99
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
'''Fastland, Hovdetjernet, Hovdebadet, Fastlandsbanen – kjært barn har mange navn. Litt om den tekniske utviklingen av friluftsbadet fram til 1950-tallet.''' | '''Fastland, Hovdetjernet, Hovdebadet, Fastlandsbanen – kjært barn har mange navn. Litt om den tekniske utviklingen av friluftsbadet fram til 1950-tallet.''' | ||
Fra tidenes morgen lå Hovdetjernet i bekkedalen nedenfor det jordet på Hunn som ble kaldt Kråkjordet. Det var myrlendt der og det vokste krattskog rundt. En bekk som kom fra Sogstad-jordet munnet ut i tjernet, videre rant vannet nedover, svingte litt mot nord og gikk gjennom Klokkerskogen der det ofte beitet kyr fra Hunn mellom gran- og furulegger. Senere ble det bygget kirke der (1882). Både i Hovdetjernet og bekken nedenfor ble det fanget gjedde, ørret og vannsalamander. | Fra tidenes morgen lå Hovdetjernet i bekkedalen nedenfor det jordet på Hunn som ble kaldt Kråkjordet. Det var myrlendt der og det vokste krattskog rundt. En bekk som kom fra Sogstad-jordet munnet ut i tjernet, videre rant vannet nedover, svingte litt mot nord og gikk gjennom Klokkerskogen der det ofte beitet kyr fra Hunn mellom gran- og furulegger. Senere ble det bygget kirke der (1882). Både i Hovdetjernet og bekken nedenfor ble det fanget gjedde, ørret og vannsalamander. | ||
Det første tiåret av 1900-tallet ble det arrangert flere skøyteløp på isen på Hovdetjernet slik det lå der som alle år tidligere. Det var Idrettslaget som ca. 1900 hadde leid tjernet av Holmen Brænderi til skøytetrening. Det var fortsatt et tjern med gjørmebunn og krattskog rundt, men isen var trygg fra tidlig på vinteren. Mjøsisen hadde vært brukt til skøyteløp, men den var meget usikker og man ville ha bane på fast land, dermed ble det «Fastlandsbane» på Hovdetjernet og hele området rundt fikk navnet «Fastland». Senere ble det vedtatt (1925) at Fastlandsbanen skulle hete «Hovdetjernet». | Det første tiåret av 1900-tallet ble det arrangert flere skøyteløp på isen på Hovdetjernet slik det lå der som alle år tidligere. Det var Idrettslaget som ca. 1900 hadde leid tjernet av Holmen Brænderi til skøytetrening. Det var fortsatt et tjern med gjørmebunn og krattskog rundt, men isen var trygg fra tidlig på vinteren. Mjøsisen hadde vært brukt til skøyteløp, men den var meget usikker og man ville ha bane på fast land, dermed ble det «Fastlandsbane» på Hovdetjernet og hele området rundt fikk navnet «Fastland». Senere ble det vedtatt (1925) at Fastlandsbanen skulle hete «Hovdetjernet». | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
Etter krigen økte arbeidsvirksomhet i Gjøvik kommune. Det ble bl.a. tatt ut masse fra idrettsplassen som ble kjørt til Hovdetjernet for å planere ut festplassen der. I 1946 ble det sagt at det snart skulle bli ferdigstøpt bunn i Hovdetjernet. Det ble rustet opp til NM i svømming 15. til 17. august 1947 bl.a. med det nye 10 m høye stupetårnet og utgraving av bunnen med en støpt kum ved tårnet. Dette ble ferdigstilt til Gjøvikdagen som ble arrangert like før, den 10. august. Dette store programmet markerte innvielsen av den nye festplassen på østsiden av Hovdebadet. | Etter krigen økte arbeidsvirksomhet i Gjøvik kommune. Det ble bl.a. tatt ut masse fra idrettsplassen som ble kjørt til Hovdetjernet for å planere ut festplassen der. I 1946 ble det sagt at det snart skulle bli ferdigstøpt bunn i Hovdetjernet. Det ble rustet opp til NM i svømming 15. til 17. august 1947 bl.a. med det nye 10 m høye stupetårnet og utgraving av bunnen med en støpt kum ved tårnet. Dette ble ferdigstilt til Gjøvikdagen som ble arrangert like før, den 10. august. Dette store programmet markerte innvielsen av den nye festplassen på østsiden av Hovdebadet. | ||
