276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
|||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
{{thumb|Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg|Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York, tegnet av [[Arnstein Arneberg]], med veggmaleri av [[Per Krohg]] (1950-1952).|Grete Danielsen Nyland|2017}} | |||
Etter [[første verdenskrig]] ble det gjort et forsøk på å samle verdens nasjoner til innsats for fred gjennom [[Folkeforbundet]]. Som vi vet lyktes ikke dette, og da [[andre verdenskrig]] brøt ut var det klart at Folkeforbundet hadde spilt fullstendig fallitt. Det var derfor høyst usikkert om man ville lykkes da de allierte statslederne [[Franklin D. Roosevelt]] og [[Winston Churchill]] i 1941 la fram Atlanterhavs-erklæringa, der internasjonalt samarbeid var et viktig punkt. Begrepet De forente nasjoner (Unites Nations) ble brukt om de allierte allerede i januar 1942, da stormaktene [[USA]], [[Storbritannia]], [[Kina]] og [[Sovjetunionen]] sammen med 22 andre stater signerte Washington-erklæringa, også kjent som FN-erklæringa. Dette var ikke direkte et fredsdokument; det var et gjensidig løfte om å støtte krigsinnsatsen og ikke å søke separat fred med aksemaktene. | Etter [[første verdenskrig]] ble det gjort et forsøk på å samle verdens nasjoner til innsats for fred gjennom [[Folkeforbundet]]. Som vi vet lyktes ikke dette, og da [[andre verdenskrig]] brøt ut var det klart at Folkeforbundet hadde spilt fullstendig fallitt. Det var derfor høyst usikkert om man ville lykkes da de allierte statslederne [[Franklin D. Roosevelt]] og [[Winston Churchill]] i 1941 la fram Atlanterhavs-erklæringa, der internasjonalt samarbeid var et viktig punkt. Begrepet De forente nasjoner (Unites Nations) ble brukt om de allierte allerede i januar 1942, da stormaktene [[USA]], [[Storbritannia]], [[Kina]] og [[Sovjetunionen]] sammen med 22 andre stater signerte Washington-erklæringa, også kjent som FN-erklæringa. Dette var ikke direkte et fredsdokument; det var et gjensidig løfte om å støtte krigsinnsatsen og ikke å søke separat fred med aksemaktene. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Nye medlemstater kom til på løpende bånd, og særlig ble det mange i 1960-åra som følge av avkolonisering. Vest- og Øst-Tyskland fikk innvilga medlemskap i 1973. Oppdelinga av Sovjetunionen og [[Jugoslavia]] førte også til betydelig vekst i antallet land. Ellers har forskjellige stater kommet til etter hvert som man har sett nytten av å være medlem. Et av de mer spesielle tilfellene er [[Sveits]], som så sent som i 2002 ble medlem - til tross for at FN har sitt europeiske hovedkvarter i Genève. I 2011 fikk FN sitt 193. medlemsland, da [[Sør-Sudan]] ble uavhengig. | Nye medlemstater kom til på løpende bånd, og særlig ble det mange i 1960-åra som følge av avkolonisering. Vest- og Øst-Tyskland fikk innvilga medlemskap i 1973. Oppdelinga av Sovjetunionen og [[Jugoslavia]] førte også til betydelig vekst i antallet land. Ellers har forskjellige stater kommet til etter hvert som man har sett nytten av å være medlem. Et av de mer spesielle tilfellene er [[Sveits]], som så sent som i 2002 ble medlem - til tross for at FN har sitt europeiske hovedkvarter i Genève. I 2011 fikk FN sitt 193. medlemsland, da [[Sør-Sudan]] ble uavhengig. | ||
[[Vatikanstaten]] har valgt å ikke bli medlem, men har lenge hatt status som permanent observatør. De palestinske selvstyreområdene fikk i 2015 også denne statusen; områdene utgjør ikke en suveren stat, og kan dermed ikke bli fullt medlem. Det er også enkelte andre omstridte områder, som Kosovo og Taiwan, som ikke får bli medlem fordi de ikke er anerkjent av et tilstrekkelig antall medlemsstater, eller fordi et av de fem faste medlemslandene i Sikkerhetsrådet legger ned veto. | |||
==Formål og prinsipper== | ==Formål og prinsipper== | ||
{{Thumb|Palais des Nations Genève 2008.jpg|Motiv fra ''Palais des Nations'' i Genève i Sveits, opprinnelig Folkeforbundets hovedkvarter, oppført 1929-1936, i dag Europa-hovedkvarteret til FN. [[Carl Joachim Hambro]] var Folkeforbundet sin president fra 1939. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2008)}} | |||
Hovedformålene for FNs arbeid ble nedfelt i FN-pakten i 1945: | Hovedformålene for FNs arbeid ble nedfelt i FN-pakten i 1945: | ||
| Linje 50: | Linje 52: | ||
FN har ikke eget kontor i Norge, men organisasjonene [[UNDP]] (FNs utviklingsprogram) og [[UNICEF]] (FNs barnefond) har kontorer i [[Oslo]], og [[GRID Arendal]] er en gren av FN-organisasjonen [[UNEP]] (FNs miljøprogram). | FN har ikke eget kontor i Norge, men organisasjonene [[UNDP]] (FNs utviklingsprogram) og [[UNICEF]] (FNs barnefond) har kontorer i [[Oslo]], og [[GRID Arendal]] er en gren av FN-organisasjonen [[UNEP]] (FNs miljøprogram). | ||
Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York ble tegna av [[Arnstein Arneberg]], og har et veggmaleri av [[Per Krohg]]. | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||