lokalhistoriewiki.no

Fane-slekta: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Fane-slekta (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:26

117 byte fjernet ,  7 mars
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(17 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''Fane-slekta''' eller '''Fanden-slekta''' var
<onlyinclude>'''[[Fane-slekta]]''' eller '''Fanden-slekta''' var barokk-kunstnere og musikere. Spesielt deres arbeider som treskjærere er fremdeles i 2010 bevart. <br />Deres musikalske evner er dokumentert i skriftlige kilder. Den gode dokumentasjonen skyldes blant annet at de leverte sine arbeider til det danske kongehus.
barokk-kunstnere og musikere. Spesielt deres arbeider som treskjærere er fremdeles i 2010 bevart. <br />Deres musikalske evner er dokumentert i skriftlige kilder. Den gode dokumentasjonen skyldes blant annet at de leverte sine arbeider til det danske kongehus.


Forvirringen omkring slekten har vært stor. Far, sønner og sønnesønner og deres arbeider har blitt blandet sammen. [[Trygve Vik]] har klart å finne ut hvor de forskjellige Fane-folkene bodde, hvor de kom fra og deres innbyrdes slektskapsforhold. Tidfestingen av dette hjelper også til for å få orden på gamle mistolkninger.</onlyinclude>
Forvirringen omkring slekten har vært stor. Far, sønner og sønnesønner og deres arbeider har blitt blandet sammen. [[Trygve Vik]] har klart å finne ut hvor de forskjellige Fane-folkene bodde, hvor de kom fra og deres innbyrdes slektskapsforhold. Tidfestingen av dette hjelper også til for å få orden på gamle mistolkninger.</onlyinclude>
Linje 6: Linje 5:
==Navnet Fanden==
==Navnet Fanden==
Navnet [[Fanden]] er spesielt i seg selv. Det viser seg at den dansk-norske stat og det vi i dag kaller offentlig  
Navnet [[Fanden]] er spesielt i seg selv. Det viser seg at den dansk-norske stat og det vi i dag kaller offentlig  
forvaltning, konsekvent har brukt navnet Fanden i sine skriftlige nedtegnelser om familiemedlemmer de har hatt kontakt med. Dette har også fått gjennomslag i leksika og kunsthistorisk litteratur. Når noen av familiemedlemmene selv har brukt etternavnet, har de skrevet Fane. Som vi senere skal lese viser det seg at Faneslekta hadde spesielle evner med håndverk, musikalitet og også andre sysler.
forvaltning, konsekvent har brukt navnet Fanden i sine skriftlige nedtegnelser om familiemedlemmer de har hatt kontakt med. Dette har også fått gjennomslag i leksika og kunsthistorisk litteratur. Når noen av familiemedlemmene selv har brukt etternavnet, har de skrevet Fane.  


Banneordet fanden var og er gangbart både i Norge og Dannmark, og har et underliggende budskap når det brukes som etternavn. Det kan ha virket eksotisk for den danske konge og administrasjon om en kunstnerfamilie i Norge.
Banneordet fanden var og er gangbart både i Norge og Dannmark, og har et underliggende budskap når det brukes som etternavn. Det kan ha virket eksotisk for den danske konge og administrasjon om en kunstnerfamilie i Norge.


=="Stamfaren"==
==Stamfaren==
Halvor Tordsen Fane regnes som stamfar til den kunstneriske slekten. Hans far Tord på [[Skjeggerud Gnr.167(Lier)|Skjeggerud]]<ref>[http://www.lier.kommune.no/liers-historie/skjeggerud167.htm ''Liers historie]'' Skjeggerud Gnr. 167.</ref>  i [[Lier (Buskerud)|Lier]] nevnes som  
[[Halvor Tordsen Fane]] regnes som stamfar til den kunstneriske slekten. Hans far Tord på [[Skjeggerud (Lier gnr. 167)|Skjeggerud]]<ref>[http://www.lier.kommune.no/liers-historie/skjeggerud167.htm ''Liers historie]'' Skjeggerud Gnr. 167.</ref>  i [[Lier (Buskerud)|Lier]] nevnes som  
[[Leksikon:Lagrettemenn|lagrettemann]]. I 1621/22 måtte han bøte 20 [[dlr.]] for [[Leksikon:skyssferdsbrøde|skyssforseelse]].
[[Leksikon:Lagrettemenn|lagrettemann]]. I 1621/22 måtte han bøte 20 [[dlr.]] for [[Leksikon:skyssferdsbrøde|skyssforseelse]].
    
    
Fane-slekten hadde mange talenter og brukte dem. Deres arbeider havnet i Dannmark som kongelig eiendom og noe i Tyskland.  
Fane-slekten hadde mange talenter og brukte dem. Deres arbeider havnet i Dannmark som kongelig eiendom og noe i Tyskland. Drikkekar som de laget på bestilling av det danske kongehuset, ble betalt med sin vekt i sølv.  
Drikkekar som de laget på bestilling av den Danske kongehuset ble betalt med sin vekt i sølv.  
 
