Skribenter
95 453
redigeringer
(krigen) |
|||
Linje 8: | Linje 8: | ||
== Militært område og travbane == | == Militært område og travbane == | ||
{{thumb høyre|Program Etterstad travløp 1922.jpg|Program for «Kristiania Travklubs høstkjøring», søndag 1. oktober 1922.|Etterstad Vel}} | {{thumb høyre|Program Etterstad travløp 1922.jpg|Program for «Kristiania Travklubs høstkjøring», søndag 1. oktober 1922.|Etterstad Vel}} | ||
Området er ei svakt skrånende slette, derav navnet [[Etterstadsletta]]. Denne har gjennom historien blitt knytta til mange kjente begivenheter. Sletta ble blant annet benytta som ekserserplass i åra [[1795]]-[[1881]]. Kong [[Karl III Johan|Karl Johan]] beordret her i [[1821]] en større militærøvelse med rundt 6000 soldater som en politisk maktmarkering retta mot [[Stortinget]]. Etterstadsletta ble også brukt som [[Etterstadsletta (retterstedet)|rettersted]], og byens siste henrettelser ble foretatt her [[19. april]] [[1864]] da rovmorderne [[Friedrich Wilhelm Priess]] og [[Knud Fredrik Christian Simonsen]] ble [[dødsstraff|henretta]] ved [[halshugging]] av [[skarpretter]]en [[Samson Isberg]]. Over 5000 mennesker skal ha vært til stede. | Området er ei svakt skrånende slette, derav navnet [[Etterstadsletta (Oslo)|Etterstadsletta]]. Denne har gjennom historien blitt knytta til mange kjente begivenheter. Sletta ble blant annet benytta som ekserserplass i åra [[1795]]-[[1881]]. Kong [[Karl III Johan|Karl Johan]] beordret her i [[1821]] en større militærøvelse med rundt 6000 soldater som en politisk maktmarkering retta mot [[Stortinget]]. Etterstadsletta ble også brukt som [[Etterstadsletta (retterstedet)|rettersted]], og byens siste henrettelser ble foretatt her [[19. april]] [[1864]] da rovmorderne [[Friedrich Wilhelm Priess]] og [[Knud Fredrik Christian Simonsen]] ble [[dødsstraff|henretta]] ved [[halshugging]] av [[skarpretter]]en [[Samson Isberg]]. Over 5000 mennesker skal ha vært til stede. | ||
Etterstadsletta ble også brukt som travbane fram til [[Bjerkebanen]] ble bygd i [[1928]]. | Etterstadsletta ble også brukt som travbane fram til [[Bjerkebanen]] ble bygd i [[1928]]. |