Førerkort for motorkjøretøy: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Førerkort for motorkjøretøy]]''' er et offentlig tildelt [[privilegium]] på å føre [[motorkjøretøy]], som i hovedsak betyr [[motorvogn]] og [[motorsykkel]].

Opprinnelig var bruk av [[motorvogn]]er hjemlet i ''[[Lov om Veivæsenet af 15 September 1851]]'', jf. forandringslov av 6. juli 1892. Etter lovens § 58 kunne hvert [[amtsting]] fastrette regler for kjøring innenfor [[amt]]ets grenser.

Blant annet vedtok [[Lister og Mandals amtsting]] den [[12. april]] [[1905]] vedtekter ''for benyttelse af motorvogne paa offentlige veie inden amtet'', som den [[25. august]] samme år ble antatt ved [[kongelig resolusjon]].<ref>[[Fred. T. Salicath|Salicath, Fred. T.]], red. [[1906]]. ''Norsk Lovtidende.'' [[Kristiania]]: [[Grøndahl & Søns bogtrykkeri]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015110481230_001}} Sider 620 ff.</ref> I vedtektenes kapittel III «Bestemmelser vedkommende motorvognens kjørsel og drift» finner man reglene om kjøretillatelse. For å få kjøretillatelse fra [[amtmann]]en måtte man først tilegne seg ''førercertifikat'' fra [[politi]]et. Dette fordret på sin side at man minst var 21 år gammel og at man for politiet og etter politiets bestemmelse hadde godtgjort at man hadde tilstrekkelig forståelse av vognens maskineri og tilstrekkelig øvelse til å hurtig og sikkert føre vognen. For å drive [[Passasjertrafikk|offentlig passasjetrafikk]] måtte man likevel minst være 25 år gammel. Videre skulle sertifikatet blant annet vise innehaverens fotografi.

{{Thumb|Førerkortsøknad Helgeland nr. 1 Prydz.png|Førerkortsøknad nr. 1 i [[Helgeland politidistrikt]]}}

I [[1912]] ble [[Motorvognloven av 1912|''Lov om bruk av motorvogner av 21 juni 1912'']] (motorvognloven) vedtatt av [[Stortinget]]. Lovens kapittel III «Om motorvogns fører» stilte flere krav for å føre [[bil]].<ref>Mejlænder 1920:3-4.</ref> Bil kunne bare føres av den som minst var 18 år gammel, som etter førerprøve var blitt godkjent av [[politi]]et, og som således hadde mottatt ''certifikat''. For å drive offentlig passasjetrafikk måtte man likevel minst være 21 år gammel. Lovens kapittel VI «Om motorcykler» gjorde samme bestemmelser gjeldende for [[motorsykkel]]. Lovens ikrafttreden ble satt til den [[1. april]] [[1913]].

Etter forslag fra [[Arbeidsdepartementet]] ble [[Motorvognforskriften av 1913|''Kongelig resolusjon av 18 mars 1913'']] (motorvognforskriften) deretter fastsatt av [[Statsrådet]], som gav utfyllende bestemmelser til motorvognloven.<ref>Mejlænder 1920:21-24.</ref> I avdeling C ble det opplistet en rekke krav til førerkortsøknaders form og innhold. Ved tillegg av den [[19. juli]] [[1915]] ble det dessuten inntatt en bestemmelse som angikk vernepliktsforhold. Dermed hadde Norge fått sine første alminnelige bestemmelser for førerkort. Søknadspakken skulle inneholde følgende dokumenter.

Førerkort har hatt skiftende utseende. [[Motorvognforskriften av 1913]] bestemte at at politiet skulle utstede ''førercertifikat'' som bestod av sertifikatnummer, innehaverens personalia og innehaverens fotografi, som skulle forsynes med politiets stempel og med sertifikatnummer.<ref>Mejlænder 1920:23.</ref>

<small>{{Reflist}}</small>

* [[G. Otto Mejlænder|Mejlænder, G. Otto]] [[1920]]. ''Lov om bruk av motorvogner av 21 juni 1912 med tillæg av 20 mars 1920'' [[Kristiania]]: [[Grøndal & Søns Boktrykkeri]]. {{Bokhylla|BN:no-nb_digibok_2016042708099}}

{{DEFAULTSORT:Førerkort for motorkjøretøy}}}

[[Kategori:Biler]]