Skribenter
95 657
redigeringer
→Reform på 1800-tallet
| Linje 20: | Linje 20: | ||
==Reform på 1800-tallet== | ==Reform på 1800-tallet== | ||
{{thumb|Herregårdssletta 2 (Larvik).jpg|[[Larvik fengsel]] er typisk for de nye fengslene fra 1860-åra. {{byline|Morten Bakkeli (2010)}}}}Det var stort behov for å gjøre noe med fengselsvesene i første halvdel av 1800-tallet. Slaveriet var foreldet og upopulært, og førte med seg mange negative konsekvenser. Tukthusene fungerte heller ikke etter intensjonen. Varetektssituasjon på lensmannsgårder og i arreststuer var også uholdbar, både de fysiske forholdene, korrupsjon og utnyttelse av fanger til arbeidskraft på lensmannsgården. Det ble gjennomført en rekke reformer etter | {{thumb|Herregårdssletta 2 (Larvik).jpg|[[Larvik fengsel]] er typisk for de nye fengslene fra 1860-åra. {{byline|Morten Bakkeli (2010)}}}}Det var stort behov for å gjøre noe med fengselsvesene i første halvdel av 1800-tallet. Slaveriet var foreldet og upopulært, og førte med seg mange negative konsekvenser. Tukthusene fungerte heller ikke etter intensjonen. Varetektssituasjon på lensmannsgårder og i arreststuer var også uholdbar, både de fysiske forholdene, korrupsjon og utnyttelse av fanger til arbeidskraft på lensmannsgården. | ||
=== Philadephia-systemet === | |||
Nye tanker om hvordan soning skulle gjennomføres lå til grunn da Eastern Penitentiary i Philadelphia ble bygget og ferdigstilt i 1829. Dette ga navn til betegnelsen Philadelphia-systemet som hadde som utgangspunkt at innsatte skulle være isolert fra de andre medfanger, og bare ha lavmælt kontakt med fengselets ansatte. Slik skulle de reformeres gjennom sin samvittighet og ikke gjennom trusler og straff. De innsatte tilbrakte all tid i cellen (foruten noe tid i isolerte områder i luftegården) hvor de også arbeidet. Systemet fikk ikke så stor utbredelse i USA, men mer i Europa. Det første var Pentonville i London fra 1842, som ble modellfengselet for mange andre, også for [[Botsfengselet]] i Christiania. | |||
=== Auburn-systemet === | |||
I USA fant et annet system utbredelse, Auburn-systemet, grunnlagt på arbeid i fellesskap, men under taushet, og enecelle om natten. Det hadde navn etter fengselet i Auburn i staten New York, åpnet i 1821. Det berømte Sing Sing-fengselet, også i staten New York, ble bygd i 1825 etter samme system. Auburn-systemet tillot en fabrikkmessig arbeidsdrift, mens Philadelphia-systemet baserte seg på cellearbeid. [[Akershus landsfengsel]] hadde flere av disse prinsippene, særlig den påbygde tredje etasjen på [[Kronprinsens kruttårn]] fra 1853. | |||
=== Straffelovskommisjonen av 1837 === | |||
Som en følge av kritikken som var rettet mot soningsforholdene og organiseringen av soningen, oppnevnte regjeringen i 1837 en kommisjon som fikk som mandat: | |||
* undersøke om det var formålstjenlig å legge straffeanstaltene for de hardest belastede fangene utenfor festningene, samtidig som det ble tatt hensyn til de fremskritt som var gjort i enkelte europeiske land med hensyn til forbedring av fangepleien. | |||
* fremme forslag med tegninger som forklarte hvordan nye fengsler burde innrettes når det gjaldt fangenes behandling og domslengde, vaktholdet, ledelse og økonomi. | |||
I kommisjonen satt: | |||
* [[Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg (1781–1857)|Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg]] (1781–1857), tidligere kommandant på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] og på dette tidspunktet kommanderende general for den norske [[hæren]]. | |||
* [[Fredrik Holst (1791–1871)|Fredrik Holst]] (1791–1871), stadsfysikus i Oslo side 1818 og professor i medisin side 1824. | |||
* [[Christian Glad (1794–1866)|Christian Glad]] (1794–1866), plassmajor på Akershus festning, og senere kommandant. | |||
* [[Erik Røring Møinichen]] (1797–1875), jurist og embetsmann | |||
* [[Christian Henrik Grosch]] (1801–1865), arkitekt, og som produserte tegningene som fulgte instillingen. | |||
=== Reformer === | |||
Det ble gjennomført en rekke reformer etter Straffelovskommisjonens innstilling som ble levert [[13. juli]] [[1841]] som påpekte den daværende situasjon uholdbar på mange områder. Innstillingen munnet blant annet ut i byggingen av en rekke fengsler. [[Botsfengselet]] i [[Oslo]] (ferdig [[1851]]) var det første, og dette ble i det neste drøye tiåret fulgt av en rekke andre. | |||
De er stort sett små fengsler bygget for å dekke noen [[herred]]er, og går ofte under betegnelsen «1864-fengsler» etter året byggeprosessen stort sett var fullført. Disse fengslene er ofte lett gjenkjennelige som bygninger i rødbrun tegl, etter [[Heinrich Ernst Schirmer]]s design. De er cellefengsler, der fangene plasseres på eneceller eller eventuelt dobbeltceller. Dette var en moderne tanke omkring straffegjennomføring, basert på et ønske om å hindre fangene i å påvirke hverandre negativt. Flere av disse fengslene er fremdeles i drift, som f.eks. [[Hamar fengsel|Hamar]] og [[Eidsberg fengsel|Eidsberg]]. | |||
==Fengselslovene av 1903 og 1958== | ==Fengselslovene av 1903 og 1958== | ||