Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
{{bm}}
(tar vekk "under arbeid"-mal) |
({{bm}}) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
'''Fastland, Hovdetjernet, Hovdebadet, Fastlandsbanen – kjært barn har mange navn. Litt om den tekniske utviklingen av friluftsbadet fram til 1950-tallet.''' | '''Fastland, Hovdetjernet, Hovdebadet, Fastlandsbanen – kjært barn har mange navn. Litt om den tekniske utviklingen av friluftsbadet fram til 1950-tallet.''' | ||
Fra tidenes morgen lå Hovdetjernet i bekkedalen nedenfor det jordet på Hunn som ble kaldt Kråkjordet. Det var myrlendt der og det vokste krattskog rundt. En bekk som kom fra Sogstad-jordet munnet ut i tjernet, videre rant vannet nedover, svingte litt mot nord og gikk gjennom Klokkerskogen der det ofte beitet kyr fra Hunn mellom gran- og furulegger. Senere ble det bygget kirke der (1882). Både i Hovdetjernet og bekken nedenfor ble det fanget gjedde, ørret og vannsalamander. | Fra tidenes morgen lå Hovdetjernet i bekkedalen nedenfor det jordet på Hunn som ble kaldt Kråkjordet. Det var myrlendt der og det vokste krattskog rundt. En bekk som kom fra [[Sogstad (Gjøvik)|Sogstad]]-jordet munnet ut i tjernet, videre rant vannet nedover, svingte litt mot nord og gikk gjennom Klokkerskogen der det ofte beitet kyr fra Hunn mellom gran- og furulegger. Senere ble det bygget kirke der (1882). Både i Hovdetjernet og bekken nedenfor ble det fanget gjedde, ørret og vannsalamander. | ||
Det første tiåret av 1900-tallet ble det arrangert flere skøyteløp på isen på Hovdetjernet slik det lå der som alle år tidligere. Det var Idrettslaget som ca. 1900 hadde leid tjernet av Holmen Brænderi til skøytetrening. Det var fortsatt et tjern med gjørmebunn og krattskog rundt, men isen var trygg fra tidlig på vinteren. Mjøsisen hadde vært brukt til skøyteløp, men den var meget usikker og man ville ha bane på fast land, dermed ble det «Fastlandsbane» på Hovdetjernet og hele området rundt fikk navnet «Fastland». Senere ble det vedtatt (1925) at Fastlandsbanen skulle hete «Hovdetjernet». | Det første tiåret av 1900-tallet ble det arrangert flere skøyteløp på isen på Hovdetjernet slik det lå der som alle år tidligere. Det var Idrettslaget som ca. 1900 hadde leid tjernet av [[Holmen Brænderi]] til skøytetrening. Det var fortsatt et tjern med gjørmebunn og krattskog rundt, men isen var trygg fra tidlig på vinteren. Mjøsisen hadde vært brukt til skøyteløp, men den var meget usikker og man ville ha bane på fast land, dermed ble det «Fastlandsbane» på Hovdetjernet og hele området rundt fikk navnet «Fastland». Senere ble det vedtatt (1925) at Fastlandsbanen skulle hete «Hovdetjernet». | ||
Etter tyfusepidemien i 1931 som krevde 17 menneskeliv, kom ideen om å lage badeplass i Hovdetjernet. Det var kloakk som hadde forurenset drikkevannet fra Mjøsa. Man måtte legge om drikkevannsforsyningen og det ble frarådet å bade i Mjøsa. I Hovdetjernet var vannet både renere og ble raskere varmt om våren. Oppmudring startet i 1933 og badet ble åpnet sommeren 1934. Vanntilførselen til Hovdetjernet var fra det nedre basseng i Bassengparken. Den søndre delen av tjernet ble ikke tatt i bruk da, der var det farlig å bade. Men til byens 75-års jubileum i 1936 ble det mudret opp også her slik at den også kunne brukes som badestrand. | Etter tyfusepidemien i 1931 som krevde 17 menneskeliv, kom ideen om å