Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»
m (Meir tumemål) |
m (Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:») |
||
| (16 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
:Sjå også artikkelen [[Båtens størrelse]] | |||
Ta eit målband, mål ditt fartøy og samanlikn med andre fartøy: Det er truleg best å ta lengdemåla i fyrste omgang. Tenk slik: Lengste lengde er forståeleg for folk flest. For dei andre måla er ein avhengig av kunnskap om fartøytypar og for gamle fartøy/båtar endar ein opp med eit spørsmål om kor høg ein vaksen mann var i dette tidsromet for å kunne føreta ei fornuftig samanlikning av størrelsar. | <onlyinclude>{{thumb|BAAT MAAL I OEH.jpg|BAAT MAAL }} '''[[Fartøyet/båten sine lengdemål]]''' som del av å oppgi [[Båtens størrelse|storleiken på ein båt]] skulle ein tru er ei enkel sak. | ||
Ta eit målband, mål ditt fartøy og samanlikn med andre fartøy: Det er truleg best å ta lengdemåla i fyrste omgang. Tenk slik: Lengste lengde er forståeleg for folk flest. For dei andre måla er ein avhengig av kunnskap om fartøytypar og for gamle fartøy/båtar endar ein opp med eit spørsmål om kor høg ein vaksen mann var i dette tidsromet for å kunne føreta ei fornuftig samanlikning av størrelsar.</onlyinclude> | |||
=== Nyare målemetodar: === | === Nyare målemetodar: === | ||
| Linje 24: | Linje 26: | ||
{{thumb|Bakstamn P7010109n.jpg|Bakstamn og ror på kutterskrog u motor}} | {{thumb|Bakstamn P7010109n.jpg|Bakstamn og ror på kutterskrog u motor}} | ||
{{thumb|Bakstamn P7010099n.jpg|Øvste ende bakstamn og rorstamme}}{{thumb|Bakstamn P9170078n.jpg|Bakstamn Voldaferga 1936 }}{{thumb|Bakstamn_P5070023n.jpg|Bakstamn m hol for rorstamme}} | {{thumb|Bakstamn P7010099n.jpg|Øvste ende bakstamn og rorstamme}}{{thumb|Bakstamn P9170078n.jpg|Bakstamn Voldaferga 1936 }}{{thumb|Bakstamn_P5070023n.jpg|Bakstamn m hol for rorstamme}} | ||
{{thumb|Bakstamn P7050300n.jpg|Bakstamn skøyte}} | {{thumb|Bakstamn P7050300n.jpg|Bakstamn skøyte}}<onlyinclude>[[Register over merkepliktige norske fiskefarkostar]], også kalla Fiskebåtregisteret har frå 1920 til dags dato registrert mange fiskefartøy og har denne formuleringa for måling 1923: 3dje rubrikk: | ||
''Lengde, bredde og dybde: Kjennningsmålene er angitt i fot og tiendedeler derav. Engelske mål er trykt med skrå skrift, norske mål med opretstående skrift. Mål oppgitt til registeret i meter, meterfot eller norske fot og tommer, er omregnet til norske fot og tiendedele. Det mål som er oppgitt som lengde for en rekke hekksbyggede farkosters vedkommende, antas å angi farkostens største lengde, mens der skulde være opgitt lengde fra forkant av forstevnen til akterkant | ''Lengde, bredde og dybde: Kjennningsmålene er angitt i fot og tiendedeler derav. Engelske mål er trykt med skrå skrift, norske mål med opretstående skrift. Mål oppgitt til registeret i meter, meterfot eller norske fot og tommer, er omregnet til norske fot og tiendedele. Det mål som er oppgitt som lengde for en rekke hekksbyggede farkosters vedkommende, antas å angi farkostens største lengde, mens der skulde være opgitt lengde fra forkant av forstevnen til akterkant av øverste ende av bakstevnen''. | ||
Tenk perpendikulærene og at ''bakstevnen'' er den rett oppståande planken på kjølen som propellhylsa sit i med "attklossingar" eller rotvaksen bakstamn for gjenomboring for rorstamme eller beslag for rorhengsle. Lokale konstruksjonar blir tolka. Blir synleg ved ommåling, måla endrar seg, ikkje båten. | Tenk perpendikulærene og at ''bakstevnen'' er den rett oppståande planken på kjølen som propellhylsa sit i med "attklossingar" eller rotvaksen bakstamn for gjenomboring for rorstamme eller beslag for rorhengsle. Lokale konstruksjonar blir tolka. Blir synleg ved ommåling, måla endrar seg, ikkje båten.</onlyinclude> | ||
