Felttoget i Norge 1940: Forskjell mellom sideversjoner

Felttoget i Norge 1940 (vis kilde)

Sideversjonen fra 17. des. 2009 kl. 21:45

8 byte lagt til , 17. des. 2009

ingen redigeringsforklaring

Roger Albrigtsen (Sepalsmannen)

3

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Felttoget i Norge 1940''' er en betegnelse på perioden med kamphandlinger fra den tyske invasjonen [[9. april]] [[1940]] til den norske kapitulasjonen [[10. juni]] samme år. I tilegg til norske og tyske tropper deltok også britiske, franske og polske styrker i kampene.
+'''Felttoget i Norge 1940''' er en betegnelse på perioden med kamphandlinger fra den tyske invasjonen [[9. april]] [[1940]] til den norske kapitulasjonen [[10. juni]] samme år. I tillegg til norske og tyske tropper deltok også britiske, franske og polske styrker i kampene.
 ==Tysklands strategi==
@@ Linje 15: / Linje 15: @@
 {{Utdypende artikkel|Angrepet på Norge 1940}}
-Klokken 04.21 den 9. april 1940 kanonbattierene på [[Oscarsborg]] i [[Drøbaksundet]] ild mot den tyske invasjonsflåten som var på vei mot Oslo. Andre byer som ble angrepet i den første invasjonsbølgen var [[Arendal]], [[Kristiandsand]], [[Egersund]], [[Bergen]], Trondheim og Narvik. Bare i Oslo mislyktes angrepet i første omgang, da [[DKM «Blücher»]] ble senket av kanonild og torpedoer fra Oscarsborg slik at flåten måtte snu og gå til havn lenger ut i fjorden. Dette skulle få stor betydning for hendelsene videre, da det førte til at [[Haakon VII|kongen]], [[Regjeringen Nygaardsvold|Regjeringen]] og [[Stortinget]] fikk mulighet til å flykte.
+Klokken 04.21 den 9. april 1940 åpnet kanonbatteriene på [[Oscarsborg]] i [[Drøbaksundet]] ild mot den tyske invasjonsflåten som var på vei mot Oslo. Andre byer som ble angrepet i den første invasjonsbølgen var [[Arendal]], [[Kristiandsand]], [[Egersund]], [[Bergen]], Trondheim og Narvik. Bare i Oslo mislyktes angrepet i første omgang, da [[DKM «Blücher»]] ble senket av kanonild og torpedoer fra Oscarsborg slik at flåten måtte snu og gå til havn lenger ut i fjorden. Dette skulle få stor betydning for hendelsene videre, da det førte til at [[Haakon VII|kongen]], [[Regjeringen Nygaardsvold|Regjeringen]] og [[Stortinget]] fikk mulighet til å flykte.
 Selv om det hadde kommet etterretningsopplysninger som tydet på et nært forestående angrep på Norge i de siste dagen før 9. april, var det ikke iverksatt noen større mobilisering. Under invasjonen falt flere store lagere på tyske hender, og kommunikasjonslinjer ble brutt. Dette lammet mye av mobiliseringen og førte til at det tok tid før det kunne organiseres motstand i stor skala.