Felttoget i Norge 1940: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Steinkjer i brann.jpg|Flere norske byer ble bombet våren 1940. Her fra Steinkjer 21. april 1940. Praktisk talt hele sentrum ble lagt i ruiner.|Ukjent}}
{{thumb|Felttoget i Norge 1940.jpg|Felttoget i Norge, tyske operasjoner i rødt, norske og allierte i blått|}}
'''Felttoget i Norge 1940''' er en betegnelse på perioden med kamphandlinger fra den tyske invasjonen [[9. april]] [[1940]] til den norske kapitulasjonen [[10. juni]] samme år. I tillegg til norske og tyske tropper deltok også britiske, franske og polske styrker i kampene.  
'''Felttoget i Norge 1940''' er en betegnelse på perioden med kamphandlinger fra den tyske invasjonen [[9. april]] [[1940]] til den norske kapitulasjonen [[10. juni]] samme år. I tillegg til norske og tyske tropper deltok også britiske, franske og polske styrker i kampene.  


Linje 14: Linje 16:


{{Utdypende artikkel|Angrepet på Norge 1940}}
{{Utdypende artikkel|Angrepet på Norge 1940}}
{{thumb høyre| Otto Ruge statue Akershus.jpg | Statue av generalløytnant [[Otto Ruge]] (1882-1961) på Akershus festning. Ruge ble utnevnt til kommanderende general 10.april 1940, og forsvarssjef 18. mai samme år. Han ble igjen i Norge under okkupasjonstiden, og gikk i tysk krigsfangenskap. I juli 1945 ble han gjeninnsatt som forsvarssjef, men gikk av allerede 1. januar 1946. Statuen har påskriften «Da det gjaldt - 1940». |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{Thumb| Otto Ruge statue Akershus.jpg | Statue av generalløytnant [[Otto Ruge]] (1882-1961) på Akershus festning. Ruge ble utnevnt til kommanderende general 10.april 1940, og forsvarssjef 18. mai samme år. Han ble igjen i Norge under okkupasjonstiden, og gikk i tysk krigsfangenskap. I juli 1945 ble han gjeninnsatt som forsvarssjef, men gikk av allerede 1. januar 1946. Statuen har påskriften «Da det gjaldt - 1940». |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}


Klokken 04.21 den 9. april 1940 åpnet kanonbatteriene på [[Oscarsborg]] i [[Drøbaksundet]] ild mot den tyske invasjonsflåten som var på vei mot Oslo. Andre byer som ble angrepet i den første invasjonsbølgen var [[Arendal]], [[Kristiansand]], [[Egersund]], [[Bergen]], Trondheim og Narvik. Bare i Oslo mislyktes angrepet i første omgang, da [[«Blücher»]] ble senket av kanonild og torpedoer fra Oscarsborg slik at flåten måtte snu og gå til havn lenger ut i fjorden. Dette skulle få stor betydning for hendelsene videre, da det førte til at [[Haakon VII|kongen]], [[Regjeringen Nygaardsvold|Regjeringen]] og [[Stortinget]] fikk mulighet til å flykte.  
Klokken 04.21 den 9. april 1940 åpnet kanonbatteriene på [[Oscarsborg]] i [[Drøbaksundet]] ild mot den tyske invasjonsflåten som var på vei mot Oslo. Andre byer som ble angrepet i den første invasjonsbølgen var [[Arendal]], [[Kristiansand]], [[Egersund]], [[Bergen]], Trondheim og Narvik. Bare i Oslo mislyktes angrepet i første omgang, da [[«Blücher»]] ble senket av kanonild og torpedoer fra Oscarsborg slik at flåten måtte snu og gå til havn lenger ut i fjorden. Dette skulle få stor betydning for hendelsene videre, da det førte til at [[Haakon VII|kongen]], [[Regjeringen Nygaardsvold|Regjeringen]] og [[Stortinget]] fikk mulighet til å flykte.  
Storting, regjering og konge fikk ytterligere tid da den noe improviserte tyske fortroppen under ledelse av flyattaché [[Eberhard Spiller]] ble stanset ved [[kampene ved Midtskogen]] natten til [[10. april]] og det ble tid til å ferdigstille [[Elverumsfullmakten]].


Selv om det hadde kommet etterretningsopplysninger som tydet på et nært forestående angrep på Norge i de siste dagen før 9. april, var det ikke iverksatt noen større mobilisering. Under invasjonen falt flere store lagere på tyske hender, og kommunikasjonslinjer ble brutt. Dette lammet mye av mobiliseringen og førte til at det tok tid før det kunne organiseres motstand i stor skala.  
Selv om det hadde kommet etterretningsopplysninger som tydet på et nært forestående angrep på Norge i de siste dagen før 9. april, var det ikke iverksatt noen større mobilisering. Under invasjonen falt flere store lagere på tyske hender, og kommunikasjonslinjer ble brutt. Dette lammet mye av mobiliseringen og førte til at det tok tid før det kunne organiseres motstand i stor skala.  
Linje 42: Linje 46:
==Litteratur==
==Litteratur==


* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f2.html#felttoget-1940|Felttoget 1940 i Norge}}
* {{Norsk krigsleksikon|http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f2.html#felttoget-1940|Felttoget 1940 i Norge}}
* Douglas C. Dildy: ''Denmark and Norway 1940 – Hitler's boldest operation'', Osprey Publishing, Oxford 2007
* Douglas C. Dildy: ''Denmark and Norway 1940 – Hitler's boldest operation'', Osprey Publishing, Oxford 2007
{{bm}}


[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:1940]]
[[Kategori:1940]]
[[Kategori:Angrepet på Norge 1940]]