Dette fortel at om ei ser på ein båt og tenkjer oppgitt talstørrelse og totallengd er det god grunn til å tenkje seg om ein gong til. Kutteren [[MB «Trygve» M 18 VA]] er døme på den vanskelege målinga. Bygd, målt og brukt etter lengste lengde (kanskje med unntak av framstamnen fram om huda). Ved innføring i Fiskeriregisteret 1920 ommålt etter nye reglar der rorstamma er mykje brukt som bakre målepunkt, no er den tilsynelatande 3 - 4 fot kortare enn før. | Dette fortel at om ei ser på ein båt og tenkjer oppgitt talstørrelse og totallengd er det god grunn til å tenkje seg om ein gong til. Kutteren [[MB «Trygve» M 18 VA]] er døme på den vanskelege målinga. Bygd, målt og brukt etter lengste lengde (kanskje med unntak av framstamnen fram om huda). Ved innføring i Fiskeriregisteret 1920 ommålt etter nye reglar der rorstamma er mykje brukt som bakre målepunkt, no er den tilsynelatande 3 - 4 fot kortare enn før. | ||
| Linje 68: | Linje 70: | ||
=== Handa blir brukt til:=== | === Handa blir brukt til:=== | ||
'''Tumar ("):''' Om denne tumen er norsk, engelsk, dansk så har den i lang tid hatt oppdeling ved at ein delar på to: 1" /2 = 1/2 " /2 = 1/4" /2 = 1/8" /2 = 1/16" /2 = 1/32" /2 = 1/64" /2 = 1/128" /2 = 1/ | '''Tumar ("):''' Om denne tumen er norsk, engelsk, dansk så har den i lang tid hatt oppdeling ved at ein delar på to: 1" /2 = 1/2 " /2 = 1/4" /2 = 1/8" /2 = 1/16" /2 = 1/32" /2 = 1/64" /2 = 1/128" /2 = 1/256". Så langt kan ein lese målet frå ei rett skyvelære. Ein kan fortsetje /2 = 1/512" /2 = 1/1024". (Dette er små lengdemål, derfor har pragmatikarane kalla dette 1/1000" (tusendels tume, .0010) og bygd mikrometeret for engelske inches ut frå denne inndelinga). Langt bakover i tid har handverkarar vore nokre reserar til å telje og rekne brøk. Rundt år tusen var den engelske målestikka (yard) tydelegvis delt etter same system. Der var vel normenne jamt, om ikkje alltid like velkomne. I alle fall kystbefolkninga rundt Norsjøen må ha brukt denne måten å dele mål på lenge. | ||
Norsk (gammal): 27,5 mm = 0,0275 m. Den gamle '''langtumen''' som eldre folk i Bjørkedalen i Volda framleis (2013) hugsar var brukt saman med '''båtalna'''. | Norsk (gammal): 27,5 mm = 0,0275 m. Den gamle '''langtumen''' som eldre folk i Bjørkedalen i Volda framleis (2013) hugsar var brukt saman med '''båtalna'''. | ||
| Linje 90: | Linje 92: | ||
'''Spanner:''' | '''Spanner:''' | ||
Stutt- eller kortspann: Tumarsfinger til ende peikefinger 6" | Stutt- eller kortspann: Tumarsfinger til ende peikefinger 6" (Det er freistande å tenkje at denne har vore rekna som 7" ved bruk av det gamle systemet) | ||
Langspann: Tumarsfinger til ende langfinger 8" | Langspann: Tumarsfinger til ende langfinger 8" | ||
| Linje 96: | Linje 98: | ||
=== Underarm (frå gamal aln)[[Leksikon:Alen| '''Alner''']]: === | === Underarm (frå gamal aln)[[Leksikon:Alen| '''Alner''']]: === | ||
Tumaln = 16 " ( | Tumaln = 16 " (gamle norske ?) | ||
Fingeraln = 18 " ( | Fingeraln = 18 " (gamle norske ?)(lik lovaln) | ||
Lovaln = 18 " = ( | Lovaln = 18 " = (gamle norske ?)(lik fingeraln) | ||
Nevaln = 21 " (norsk) = 54,92 cm = 0,549 m (lik ei båtaln) | Nevaln = 21 " (norsk) = 54,92 cm = 0,549 m (lik ei båtaln) | ||
| Linje 110: | Linje 112: | ||
Norsk aln = 24 " = 2 fot = 0,3144 m x 2 = 0,629 m = 62,9 cm | Norsk aln = 24 " = 2 fot = 0,3144 m x 2 = 0,629 m = 62,9 cm | ||
===Famn, begge hender strekt ut til sida (for eit passeleg stort menneske):=== | ===[[Leksikon:Favn|Famn]], begge hender strekt ut til sida (for eit passeleg stort menneske):=== | ||
