Fauskevåg Kjøpelag: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
ingen redigeringsforklaring
(Kategori endret.)
mIngen redigeringsforklaring
(13 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Fauskevåg fra syd - 1964.jpg|Bildet viser (lille) Fauskevåg i 1964|Harstad Tidende}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Fauskevåg fra syd - 1964.jpg|Bildet viser (lille) Fauskevåg i 1964|[[Harstad Tidende]]}}
'''[[Fauskevåg Kjøpelag]]''' i [[Harstad kommune|Harstad]] skal ha blitt starta i 1920-åra. Bygdas menn sloss mot dårlig tilgang på hard valuta, som etter naturalhusholdets svekkelse også slo inn over [[Fauskevåg]]. Godt og vel 20 husholdninger slo seg sammen i et lag. De alternerte på formannsvervet for å få ordningen til å fungere med utlevering av varer til medlemmene – hver fredag. Ordninga fungerte så bra at etter noen år fikk man bygd egen butikk, men drømmen om et «skikkelig» samvirkelag ble ikke realisert før etter andre verdenskrig. </onlyinclude>
'''[[Fauskevåg Kjøpelag]]''' i [[Harstad kommune|Harstad]] skal ha blitt starta i 1920-åra. Bygdas menn sloss mot dårlig tilgang på hard valuta, som etter naturalhusholdets svekkelse også slo inn over [[Fauskevåg]]. Godt og vel 20 husholdninger slo seg sammen i et lag. De alternerte på formannsvervet for å få ordningen til å fungere med utlevering av varer til medlemmene – hver fredag. Ordninga fungerte så bra at etter noen år fikk man bygd egen butikk, men drømmen om et «skikkelig» samvirkelag ble ikke realisert før etter andre verdenskrig. </onlyinclude>
[[Bilde:Oluf A. Fauskevåg ca 1916.jpg|thumb|Oluf Andreassen Fauskevåg]]


== Mange medlemmer ==
== Mange medlemmer ==
<onlyinclude>I Fauskevåg som andre steder i bygdenorge var [[naturalhushold]]et på vikende front rundt overgangen til det 20. århundre. Butikken tok over den rollen [[stabbur]]et hadde hatt. For blant annet å bøte på problemet med pengeløyse gikk man sammen og dannet kjøpelag.</onlyinclude> Så også i Fauskevåg. I følge tilgjengelige kilder skal disse ha vært med i laget:
<onlyinclude>I Fauskevåg som andre steder i bygdenorge var [[naturalhushold]]et på vikende front rundt overgangen til det 20. århundre. Butikken tok over den rollen [[stabbur]]et hadde hatt. For blant annet å bøte på problemet med pengeløyse gikk man sammen og dannet kjøpelag.</onlyinclude> Så også i Fauskevåg. I følge tilgjengelige kilder skal disse ha vært med i laget:


[[Bilde:Jacobsen, Peder.jpg|thumb|Peder Jacobsen]]
*Albrigtsen, Albert
*Albrigtsen, Albert
*Andreassen, Alfred
*Andreassen, Alfred
Linje 35: Linje 37:
I lagets første år var det Trygve Wåge som sto for råd og veiledning med hensyn til forretningsførselen, men ellers hadde laget både kasserer og revisor. Etter ei tid ville man ha flere dagligvarer gjennom kjøpelaget, og da trengte man handelsbrev, noe som Hjalmar Johansen bidro med. Han hadde tatt handelsskoleeksamen per korrespondansekurs og fikk ved hjelp av dette løst handelsbrev. Og snart fikk man bygd egen «forretningsgård» hos Hans Hansen. Selv om vareutleveringa skjedde bare en gang i uka; fredagskvelden, kunne det ofte være en både hard og sur jobb å være formann i laget. Ofte hadde formannen en hard arbeidsdag bak seg på sjøen, i skogen eller på marka, før han måtte ta en ny tørn «på kjøpelaget».  
I lagets første år var det Trygve Wåge som sto for råd og veiledning med hensyn til forretningsførselen, men ellers hadde laget både kasserer og revisor. Etter ei tid ville man ha flere dagligvarer gjennom kjøpelaget, og da trengte man handelsbrev, noe som Hjalmar Johansen bidro med. Han hadde tatt handelsskoleeksamen per korrespondansekurs og fikk ved hjelp av dette løst handelsbrev. Og snart fikk man bygd egen «forretningsgård» hos Hans Hansen. Selv om vareutleveringa skjedde bare en gang i uka; fredagskvelden, kunne det ofte være en både hard og sur jobb å være formann i laget. Ofte hadde formannen en hard arbeidsdag bak seg på sjøen, i skogen eller på marka, før han måtte ta en ny tørn «på kjøpelaget».  


