Veiledere, Administratorer
173 140
redigeringer
m
Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »
(fjerner f-merking, mangler bilde og WP-artikkel) |
m (Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert ») |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Planen bak Karl XIIs [[det første Norgesfelttoget|første felttog mot Norge]] i [[1716]] stod og falt på at svenskene klarte å overrumple det norske forsvaret og tvinge nordmennene til et avgjørende oppgjør. Etterhvert tok likevel det hele form av et stort, hurtig felttog som til dels ignorerte faren ved å forbigå de viktige flankesikringene, slik som festningsbyen [[Fredrikstad]] og [[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. Dette var viktige festningsverker som kunne forstyrre og avskjære forbindelseslinjer mot [[Båhuslen]] og [[Dalsland]], viktige forsyningslinjer for svenskenes felttog. | Planen bak Karl XIIs [[det første Norgesfelttoget|første felttog mot Norge]] i [[1716]] stod og falt på at svenskene klarte å overrumple det norske forsvaret og tvinge nordmennene til et avgjørende oppgjør. Etterhvert tok likevel det hele form av et stort, hurtig felttog som til dels ignorerte faren ved å forbigå de viktige flankesikringene, slik som festningsbyen [[Fredrikstad]] og [[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. Dette var viktige festningsverker som kunne forstyrre og avskjære forbindelseslinjer mot [[Båhuslen]] og [[Dalsland]], viktige forsyningslinjer for svenskenes felttog. | ||
Erobringen av havnen i Moss fikk større betydning | Erobringen av havnen i Moss fikk større betydning etter hvert | ||
som [[Karl XII]] oppholdt seg i Christiania og trengte en havn i lenger sør i [[Oslofjorden]]. Ikke lenge etter at de første svenske troppene toget inn i Moss den 17. mars, var de første forberedelsene gjennomført. Etter at Karl XIIs opprinnelige knipetangmanøver hadde gått galt, måtte han rykke ned til [[Hølen]] for å forene seg med general Mörners armégruppe. De dro deretter videre nord mot det viktige målet Christiania. Ved en tilfeldighet hadde Moss blitt den viktigste posisjonen i forsyningslinjen mellom den svenske hæren og Sverige, for det var ikke mulig å livnære en hær på 7000 mann over tid i området omkring [[Akershus festning]]. Etterforsyninger i form av mat, drikke og andre nødvendigheter måtte føres over store avstander til hæren. Dessuten var det behov for et oppholdssted for de svekkede og syke soldatene som hadde blitt utmattet i løpet av Karl XIIs marsj fra Värmland til Hølen. | |||
Den [[25. mars]], bare en uke etter at Moss var tatt, ble et hovedmagasin med store forråd reist. Forsyningene ble hentet både fra nærliggende områder gjennom [[kontribusjon]] og fra Sverige. Dette unngikk ikke den norske oberst [[Peter Jacob Wilster]]s oppmerksomhet. Som kommandant for stridsgruppen omkring Fredrikstad, kunne han avse styrker for å overfalle og ødelegge magasinet. Soldatene skulle så forlate magasinet uten å gå i strid mot større svenske styrker utenom garnisonen. Den svenske styrken bestod av både syke og soldater av mindre verdi som var etterlatt av Karl XII, men var samtidig bedre rustet og flere enn nordmennene. | Den [[25. mars]], bare en uke etter at Moss var tatt, ble et hovedmagasin med store forråd reist. Forsyningene ble hentet både fra nærliggende områder gjennom [[kontribusjon]] og fra Sverige. Dette unngikk ikke den norske oberst [[Peter Jacob Wilster]]s oppmerksomhet. Som kommandant for stridsgruppen omkring Fredrikstad, kunne han avse styrker for å overfalle og ødelegge magasinet. Soldatene skulle så forlate magasinet uten å gå i strid mot større svenske styrker utenom garnisonen. Den svenske styrken bestod av både syke og soldater av mindre verdi som var etterlatt av Karl XII, men var samtidig bedre rustet og flere enn nordmennene. | ||