Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
windows.... jajaja...
m (puss, lenker trenger gjenoppliving) |
(windows.... jajaja...) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Fant-Karl]]''' (også skrevet «''Karl-Fant''», «''Ka'l-Fant''») var en norsk [[Romanifolket|romani]]/reisende musiker. Han regnes som en sentral formidler av valsemusikken som ble populær fra slutten av [[1700-tallet]]. Det er mest sannsynlig at dette var Karl Johansen Rosenberg som levde ca.1775-ca.1855.</onlyinclude> | |||
==Tradisjonen== | |||
Det fortelles at bygdespellmenn var begeistret for hans spill, og at «Fant-Karl» var læremester til storspellmann «[[Fel-Jakup]]» Jakob Olsen (Jakup Lom) (1821-1876) fra [[Skjåk]] i Gudbrandsdalen. Karl spilte sin tids «gammelmusikk», men han hadde med seg det siste nytt der han reiste, og dansglade ungdommen i avsides bygder strømte til når han og familien kom – det ble dans og moro! Slik ble han en slags katalysator av moderne impulser. I dag betraktes [[vals]]en som den eldste blant norske runddanser ([[gammeldans]]). Mange eldre valseslåtter i tradisjonene i [[Gudbrandsdalen]], [[Trøndelag]], [[Møre og Romsdal]], [[Valdres]] og [[Østerdalen]] har historier eller navn som knytter dem til «Fant-Karl». Det finnes også en [[halling]] og flere [[springleik]]er som knyttes til han. | |||
==Hvilken reisende Karl?== | |||
Etter hvert, gjennom flere spellmannsgenerasjoner, ble den legendariske «Fant-Karl» noe myteomspunnet, og hans personidentitet ble mer uklart. Mange blant taterne/de reisende har har hatt navnet [[Karl]], og flere har utmerket seg som musikere og sangere. På [[1960-tallet|1960]]-[[1970-tallet|70-tallet]] vokste det fram en oppfatning blant folkemusikere at [[Fant-Karl]] var identisk med en «Karl Fredriksen Moe» (f. 1823) som bodde noen år i [[Sleggveien]] på [[Røros]]. På [[1990-tallet]] ble [[Romanifolket]] ([[taterne]]/de reisende) anerkjent som en norsk [[nasjonalminoritet]], og da ble også identiteten og musikken til «Fant-Karl» aktuelle temaer. Det ble blant annet funnet et brev fra 1925 i papirene etter [[Ivar Kleiven]] som innholdte opplysning om slekten til «Fant-Karl»: 1) at han egentlig het Rosenberg 2) # og at han var farfar til «Karl Fredriksen Moe» (f.1823). Dette inspirerte til videre detektivarbeid. | |||
==Karl Johansen Rosenberg (ca. 1755 – ca. 1855)== | |||
[[Mary Barthelemy]] satte i gang med grundig forskning for å lære mer om spellmannslegenden og personer som kunne omfattes av tilnavnet. Kilder for valsens historie, de reisendes historie, spellmannshistorier, lokalhistorie i norske bygder, lokal-, stats- og riksarkiv samt slektsgransking bidro etter hvert med opplysninger som kunne fastslå ''Carl/Karl Johannesen/Johansen Rosenberg'' som en meget sannsynlig kandidat for den legendariske spellmannen «Fant-Karl». Denne mannen, en reisende [[hesteskjærer]]/heste[[gjelder]], levde fra like før 1780 og til årene mellom 1850 og 1857. Han var farfar til «Karl Fredriksen Moe» (f. 1823) – egentlig Karl Fredriksen Moe/Moen (1824 [[Lærdal]]–1884 [[Ørland]]). (Barthelemy 2006) | |||
==En musiker av romanifolket== | |||
Fødselsdato og fødested for denne Karl Rosenberg, og når og hvor han døde, er enda ikke funnet. Derimot, har det vært mulig å spore [[Cuursmed]] og hestedoktor Carl Johansen Rosenberg, sammen med sin kona Magdalena Børresdatter (1777 [[Flesberg]]–1859 [[Røros]]) og familie, på reiser i Norge (og Sverige) gjennom mer enn 60 år. Deres historie gir en liten glimt inn i historien til Romanifolket (taterne/de reisende). Den kaster også lys på de reisende som kulturformidlere i Norden. | |||
==Musikalsk slekt== | |||
Karl Johansen Rosenberg tilhørte en stor slekt med mange musikere og sangere. I senere generasjoner finner vi navn som [[Carl Jularbo]], [[Nils Bakke]], [[Hilmar Alexandersen]], [[Åge Aleksandersen]], [[Spel–Fredrik]], [[Vilhelm Lauritsen]], [[Lasse Johansen]], [[Laila Yrvum]], [[Hilmar «Bussi» Karlsen Rosenborg]], med flere.{{tr}} | |||
==Litteratur== | |||
*Bakke, Eilev O.: "Fel-Jakup", ''Årbok for Gudbrandsdalen'', s.159-166, 1980 (1924). | |||
*Barthelemy, Mary: Fant-Karl: En vandring i tradisjon og historie etter spor av en elektriserende taterspellmann. Masteroppgave i tradisjonskunst, Høgskolen i Telemark (Rauland) 2006. (upublisert hovudoppgåve) | |||
*Barthelemy, Mary: ''Spellmann på dromen: På sporet av den legendariske “Fant-Karl”'', Rørosmuseet, Røros, 2007. | |||
*Barthelemy, Mary: På sporet av en taterspellmann fra ’ingen stad’. ''Heimen'', Nr. 1-2009, Landslaget for lokalhistorie. | |||
*Kjøk, Erling: ''Ei Spelmannsoge'', Otta, 1995. | |||
*Kleiven, Ivar "Ein bygdakunstnar", ''Årbok for Gudbrandsdalen'', 1954. | |||
*Kluften, Pål 1928, "En ærverdig fiolinkasse", ''Nationen'', 31. aug. 1928. | |||
*Kluften, Pål: "Fant-Karl-Feler - Ole Hjellemo og Gudbrandsdals-musikken", ''Gudbrandsdølen'' 24. jan. 1925. | |||
*Lillehammer, Arnvid: "Kari med kjeften, Per hesteskjerar og slektstilhøva deira", ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'', bind XLI, hefte 1, Oslo, 2007. | |||
*Nyhus, Sven: ''20 valser etter Karl Fant'', Musikk-husets forlag A/S Oslo, 1988. | |||
==CD== | |||
*FANT-KARL –Spelemannsarven/A Folk Music Legacy TA48 Ta:lik Records (2009) [http://www.talik.no/index.php?option=com_content&task=view&id=241&Itemid=40] | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
*[http://www.hallingdolen.no/tema/article88233.ece Artikkel i ''Hallingdølen'', sommer 2009: «På sporet av ei spelemannslegende»] (død lenke) | *[http://www.hallingdolen.no/tema/article88233.ece Artikkel i ''Hallingdølen'', sommer 2009: «På sporet av ei spelemannslegende»] (død lenke) | ||