{{thumb høyre|Peders handlebok 0001.jpg|Forsida på Peder Mathisens handlebok fra 1941 til 1947}}
== Peder si handlebok ==
== Peder si handlebok ==
[[Peder Marcelius Eberg Mathisen]] bodde i [[Brokvik]] og var [[fiskerbonde]] og ihuga [[sosialdemokrat]]. Peder var en av de som sto bak og dro laget i gang. Han var av «det gamle slaget»; pliktoppfyllende og nøyaktig. Handleboka hans har barnebarnet tatt vare på. (se hele boka her: [http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Peder_Mathisens_handlebok_i_Fauskev%C3%A5g_kj%C3%B8pelag]   
[[Peder Marcelius Eberg Mathisen]] bodde i [[Brokvik]] og var [[fiskerbonde]] og ihuga [[sosialdemokrat]]. Peder var en av de som sto bak og dro laget i gang. Han var av «det gamle slaget»; pliktoppfyllende og nøyaktig. Handleboka hans har barnebarnet tatt vare på. (se hele boka her: [http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Peder_Mathisens_handlebok_i_Fauskev%C3%A5g_kj%C3%B8pelag]   
Linje 41: Linje 42:
== En drøm ==
== En drøm ==
Den store tanken var å få til et velfungerende samvirkelag. Og da Othelius Benjaminsen som hadde både landhandel, dampskipsekspedisjon og poståpneri i Fauskevåg, døde høsten [[1945]], aktualiserte dette tanken om å stifte samvirkelag.  
Den store tanken var å få til et velfungerende samvirkelag. Og da Othelius Benjaminsen som hadde både landhandel, dampskipsekspedisjon og poståpneri i Fauskevåg, døde høsten [[1945]], aktualiserte dette tanken om å stifte samvirkelag.  
[[26. januar]] [[1946]] valgte kjøpelaget en komite bestående av Hjalmar Johansen, Mathias Eidberg og [[Oluf A. Fauskevåg]] til å forestå tegning av interessenter til stiftelse av samvirkelag. De delte området fra [[Halsebø]] til [[Leikvikhamn]] mellom seg, og tegnet medlemmer i det nye laget. [[16. februar]] arrangerte man offentlig møte i [[Fauskevåg forsamlingshus]] om saken, og der tegna det seg 23 medlemmer. Møte ga «kjøpelagskomiteen» videre fullmakter og de skaffet i sin tur mønstervedtekter fra [[Coop NKL|NKL]].
[[26. januar]] [[1946]] valgte kjøpelaget en komite bestående av Hjalmar Johansen, [[Mathias Eidberg]] og [[Oluf A. Fauskevåg]] til å forestå tegning av interessenter til stiftelse av samvirkelag. De delte området fra [[Halsebø]] til [[Leikvikhamn]] mellom seg, og tegnet medlemmer i det nye laget. [[16. februar]] arrangerte man offentlig møte i [[Fauskevåg forsamlingshus]] om saken, og der tegna det seg 23 medlemmer. Møtet ga «kjøpelagskomiteen» videre fullmakter og de skaffet i sin tur mønstervedtekter fra [[Coop NKL|NKL]].


== Kjøpelaget ved slutten ==
== Kjøpelaget ved slutten ==
På møte den [[18. mai]] [[1946]] vedtok flertallet av medlemmene i kjøpelaget å gå inn i det nye [[Fauskevåg Samvirkelag|samvirkelaget]].
På møte den [[18. mai]] [[1946]] vedtok flertallet av medlemmene i kjøpelaget å gå inn i det nye [[Fauskevåg Samvirkelag|samvirkelaget]].
{|
|[[Bilde:Peder Mathissen.jpg|thumb|300px|Peder Marcelius Eberg Mathissen, en av de som dro i gang kjøpelaget i Fauskevåg]]
|[[Bilde:Peders handlebok 0001.jpg|thumb|300px|Forsida på Peder Mathissens handlebok fra 1941 til 1947]]
|-
|[[Bilde:Peder Hansen Hesjevik.jpg|thumb|300px|Peder Hesjevik. Ivret for å få kjøpelaget til å fungere best mulig ]]
|[[Bilde:Magnus Walstrand.JPG|thumb|300px|Magnus Walstrand]]
|[[Bilde:Mathias Eidberg på LO-kongress i 1938.jpg|thumb|300px|Mathias Eidberg i Oslo 1938, som delegat på LO-kongressen. Pådriver for å få til et skikkelig samvirkelag i bygda]]
|}


== Kilde ==
== Kilde ==
Linje 50: Linje 61:
*Brev og telefonsamtaler med [[Peder A. Eidberg]] oktober 2010.
*Brev og telefonsamtaler med [[Peder A. Eidberg]] oktober 2010.


[[Kategori:Handel i Harstad kommune]]
[[Kategori:Fauskevåg Kjøpelag|  ]]
[[Kategori:Bedrifter i Troms]]
[[kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Sandtorg]]
[[Kategori:Sandtorg]]
[[Kategori:Fauskevåg]]
[[Kategori:Fauskevåg]]
[[Kategori:Samvirkelag i Troms]]
[[Kategori:Samvirkelag]]
[[Kategori:Etableringer i 1920-åra]]
[[Kategori:Etableringer i 1920-åra]]
[[Kategori:Opphør i 1946]]
[[Kategori:Opphør i 1946]]
{{f1}}
{{f1}}
Skribenter
53 254

redigeringer

Navigasjonsmeny