Etterstadsletta (retterstedet): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Etterstadsletta]]''' utafor [[Kristiania]] var rettersted midt på 1800-tallet. Sletta tok da over [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]s gamle funksjon som sted for avretting av dødsdømte.
'''[[Etterstadsletta (retterstedet)|Etterstadsletta]]''' utafor [[Kristiania]] var rettersted midt på 1800-tallet. Sletta tok da over [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]s gamle funksjon som sted for avretting av dødsdømte.


Sletta var ekserserplass i åra [[1795]]-[[1881]]. Kong [[Karl III Johan|Karl Johan]] beordra her i [[1821]] en større militærøvelse med rundt 6000 soldater som en politisk maktmarkering retta mot [[Stortinget]]. At Etterstadsletta alt ble brukt av kongemakta, var sikkert også grunnen til at den ble rettersted. De siste henrettelsene ved Kristiania ble foretatt her [[19. april]] [[1864]] da rovmorderne [[Friedrich Wilhelm Priess]] og [[Knud Fredrik Christian Simonsen]] ble [[dødsstraff|henretta]] ved [[halshugging]] av [[skarpretter]]en [[Samson Isberg]]. Over 5000 mennesker skal ha vært til stede.
Sletta var ekserserplass i åra [[1795]]-[[1881]]. Kong [[Karl III Johan|Karl Johan]] beordra her i [[1821]] en større militærøvelse med rundt 6000 soldater som en politisk maktmarkering retta mot [[Stortinget]]. At Etterstadsletta alt ble brukt av kongemakta, var sikkert også grunnen til at den ble rettersted. De siste henrettelsene ved Kristiania ble foretatt her [[19. april]] [[1864]] da rovmorderne [[Friedrich Wilhelm Priess]] og [[Knud Fredrik Christian Simonsen]] ble [[dødsstraff|henretta]] ved [[halshugging]] av [[skarpretter]]en [[Samson Isberg]]. Over 5000 mennesker skal ha vært til stede.
Skribenter
95 606

redigeringer