Familierekonstitusjon

Familierekonstitusjon er en metode for å kunne gjenskape familiestrukturen i et område, enten det gjelder alle som bodde i området i perioden man arbeider med, eller for eksempel en spesiell samfunnsklasse. Som historisk-demografisk metode brukes familierekonstitusjon til å gi et grunnlag for å beregne slikt som giftermålsmønster, fruktbarhet og dødelighet. For lokalhistorikere er det ikke alltid det statistiske grunnlaget som er målet, men selve rekonstitusjonen av familiene som skal brukes i gårds- og slektshistorie.

Selve metoden kan beskrives nokså enkelt: Ved å sortere opplysninger fra kirkebøker, folketellinger og andre kilder med personopplysninger gjenskapes familiegruppene i foreldrepar med barn. Foreldrene knyttes også til sine foreldre, og barna til sine ektefeller og neste generasjon av barn. De underliggende metodene baserer seg i stor grad på slektsforskningens prinsipper.

Hvordan dette gjøres har endra seg i senere år. Tidligere brukte man gjerne kortkataloger eller liknende, med et vell av kryssreferanser. Med bruk av dataprogrammer ble det hele enklere. For mindre områder eller utvalg kan et vanlig slektsforskningsprogram fungere, men det finnes også alternativer som er bedre egna til større prosjekter. Hvor korrekt resultatet blir vil avhenge av hvilke kilder som ligger til grunn. Arbeider man med en periode med gode kirkebøker, folketellinger og andre kilder kan man med rimelig stor sikkerhet gjenskape et bilde av alle familiegrupper og dermed av hele befolkninga i området. Men dersom det er mangler som for eksempel systematiske mangler i kirkebøker (som at dødfødte barn før 1820 sjelden ble notert i kirkebøker) eller lakuner (som ødelagte kirkebøker), vil det være en del opplysninger man ikke kan være sikker på.

Et program som er brukt en del i produksjon av gårds- og slektshistorie er Busetnadssoge (BSS). Det er et fullverktøy for å skrive bygdebok, og i bunnen av dette ligger et system for å gjennomføre familierekonstituering, og å samtidig knytte familiene til bosteder.

Historisk befolkningsregister (HBR) skal i teorien kunne brukes til familierekonstitusjon for hele Norges befolkning. En svakhet med dette er at det er avhengig av hvilke kilder som er lagt inn. Mens man i Busetnadssoge eller andre systemer legger inn fritt fra alle tilgjengelige kilder, er HBR avhengig av at kildene har en struktur som gjør dem egna og at de er transkribert. Rett nok er det mulig å legge inn enkeltforekomster manuelt, men dette må sees som en nødløsning mer enn som et reellt redskap for å løse denne svakheten. HBRs direkte tilknytning til kildene i Digitalarkivet fører også til at feil i disse kildene føres direkte over. Det er mulig å justere det, men man har ikke samme grad av fleksibilitet som i programvare for familierekonstitusjon. For eksempel kan også Busetnadssoge importere informasjon direkte fra Digitalarkivet, men den kan så bearbeides videre manuelt. Det må også nevnes at selve størrelsen på prosjektet gjør at man i første omgang kun vil få gjennomført familierekonstitusjon for enkeltområder og -perioder.

Litteratur og kilder