29 014
redigeringer
utvider
(mer bibliografi!) |
(utvider) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Eyvind Lillevold]]''' (født 9. oktober 1894, død i 1978, iblant stavet '''Eivind Lillevold''') var [[journalist]] i ''[[Hamar Stiftstidende]]'' og [[bygdebokforfatter]], opprinnelig fra [[Trysil]]. Han har etterlatt seg en enorm lokalhistorisk produksjon, ikke minst for hjembygda. | '''[[Eyvind Lillevold]]''' (født 9. oktober 1894, død i 1978, iblant stavet '''Eivind Lillevold''') var [[journalist]] i ''[[Hamar Stiftstidende]]'' og [[bygdebokforfatter]], opprinnelig fra [[Trysil]]. Han har etterlatt seg en enorm lokalhistorisk produksjon, ikke minst for hjembygda. | ||
== | == Tidlige leveår == | ||
Lillevold vokste opp på garden Lillevold (gnr 56/3) i Trysil. Foreldrene hans var gardbruker og tømmermann Per Eriksen | Eyvind Lillevold vokste opp på garden Lillevold (gnr 56/3) i Trysil. Foreldrene hans var gardbruker og tømmermann Per Eriksen | ||
(født 23. august 1865) og kona Anne Gurine Gjermundsdatter Flendalen (født 8. august 1868). Lillevold skriver at faren «var i mange år en sterkt nyttet kommunemann i hembygda.»<ref>Lillevold 1943, side 649.</ref> Han var eldst av sju søsken, hvorav seks vokste opp. Lillebroren [[Gjermund Lillevold]] (født 1900) overtok garden etter faren, mens yngstemann [[Arve Lillevold]] (el. Paul Arve, født 1909) senere ble redaksjonssekretær i ''Sarpen''. Nærmeste nabo var [[Sven Moren]] på Moren (gnr 56/2). | (født 23. august 1865) og kona Anne Gurine Gjermundsdatter Flendalen (født 8. august 1868). Lillevold skriver at faren «var i mange år en sterkt nyttet kommunemann i hembygda.»<ref>Lillevold 1943, side 649.</ref> Han var eldst av sju søsken, hvorav seks vokste opp. Lillebroren [[Gjermund Lillevold]] (født 1900) overtok garden etter faren, mens yngstemann [[Arve Lillevold]] (el. Paul Arve, født 1909) senere ble redaksjonssekretær i ''Sarpen''. Nærmeste nabo var [[Sven Moren]] på Moren (gnr 56/2). | ||
Lillevold avla lærerskoleeksamen i 1918, men ble etterpå avisjournalist. Først var han ei tid journalist i ''[[Drammens Blad]]'', før han flyttet til [[Kongsvinger]] og ble redaksjonssekretær i ''Hedemarkens Amtstidende''. Der jobbet han i ett år, fram til han 5. oktober 1920 ble journalist i ''[[Hamar Stiftstidende]]'', og flyttet til [[Hamar]]. Med fra Kongsvinger fulgte Signe Holst, som han ble gift med i 1921. | |||
I tillegg til journalist og lokalhistoriker | Han var ansatt i Hamar Stiftstidende i rundt tjue år, i en tidsperiode som ser ut til å ha vært ei interessant tid for lokalpressa i Innlandet. Avisa ''[[Vestopland]]'' beskriver det slik i sin omtale av Lillevold på femtiårsdagen: «I løpet av dette tidsrom gjennomgikk lokalpressen en rivende utvikling, og det er neppe for drøyt sagt at Oplandspressen inntok litt av en lederstilling med en intens reportasje, en avspeiling av næringslivet og det kulturelle og politiske liv som knapt noe annet strøk i dette land.»<ref>''Vestopland'', 9. oktober 1944</ref> I 1927 ble han redaksjonssekretær, og i løpet av tida som journalist var han også formann for [[Oplandenes Presseforening]] og medlem av [[Norsk Presseforbund]]s hovedstyre, samt i styret til [[Norsk Journalistlag]]. | ||
== Lokalhistoriker == | |||
Lillevold fortsatte i ''Stiftstidenden'' til 1940. Da la han journalistkarrieren på hylla, visstnok som følge av [[Andre verdenskrig|krigen]], ifølge ''[[Nationen]]'': «var den ikke kommet, ville han sikkert fortsatt ha tilhørt journalistenes kjernetropp.»<ref>''Nationen'', 9. oktober 1964.</ref> Det var under krigsåra at han påbegynte sin nesten førti år lange og veldig produktive løpebane som lokalhistoriker: Det første bindet av ''Trysil-boka'' kom i 1943, det andre i 1946. ''Hamars historie'' kom ut i 1948 til hundreårsjubileet for byen, men storparten av arbeidsinnsatsen fant sted under krigen. Nationen skriver at «det ble en meget komplisert affære, ikke helt fri for dramatikk»: | |||
{{sitat|Det hendte nemlig at den ene etter den andre av bokkomiteens medlemmer ble arrestert eller også utvist fra Hedmark fylke, så til slutt var det bare ett av komiteens medlemmer tilbake. (Det var bakermester Bergh, far til kringkastingens kjente orkesterleder). Forfatteren og dette ene medlemmet holdt sine møter på gaten, og noen protokoll var ikke godt å føre under slike omstendigheter. For øvrig var protokollen for sikkerhets skyld gjemt bort på et sikkert sted, så «herrefolket» ikke skulle få tak i den.}}<ref>''Nationen'', 9. oktober 1964.</ref> | |||
I tillegg til journalist og lokalhistoriker representerte Lillevold også en periode [[Høyre]] i Hamar bystyre. | |||
I 1964 var han og frua bosatt i [[Sangenvegen]] 43 på Hamar.<ref>''Østerdølen'', 9. oktober 1964.</ref> | |||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
| Linje 43: | Linje 51: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
{{reflist|2}} | {{reflist|2}} | ||
== Kilder == | |||
* ''Vestopland'', 9. oktober 1944 | |||
* ''Østlendingen'', 9. oktober 1954 | |||
* ''Nationen'', 9. oktober 1964 | |||
* ''Østerdølen'', 9. oktober 1964 | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||