedeværelsen, pressa byen i alle år på å få frigjort området til boligbygging. Først i [[1922]] ble dette imøtekommet, og planlegginga av området kunne begynne. | ||
[[OBOS]] starta boligbygging i [[1930]]-årene, og reiste det første byggetrinnet i [[1931]] etter en storstilt reguleringsplan av [[Harald Hals]] fra [[1924]]. Den første gården som ble bygget, [[ | [[OBOS]] starta boligbygging i [[1930]]-årene, og reiste det første byggetrinnet i [[1931]] etter en storstilt reguleringsplan av [[Harald Hals (1876 -1959)|Harald Hals]] fra [[1924]]. Den første gården som ble bygget, [[nyklassisisme]] på overgang til [[funkis]] i Etterstadsletta 4, går på folkemunne under navnet [[Etterstadslottet]] og ble oppført i 1930. | ||
Etter krigen herska det andre ideer for byutvikling, og på [[1950]]-tallet bygde | Etter krigen herska det andre ideer for byutvikling, og på tidlig på [[1950]]-tallet bygde OBOS ut store deler av området med [[lamellbebyggelse|lamellblokker]], samt fire store [[punktblokk]]er øverst på sletta. På [[1980]]-tallet bygde [[Selvaag Gruppen|Selvaag]] ut området mot [[Alna]]elva med [[terrasseblokk]]er. | ||
{{thumb|Etterstad parsellhage.jpg|[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene nr. 53-59 og nr 47 og 49.|Parsellhagelaget}} | |||
[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene i [[Etterstadsletta (Oslo)|Etterstadsletta]] 53-59 og 47 og 49. | |||
Fra 1890 til det brant i 1969 lå [[Nygaard teglverk]] der hvor blokkene i [[Etterstadsletta (Oslo)|Etterstadsletta]] 124–128 ble oppført på 1980-tallet. | |||
I 2001/2002 ble det bygd om lag 360 leiligheter fordelt på åtte blokker i [[Etterstadkroken]], sørvest for [[Brynseng stasjon|Brynseng T-banestasjon]]. I 2004 bygde OBOS lokk over jernbaneskjæringa mot [[Vålerenga]] og satte opp fem blokker, en høyblokk og fire seksetasjes blokker med til sammen 185 leiligheter på det frigjorte arealet. Disse fire blokkene har adresse [[Biskop Jens Nilssøns gate]] 13-19, og høyblokka nr. 23. | |||
Fram til [[T-banen]] åpna i [[1967]], hadde området [[Trikken i Oslo|bytrikkforbindelse]] til sentrum fra [[1926]], med omstigning til forstadsbanen [[Østensjøbanen]] til [[Oppsal (Oslo)|Oppsal]] og [[Østensjø|Østensjøområdet]]. T-banen ble etablert i den gamle traséen videre fra [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]] ved [[Helsfyr (gård i Oslo)|Helsfyr gård]]. | |||
Området har en del kontorarbeidsplasser og mindre bedrifter, i tillegg til [[Etterstad videregående skole]], som bygger på den tidligere Oslo teknisk-maritime skole (tidl. Oslo Maskinistskole) og Kokk- og stuertskolen. Skolen ble restaurert og påbygd i 2006/2007. | Området har en del kontorarbeidsplasser og mindre bedrifter, i tillegg til [[Etterstad videregående skole]], som bygger på den tidligere Oslo teknisk-maritime skole (tidl. Oslo Maskinistskole) og Kokk- og stuertskolen. Skolen ble restaurert og påbygd i 2006/2007. | ||
==Referanser == | |||
<references /> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 33: | Linje 66: | ||
*Wennberg, Kåa: ''Flygbaronen Carl Cederström'', Lund 1999. | *Wennberg, Kåa: ''Flygbaronen Carl Cederström'', Lund 1999. | ||
==Eksterne lenker== | |||
[[Kategori:Strøk | |||
* [https://historisketurtips.no/etterstad/ Historisk turtips på Etterstad] | |||
{{artikkelkoord|59.90969|N|10.79417|Ø}} | |||
[[Kategori:Strøk]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
[[Kategori:Etterstad| ]] | |||
[[ | {{bm}}{{F1}} | ||