[[Leksikon:Favn|Famn]] har mange forklaringar og mange størrelsar. For norske mål for båt og sjø tre dansk-norske alner (0,63 m) med ny, norsk-dansk tume frå 1615. | [[Leksikon:Favn|Famn]] har mange forklaringar og mange størrelsar. For norske mål for båt og sjø tre dansk-norske alner (0,63 m) med ny, norsk-dansk tume frå 1615. | ||
| Linje 127: | Linje 129: | ||
Engelsk: 1 fot = 12 tomar = 0,0254 m x 12 = 0,3048 m = 30,48 cm | Engelsk: 1 fot = 12 tomar = 0,0254 m x 12 = 0,3048 m = 30,48 cm | ||
===Enkeltområde/kongedøme lagar eigne system:=== | |||
Ut over hundreåra kom endringane som ny engelsk tume (inch) og tredeling av målestaven (1 yard = 3 feet = 36 inches). 1615 ny dansk-norsk tume og der med ny lengde på den 24 tums lange alna og med tre nye alner på famna. Målesystemet får blanding av to- og tredling og reknekunsten må aukast monaleg for å forstå og rekne seg fram i systemet. Ein forståeleg ting er att, '''nevalna/båtalna''' beheld lengda (0,55 m) sjølv om den blir endra frå 20 til 21 tumar. Den nye tumen er kortare. Nevalna/båtalna er ei naudløysing den lite reknkyndige grip til når gjeldande system blir uforståeleg. Begrepa: Spann, love, tume har behalde talstørrelsane, men alle lengder er endra og fot med 12 tumar og tre-deling er introdusert. Tumen har behalde to-deling lokalt, men i nordsjøområdet er der tumar med tre-deling som gir eit "sabla surr" (så langt skrivar klarar å tolke informasjon i dag). Rundt 1850 kom det metriske systemet. Men nevalna/båtalna er framleis god nok i 100 år som det sikre samanlikningsgrunnlaget på båt og trematerialar frå eit gamalt system. | |||
'''OBS! Det som kjem under her er av litt eksperimentell art. Grunn: Målesystem har sine grunnversjonar/hovedrevisjonar, seinare blir dei tilpassa, tolka og reviderte på nytt.''' | '''OBS! Det som kjem under her er av litt eksperimentell art. Grunn: Målesystem har sine grunnversjonar/hovedrevisjonar, seinare blir dei tilpassa, tolka og reviderte på nytt.''' | ||
| Linje 135: | Linje 142: | ||
|- | |- | ||
! 1. Namn/type | ! 1. Namn/type | ||
! 2. | ! 2. Norsk frå 1615 | ||
! 3. Del av | ! 3. Del av | ||
! 4. Meter | ! 4. Meter | ||
| Linje 169: | Linje 176: | ||
| | | | ||
|} | |} | ||
Det kjem til praktiske løysingar/kompensasjon frå det gamle systemet: Loven x 3 = 1 fot, stuttspann x 2 = 1 fot. Systemet misser dem gode delen for ei lite utdanna befolkning i dette å telje seg mellom tumen og famna ved to-deling eller dubling av kjend lengde. Båtalna fortsette og i bruk, men i det nye systemet med 21 tumar. Denne revisjonen starta nok eit fire-hundre-årig mareritt i lengdemål. | Det kjem til praktiske løysingar/kompensasjon frå det gamle systemet: Loven x 3 = 1 fot, stuttspann (6 tumar) x 2 = 1 fot. Systemet misser dem gode delen for ei lite utdanna befolkning i dette å telje seg mellom tumen og famna ved to-deling eller dubling av kjend lengde. Båtalna fortsette og i bruk, men i det nye systemet med 21 tumar X (ny tume) 0,0262 m = 0,55 m. Denne revisjonen starta nok eit fire-hundre-årig mareritt i lengdemål. | ||
Der var ei trøyst for dei som arbeidde med jern (seinare blir mesteparten kalla stål), det engelske målesystemet. '''Engelske fot''' ved handel av båt har nok den løyst ein del flokar. Norske båteigarar kalla denne '''skrytefot''', båten verka litt større når ein gav opplysingar med kortaste fot: | |||
===Engelsk tume, inch (0,0254 m), like norsk som den norske tumen:=== | |||
{| class="wikitable" | |||
|- | |||
! 1. Namn/type | |||
! 2. Tumar, engelsk inch | |||
! 3. Del av | |||
! 4. Meter | |||
! 5. Kommentar | |||
! 6. Opplysningar frå | |||
|- | |||
| Yard | |||
| 36 | |||
| | |||
| 0,9144 | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|Fot | |||
| 12 | |||
| 1/3 yard | |||
| 0,3048 | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