Svømmeanlegget høstet mye rosende omtale og ble beskrevet som det beste i landet. «Kan dette være Gjøvik?» spurte Dagbladet som fulgte opp: vi tenkte straks «at dette flotte stupetårnet måtte være fra Miami Beach, Middelhavskysten, Brighton eller et annet | Svømmeanlegget høstet mye rosende omtale og ble beskrevet som det beste i landet. «Kan dette være Gjøvik?» spurte Dagbladet som fulgte opp: vi tenkte straks «at dette flotte stupetårnet måtte være fra Miami Beach, Middelhavskysten, Brighton eller et annet celebert badested i det store utland». | ||
Til og med jubileumsboken for Gjøvik 100 år (1961) berømmet svømmeanlegget. Redaktør Molgard skrev der at forholdene var så gode på Fastland at «endog internasjonale stevner er blitt lagt til Gjøvik». I 1946 deltok 17 danske svømmere på et stevne. I 1953 og 1957 ble det arrangert vannpolo-kamper med utenlandsk deltagelse og i 1960 ble junior-NM i svømming lagt til Gjøvik og Hovdetjernet. | Til og med jubileumsboken for Gjøvik 100 år (1961) berømmet svømmeanlegget. Redaktør Molgard skrev der at forholdene var så gode på Fastland at «endog internasjonale stevner er blitt lagt til Gjøvik». I 1946 deltok 17 danske svømmere på et stevne. I 1953 og 1957 ble det arrangert vannpolo-kamper med utenlandsk deltagelse og i 1960 ble junior-NM i svømming lagt til Gjøvik og Hovdetjernet. | ||
Det tok lang tid før det ble støpt bunn i hele tjernet. Det første forsøket med støpt bunn ble gjort i 1937 på et lite areal for å teste om det ville tåle telehiv. Våren etterpå så det ut til å ha gått bra, og det ble støpt et nytt areal 100 m på bredden mot Kråkjordet, inklusiv barnekummen. Året deretter (1939) skrev OA at hele bredden på Kråkjordet-siden var blitt støpt ferdig og ganske langt utover. Dette ga svært gode resultater for vannkvaliteten og man ønsket å fullføre støyping av | Det tok lang tid før det ble støpt bunn i hele tjernet. Det første forsøket med støpt bunn ble gjort i 1937 på et lite areal for å teste om det ville tåle telehiv. Våren etterpå så det ut til å ha gått bra, og det ble støpt et nytt areal 100 m på bredden mot Kråkjordet, inklusiv barnekummen. Året deretter (1939) skrev OA at hele bredden på Kråkjordet-siden var blitt støpt ferdig og ganske langt utover. Dette ga svært gode resultater for vannkvaliteten og man ønsket å fullføre støyping av bunnen rundt hele tjernet. I mai 1939 hadde formannskapet en befaring ved Hovdetjernet og de uttalte at de hadde vedtatt å støpe bunnflate over den resterende del av tjernet. Det er en flate tilsvarende det felt som er støpt før. 25. mai samme vår hadde støypearbeidet startet, men det ble nok ikke helt fullført da heller, se nedenfor. | ||
Om trappetrinnene skriver OA 06.07.1938: «Det er videre støpt i alt 100 meter med trappetrinn på samme side (mot Kråkjordet), ca. 70 meter nytt helt ned til utløpet og 30 meter på de tidligere støpte trapper.» | Om trappetrinnene skriver OA 06.07.1938: «Det er videre støpt i alt 100 meter med trappetrinn på samme side (mot Kråkjordet), ca. 70 meter nytt helt ned til utløpet og 30 meter på de tidligere støpte trapper.» | ||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
*[[Jubileumsmessen i Gjøvik 1936|Hesjadalen, Odd Martin: «Jubileumsutstilling i regn og motbør», opprinnelig publisert i ''Gjøviks Blad''.]] | *[[Jubileumsmessen i Gjøvik 1936|Hesjadalen, Odd Martin: «Jubileumsutstilling i regn og motbør», opprinnelig publisert i ''Gjøviks Blad''.]] | ||
*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 374-375 og | *{{Mollgard Gjøvik}}, s. 374-375, 393 og 442. | ||
*[https://www.oa.no/gjovik/siste-finpuss-pa-fastland/s/5-35-99925 OA.no, 26. mai 2015: «Siste finpuss på Fastland».] | *[https://www.oa.no/gjovik/siste-finpuss-pa-fastland/s/5-35-99925 OA.no, 26. mai 2015: «Siste finpuss på Fastland».] | ||
*Diverse aviser. | *Diverse aviser. | ||