lage badeplass i Hovdetjernet. Det var kloakk som hadde forurenset drikkevannet fra Mjøsa. Man måtte legge om drikkevannsforsyningen og det ble frarådet å bade i Mjøsa. I Hovdetjernet var vannet både renere og ble raskere varmt om våren. Oppmudring startet i 1933 og badet ble åpnet sommeren 1934. Vanntilførselen til Hovdetjernet var fra det nedre basseng i Bassengparken. Den søndre delen av tjernet ble ikke tatt i bruk da, der var det farlig å bade. Men til byens 75-års jubileum i 1936 ble det mudret opp også her slik at den også kunne brukes som badestrand. | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Avisa Østlendingen hadde et oversiktsbilde av messeområdet rundt Hovdetjernet, 4. juli 1936, dagen før jubileumsmessen skulle åpne. Der er det ikke noe stupetårn. I et referat i OA høsten 1937 forteller Gjøvik svømmeklubb om sin virksomhet dette året, at de bl.a. hadde bygd et stupebrett. Det virker derfor rimelig å anta at det første stupetårnet i Hovdetjernet kom i 1937. Det må ha ligget på siden mot Kråkjordet. | Avisa Østlendingen hadde et oversiktsbilde av messeområdet rundt Hovdetjernet, 4. juli 1936, dagen før jubileumsmessen skulle åpne. Der er det ikke noe stupetårn. I et referat i OA høsten 1937 forteller Gjøvik svømmeklubb om sin virksomhet dette året, at de bl.a. hadde bygd et stupebrett. Det virker derfor rimelig å anta at det første stupetårnet i Hovdetjernet kom i 1937. Det må ha ligget på siden mot Kråkjordet. | ||
Et gammelt bilde viser et stupetårn laget som en skråstilt stige i enden av ei brygge. Det kan hende at det er dette stupebrettet som svømmeklubben bygde. Til badesesongen 1938 ble det støpt nytt stupetårn. Dette ble gjort fullt ferdig neste år, til Østlandsmesterskapet. Da skulle det konkurreres i 5 m stup og 3 m svikt. Det ble sprengt vekk i 1947 i forbindelse med byggingen av det nåværende stupetårnet som ble satt opp av byggmester Kåre Ugland. | Et gammelt bilde viser et stupetårn laget som en skråstilt stige i enden av ei brygge. Det kan hende at det er dette stupebrettet som svømmeklubben bygde. Til badesesongen 1938 ble det støpt nytt stupetårn. Dette ble gjort fullt ferdig neste år, til Østlandsmesterskapet. Da skulle det konkurreres i 5 m stup og 3 m svikt. Det ble sprengt vekk i 1947 i forbindelse med byggingen av det nåværende stupetårnet som ble satt opp av byggmester [[Kåre Ugland]]. | ||
I 1936 ble det enighet mellom Gjøvik og Vardal om et felles drikkevannsanlegg med bl.a. to bassenger (i Bassengparken). I avtalen var det også med at Vardal tilskjøtet Gjøvik kommune arealet mellom Parkveien og Hovdetjernet som en del av et parkanlegg ved friluftsbadet. Det ble samtidig bestemt at vannet til Hovdetjernet skulle tas fra vannverket via en ny ledning, og ikke som før, direkte fra bassenget. | I 1936 ble det enighet mellom Gjøvik og Vardal om et felles drikkevannsanlegg med bl.a. to bassenger (i Bassengparken). I avtalen var det også med at Vardal tilskjøtet Gjøvik kommune arealet mellom Parkveien og Hovdetjernet som en del av et parkanlegg ved friluftsbadet. Det ble samtidig bestemt at vannet til Hovdetjernet skulle tas fra vannverket via en ny ledning, og ikke som før, direkte fra bassenget. | ||
| Linje 75: | Linje 75: | ||
[[Kategori:Innsjøer og vatn]] | [[Kategori:Innsjøer og vatn]] | ||
[[Kategori:Nordbyen (Gjøvik)]] | [[Kategori:Nordbyen (Gjøvik)]] | ||
{{bm}} | |||