| Tume | |||
| 1 | |||
| 1/12 fot | |||
| 0,0254 | |||
| | |||
| | |||
|} | |||
| Linje 400: | Linje 441: | ||
|} | |} | ||
Fabel slutt. Det er fint om du som lesar eller fagpersom har meiningar. | '''Fabel slutt.''' Det er fint om du som lesar eller fagpersom har meiningar. | ||
'''Døme: Eit hjartesukk frå ein [http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:F%C3%A6ringsbygging_1983 | færingsbyggar 1983]:''' Det store og vanskelege spørsmålet til slutt: '''Kor stor er eigentleg denne båten ?''' Døme: Ein vanleg 6-borda færing (ved fjorden kalla 9-alning). Om lag 4,65 m, ytre mål på stamnane. (Interjuvet og teksta her er frå 1983 og utsagnet er frå då): "Siste 30 åra når metermål og to sortar tomemål har vore i bruk samtidig på båt er det lett å verte forvirra. Båten er om lag 14,5 båtfot ytre lengd på stamnane. Båtfoten er 31,4 cm, som er 12 norske tomar, der ein tome er 2,62 cm. Båten er om lag 9 '''båtalner''' etter ripa, frå stamn til stamn. Ei båtaln er '''21 norske tomar''' (til samanlikning er ei '''”ny” norsk aln 24 norske tomar'''). Lengda etter ripa endrar seg og etter om båten er '''hollje''' eller '''kvædinj'''. Dei gamle bestilte båt etter bruk. Han kunne vere hollje framme og kvædinj bak, til segling. Eller omvendt, til notbruk. Kvædinj i begge endar, lettrodd. Eller hollje i begge endar, for mest mogeleg last. '''Framleis er det ein 9-alning.''' | '''Døme: Eit hjartesukk frå ein [http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:F%C3%A6ringsbygging_1983 | færingsbyggar 1983]:''' Det store og vanskelege spørsmålet til slutt: '''Kor stor er eigentleg denne båten ?''' Døme: Ein vanleg 6-borda færing (ved fjorden kalla 9-alning). Om lag 4,65 m, ytre mål på stamnane. (Interjuvet og teksta her er frå 1983 og utsagnet er frå då): "Siste 30 åra når metermål og to sortar tomemål har vore i bruk samtidig på båt er det lett å verte forvirra. Båten er om lag 14,5 båtfot ytre lengd på stamnane. Båtfoten er 31,4 cm, som er 12 norske tomar, der ein tome er 2,62 cm. Båten er om lag 9 '''båtalner''' etter ripa, frå stamn til stamn. Ei båtaln er '''21 norske tomar''' (til samanlikning er ei '''”ny” norsk aln 24 norske tomar'''). Lengda etter ripa endrar seg og etter om båten er '''hollje''' eller '''kvædinj'''. Dei gamle bestilte båt etter bruk. Han kunne vere hollje framme og kvædinj bak, til segling. Eller omvendt, til notbruk. Kvædinj i begge endar, lettrodd. Eller hollje i begge endar, for mest mogeleg last. '''Framleis er det ein 9-alning.''' | ||
| Linje 413: | Linje 453: | ||
* Tekniske regnetabeller. Smeby og Kobberstad. Cappelens forlag 1961 | * Tekniske regnetabeller. Smeby og Kobberstad. Cappelens forlag 1961 | ||
* Sunnmørsåttringen. Av yverlærar Bernh. Færøvik | * Sunnmørsåttringen. Av yverlærar Bernh. Færøvik | ||
* Erling Bjørkedal | * Erling Bjørkedal (1930 - 2013) båtbyggjarson | ||
* Einar Høydalsvik (1921 – 1997) båtbyggar | * Einar Høydalsvik (1921 – 1997) båtbyggar | ||
* Jakob Helset f. 1937 båtbyggar | * Jakob Helset f. 1937 båtbyggar | ||
* Lars Longva (Syft og skaut: Førindustrielle opne båtar, målesystem) | * Lars Longva (Syft og skaut: Førindustrielle opne båtar, målesystem. Her er oppgitt at illustrasjonar er henta frå bokverket: Nordlandsbåten og Åfjordbåten av Gunnar Eldjarn og Jon Godal) | ||
*[[Bruker: Oddvar Høydalsvik|Høydalsvik, Oddvar E.]] f.1951 | *[[Bruker: Oddvar Høydalsvik|Høydalsvik, Oddvar E.]] f.1951 | ||
[[Kategori: Fartøy]] | [[Kategori:Fartøy]] | ||
[[Kategori: Kystkultur | [[Kategori:Kystkultur]] | ||
[[Kategori:Sjøfart]] | [[Kategori:Sjøfart]] | ||
[[Kategori:Austefjord Museumslag]] | |||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{ikke koord}} | |||
{{nn}} | |||