Det er sansynlig at de lagde sine egne blåseinstrumenter, såkalte [[Skalmeie|skalmeier]]. De har også opptrådt for  
Det er sannsynlig at de lagde sine egne blåseinstrumenter, såkalte [[Skalmeie|skalmeier]]. De har også opptrådt for  
Danskekongen med sang og musikk. Flere av etterkommerene ble militærmusikere og forpaktet bygdemusikken  
danskekongen med sang og musikk. Flere av etterkommerne ble militærmusikere og forpaktet bygdemusikken på kongelig bevilgning. En av sønnene til Anders Halvorsen Fane på [[Holstad (Ås)|Holstad]] og [[Samuel Halvorsen Fane|Samuel Halvorsens]] Fanes sønn Jørgen Samuelsen Fane på [[Romerike]] forpaktet bygdemusikken i hvert sitt distrikt.
på kongelig bevillgning. En av sønnene til Anders Halvorsen Fane på [[Holstad(Ås)|Holstad]] og [[Samuel Halvorsen Fane|Samuel Halvorsens]] Fanes sønn  
Jørgen Samuelsen Fane på [[Romerike]] forpaktet bygdemusikken i hvert sitt distrikt.


==Musikere==
==Musikere==
Peder Aslaksen på [[Nøstvedt(Ås)|Nøstvedt]] i [[Ås]] hadde ved sitt bryllup 21.januar [[1686]] innbudt sin fetter Samuel Halvorsens sønner
Peder Aslaksen på [[Nøstvet (Ås gnr. 107/1)|Nøstvet]] i [[Ås]] hadde ved sitt bryllup 21.januar [[1686]] innbudt sin fetter Samuel Halvorsens sønner
til brylluppet og de hadde med seg sine skalmeier og spilte i selskapet. Per ble anmeldt av [[Stadsmusikus]] Rødder, som
til brylluppet og de hadde med seg sine skalmeier og spilte i selskapet. Per ble anmeldt av [[Leksikon:Stadsmusikant|Stadsmusikus]] Rødder, som
hadde monopol på all musikkunderholdning i bryllupper. I året [[1715]] i [[Ullensaker]] var det Jørgen Samuelsen Fane som  
hadde monopol på all musikkunderholdning i bryllupper. I året [[1715]] i [[Ullensaker]] var det Jørgen Samuelsen Fane som  
hadde eneretten og anmeldte andre bygdemusikere.
hadde eneretten og anmeldte andre bygdemusikere.
Linje 60: Linje 57:
:Guthorm Fanum f. [[1629]] og ble kjøpmann på [[Bragernes]].
:Guthorm Fanum f. [[1629]] og ble kjøpmann på [[Bragernes]].


Anders`sønner.
Anders'sønner.
:Åsmund Fane. f. ca. [[1665]] d. [[1730]] på [[Askjum (Ås)|Askjum]] i [[Ås]].
:Åsmund Fane. f. ca. [[1665]] d. [[1730]] på [[Askjum (Ås)|Askjum]] i [[Ås]].
:[[Halvor Andersen Fane|Halvor Fanden]]. f. [[1657]] d. [[1725]] på [[Vevelstad (gård i Ski)|Vevelstad]] i [[Ski]].
:[[Halvor Andersen Fane|Halvor Fanden]]. f. [[1657]] d. [[1725]] på [[Vevelstad (gård i Ski)|Vevelstad]] i [[Ski kommune|Ski]].
i
i
Samuels`sønner.
Samuels'sønner.
:[[Jørgen Samuelsen Fane|Jørgen Fanden]] f. [[1659]] d. [[1730]] på [[Stanger (Ullensaker)|Stanger]] i [[Ullensaker]]. (Statsmusiker med flere eneretter som musiker)
:[[Jørgen Samuelsen Fane|Jørgen Fanden]] f. [[1659]] d. [[1730]] på [[Stanger (Ullensaker)|Stanger]] i [[Ullensaker]]. (Statsmusiker med flere eneretter som musiker)
:Halvor Samuelsen Fane f. [[1661]] d. før [[1719]].
:Halvor Samuelsen Fane f. [[1661]] d. før [[1719]].
Linje 95: Linje 92:
==Kilder==
==Kilder==
* {{kråkstad bygdebok II}}.
* {{kråkstad bygdebok II}}.
*Vik, Trygve: ''Ås bygdebok. 1 : Gårdshistorie'' Utg. Ås kommune. Ås. 1971. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013062608050}}.
*Vik, Trygve: ''Ås bygdebok. 1 : Gårdshistorie'' Utg. Ås kommune. Ås. 1971. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013062608050}}.
*Vik, Trygve: ''Ås bygdebok. 2 : Gårdshistorie'' Utg. Ås kommune. Ås. 1972. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012022308159}}.
*Vik, Trygve: ''Ås bygdebok. 2 : Gårdshistorie'' Utg. Ås kommune. Ås. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308159}}.
*Vok, Trygve: ''Bakenfor gamle dager : skisser fra Follo''. Utg. Erik Johansen. Ås. 1974. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708015}}
*Vok, Trygve: ''Bakenfor gamle dager : skisser fra Follo''. Utg. Erik Johansen. Ås. 1974. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050708015}}
*Trygve Viks opptegnelser.
*Trygve Viks opptegnelser.
*Gyldendal, Bygd og by i Norge, Akershus.
*Gyldendal, Bygd og by i Norge, Akershus.
Linje 105: Linje 102:


[[Kategori:Slekter]]
[[Kategori:Slekter]]
[[Kategori:Kunstnere]]
 
[[Kategori:Akershus fylke]]
[[Kategori:Akershus fylke]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Musikere]]
{{bm}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/991838...2110892»