Fattigkommisjon og fattigstyre - kilder og arkiver: Forskjell mellom sideversjoner

Fattigkommisjon og fattigstyre - kilder og arkiver (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. des. 2010 kl. 10:11

47 byte lagt til , 7. des. 2010

korr.

Trond Nygård (Kallrustad)

Veiledere, Administratorer

173 321

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Arkivmaterialet etter fattigkommisjonene fattigstyrene er ofte innholdsrike. Fra 1700-tallet er det for et fåtall kommuner bevart møtebøker eller noe regnskap. Utover på 1800-tallet øker omfanget i arkivmaterialet og for de fleste kommuner er det nå bevart møtebøker, kopibøker, journaler, regnskap og en del korrespondanse. I tillegg finnes det fortegnelser over de fattige i protokoller kalt protokoll over understøttede, fattigmanntallet og lignende. Arkivene etter fattigvesenet er meget gode kilder til å belyse sosiale forhold i byer og bygder og for å finne opplysninger om det virkelige livet til enkeltpersoner.
+Arkivmaterialet etter [[Fattigkommisjon og fattigstyre - kilder og arkiver|fattigkommisjonene og fattigstyrene]] er ofte innholdsrike. Fra 1700-tallet er det for et fåtall kommuner bevart møtebøker eller noe regnskap. Utover på 1800-tallet øker omfanget av arkivmaterialet, og for de fleste kommuner er det nå bevart møtebøker, kopibøker, journaler, regnskap og en del korrespondanse. I tillegg finnes det fortegnelser over de fattige i protokoller, kalt protokoll over understøttede, fattigmanntallet og lignende. Arkivene etter fattigvesenet er meget gode kilder til å belyse sosiale forhold i byer og bygder og for å finne opplysninger om livet til enkeltpersoner.
 Arkivene etter fattigkommisjon og fattigstyrer skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.
 [[Kategori:Fattigvesen]]