Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 622
redigeringer
(setter inn illustrasjon) |
(kat, omredigering ingress) |
||
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Farrisfabrikken.jpg|Farrisfabrikken i Larvik, påbegynt 1912.}} | {{thumb|Farrisfabrikken.jpg|Farrisfabrikken i Larvik, påbegynt 1912.|Rune A Karlsen (2008)}} | ||
'''[[ | '''[[Farrisfabrikken]]''' i [[Larvik]] har siden 1912 produsert Farris, som er Norges eldste kommersielt produserte [[mineralvann]]. Vannet ble første gang tappet ved Vestfold bryggeri i 1907 under navnet Salus. Merket har siden 1933 vært eid av [[Ringnes bryggerier]], og er markedsledende i Norge.<ref>[http://bora.nhh.no:8080/bitstream/2330/1657/1/Gundersen%20Randi%202007.pdf Engebrektsen, Ingrid og Randi H. Gundersen, mastergradsoppgave Norges Handelshøyskole våren 2007. (PDF)] s.18</ref> | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
{{ | {{thumb|Farris reklame 1917.jpg|Faksimile fra ''Morgenavisen'' 25. august 1917: reklame for Farris mineralvann.}} | ||
===Larvik Bad=== | ===Larvik Bad=== | ||
Forhistorien for produksjon av mineralvannet Farris var opprettelsen av [[kurbad]] ved Larvik på [[1800-tallet]]. ''Karin Linaaes bad'' ble opprettet i [[1843]], og dette ble videreført og utvidet ved [[Ingebrigt Christian Holm|dr. J.C. Holm]] gjennom [[Larvik Bad]] fra 1880. Han hadde oppdaget kilden som senere skulle bli kjent som ''Kong Haakons kilde'' under en spasertur langs [[Farriselva]] i 1875. I tillegg til forskjellige typer bad inneholdt kurbadet også en «drikkepaviljong» hvor gjestene fikk servert spesielt jernholdig brønnvann. Larvik Bad ble populært i inn- og utland, hadde en kapasitet på 300 gjester og ble blant annet besøkt av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. I en annonse fra 1890-årene heter det «det fortrinnelige, velsmagende Taffelvand fra Laurvig Bads radioaktive, alkaliske Mineralvandskilde...[ Dr. Holm anbefaler at] ...Farris anvendes kurmessig ved Gigt, Nyregrus, Kronisk Rheumatisme, ved Katarr i Svælg, Aandedræts og Fordøielses Organer samt efter Infektionssygdomme».<ref name = dagens>[http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2006/02/09/byggmester-og-lungelege/index.xml Lungebilag, Dagens medisin 03/06]</ref> | Forhistorien for produksjon av mineralvannet Farris var opprettelsen av [[kurbad]] ved Larvik på [[1800-tallet]]. ''Karin Linaaes bad'' ble opprettet i [[1843]], og dette ble videreført og utvidet ved [[Ingebrigt Christian Holm|dr. J.C. Holm]] gjennom [[Larvik Bad]] fra 1880. Han hadde oppdaget kilden som senere skulle bli kjent som ''Kong Haakons kilde'' under en spasertur langs [[Farriselva]] i 1875. I tillegg til forskjellige typer bad inneholdt kurbadet også en «drikkepaviljong» hvor gjestene fikk servert spesielt jernholdig brønnvann. Larvik Bad ble populært i inn- og utland, hadde en kapasitet på 300 gjester og ble blant annet besøkt av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. I en annonse fra 1890-årene heter det «det fortrinnelige, velsmagende Taffelvand fra Laurvig Bads radioaktive, alkaliske Mineralvandskilde...[ Dr. Holm anbefaler at] ...Farris anvendes kurmessig ved Gigt, Nyregrus, Kronisk Rheumatisme, ved Katarr i Svælg, Aandedræts og Fordøielses Organer samt efter Infektionssygdomme».<ref name="dagens">[http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2006/02/09/byggmester-og-lungelege/index.xml Lungebilag, Dagens medisin 03/06]</ref> | ||
===Produksjon=== | ===Produksjon=== | ||
Linje 23: | Linje 23: | ||
===Helsebringende effekt=== | ===Helsebringende effekt=== | ||
Allerede før mineralvannet ble produsert for salg ble det markedsført som helsebringende. Dr. Holm anbefalte at vannet fra Farriskildene kunne brukes kurmessig mot så forskjellige sykdommer som bl.a. [[revmatisme|gikt]], [[nyrestein|nyregrus]] og [[katarr]].<ref name = dagens /> Det har blitt hevdet at vannet kunne kurere [[urinsyregikt]]<ref>Hammer, Simon Christian (1923). The Norway Year Book-1924. Norway Yearbooks, s.529.</ref> og den [[Skottland|skotske]] dikteren [[Robert Herring]] skrev at vannet kunne rense kroppens [[arterie]]r for [[urinsyre]].<ref>Herring, Robert (1928). Life and Letters and the London Mercury. Brendin Pub. Co, s.81.</ref> | Allerede før mineralvannet ble produsert for salg ble det markedsført som helsebringende. Dr. Holm anbefalte at vannet fra Farriskildene kunne brukes kurmessig mot så forskjellige sykdommer som bl.a. [[revmatisme|gikt]], [[nyrestein|nyregrus]] og [[katarr]].<ref name="dagens" /> Det har blitt hevdet at vannet kunne kurere [[urinsyregikt]]<ref>Hammer, Simon Christian (1923). The Norway Year Book-1924. Norway Yearbooks, s.529.</ref> og den [[Skottland|skotske]] dikteren [[Robert Herring]] skrev at vannet kunne rense kroppens [[arterie]]r for [[urinsyre]].<ref>Herring, Robert (1928). Life and Letters and the London Mercury. Brendin Pub. Co, s.81.</ref> | ||
==Design== | ==Design== | ||
Linje 29: | Linje 29: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references /> | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
* [http://www.farris.no farris.no] | *[http://www.farris.no farris.no] | ||
* [http://www.ringnes.no/BRANDS/MERKEVARENE/Sider/farris.aspx Ringnes.no om Farris] | *[http://www.ringnes.no/BRANDS/MERKEVARENE/Sider/farris.aspx Ringnes.no om Farris] | ||
{{Wikipedia|no|Farris (mineralvann)}} | {{Wikipedia|no|Farris (mineralvann)}} | ||
[[Kategori:Mineralvannfabrikker]] | |||
[[Kategori:Larvik kommune]] | [[Kategori:Larvik kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1912]] | [[Kategori:Etableringer i 1912]] | ||
{{bm}} |
redigeringer