Fattigkommisjon og fattigstyre - kilder og arkiver: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Arkivmaterialet etter fattigkommisjonene fattigstyrene er ofte innholdsrike. Fra 1700-tallet er det for et fåtall kommuner bevart møtebøker eller noe regnskap. Utover på 1800-tallet øker omfanget i arkivmaterialet og for de fleste kommuner er det nå bevart møtebøker, kopibøker, journaler, regnskap og en del korrespondanse. I tillegg finnes det fortegnelser over de fattige i protokoller kalt protokoll over understøttede, fattigmanntallet og lignende. Arkivene etter fattigvesenet er meget gode kilder til å belyse sosiale forhold i byer og bygder og for å finne opplysninger om det virkelige livet til enkeltpersoner.
[[Fattigkommisjon og fattigstyre - kilder og arkiver|Arkivmaterialet etter fattigkommisjonene og fattigstyrene]] er ofte innholdsrikt. Fra [[1700-tallet]] er det for et fåtall [[kommune|kommuner]] bevart møtebøker eller noe regnskap. Utover på [[1800-tallet]] øker omfanget av arkivmaterialet, og for de fleste kommuner er det nå bevart møtebøker, kopibøker, journaler, regnskap og en del korrespondanse. I tillegg finnes det fortegnelser over de fattige i protokoller, kalt protokoll over understøttede, fattigmanntallet og lignende. Arkivene etter fattigvesenet er meget gode kilder til å belyse sosiale forhold i byer og bygder og for å finne opplysninger om livet til enkeltpersoner.


Arkivene etter fattigkommisjon og fattigstyrer skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.
Arkivene etter [[Leksikon:Fattigkommisjon|fattigkommisjon]] og fattigstyrer skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.
{{Bm}}
 
[[Kategori:Fattigvesen]]
[[Kategori:Arkivvesen]]

Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 08:56

Arkivmaterialet etter fattigkommisjonene og fattigstyrene er ofte innholdsrikt. Fra 1700-tallet er det for et fåtall kommuner bevart møtebøker eller noe regnskap. Utover på 1800-tallet øker omfanget av arkivmaterialet, og for de fleste kommuner er det nå bevart møtebøker, kopibøker, journaler, regnskap og en del korrespondanse. I tillegg finnes det fortegnelser over de fattige i protokoller, kalt protokoll over understøttede, fattigmanntallet og lignende. Arkivene etter fattigvesenet er meget gode kilder til å belyse sosiale forhold i byer og bygder og for å finne opplysninger om livet til enkeltpersoner.

Arkivene etter fattigkommisjon og fattigstyrer skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.