lokalhistoriewiki.no

Fengsel: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Fengsel (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:39

6 047 byte lagt til ,  12 mars
m
Robot: Legger til {{bm}}
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(43 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Botsfengselet Oslo 2012.jpg|Botsfengselet («Botsen») i Oslo er et tidligere landsfengsel, nå del av [[Oslo fengsel]]. Det ble oppført 1844-51, senere utvidet. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Botsfengselet Oslo 2012.jpg|Botsfengselet («Botsen») i Oslo er et tidligere landsfengsel, nå del av [[Oslo fengsel]]. Det ble oppført 1844-51, senere utvidet. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
Et '''fengsel''' er en institusjon for avsoning av straff eller avsondring fra samfunnet i påvente av straff (varetekt).  
Et '''fengsel''' er en institusjon for avsoning av straff eller avsondring fra samfunnet i påvente av straff (varetekt).  


==Middelalderen==
==Middelalderen==


[[Middelalderen]]s fengsler i Norge ble ikke brukt til avsoning av straff, men til å holde kontroll på den anklagede. Selve straffen hadde form av [[korporlig avstraffelse]] (herunder [[dødsstraff]]), forvisning eller [[bot|bøter]]. De hadde gjerne form av fangehull på festninger, og etterhvert arrestlokaler andre steder som på [[fogd]]egårdene.
[[Middelalderen]]s fengsler i Norge ble ikke brukt til avsoning av straff, men til å holde kontroll på den anklagede. Selve straffen hadde form av [[Kroppslig straff|korporlig avstraffelse]] (herunder [[dødsstraff]]), forvisning eller [[bot|bøter]]. De hadde gjerne form av fangehull på festninger, og etter hvert arrestlokaler andre steder som på [[fogd]]egårdene.


I [[Hirdskrå]]en fra [[Magnus Lagabøte]]s tid blir det foreskrevet fengsel for drapsmenn som ikke kunne dømmes til døden, men det er usikkert om dette noen gang ble satt i verk.  
I [[Hirdskrå]]en fra [[Magnus Lagabøte]]s tid blir det foreskrevet fengsel for drapsmenn som ikke kunne dømmes til døden, men det er usikkert om dette noen gang ble satt i verk.  
Linje 20: Linje 20:
==Reform på 1800-tallet==
==Reform på 1800-tallet==


{{thumb høyre|Herregårdssletta 2 (Larvik).jpg|[[Larvik fengsel]] er typisk for de nye fengslene fra 1860-åra. {{byline|Morten Bakkeli (2010)}}}}Det var stort behov for å gjøre noe med fengselsvesene i første halvdel av 1800-tallet. Slaveriet var foreldet og upopulært, og førte med seg mange negative konsekvenser. Tukthusene fungerte heller ikke etter intensjonen. Varetektssituasjon på lensmannsgårder og i arreststuer var også uholdbar, både de fysiske forholdene, korrupsjon og utnyttelse av fanger til arbeidskraft på lensmannsgården. Det ble gjennomført en rekke reformer etter Straffeanstaltkommisjonens innstilling fra [[1841]]. Dette munnet blant annet ut i byggingen av en rekke fengsler. [[Botsfengselet]] i [[Oslo]] (ferdig [[1851]]) var det første, og dette ble i det neste drøye tiåret fulgt av en rekke andre. De er stort sett små fengsler bygget for å dekke noen [[herred]]er, og går ofte under betegnelsen «1864-fengsler» etter året byggeprosessen stort sett var fullført. Disse fengslene er ofte lett gjenkjennelige som bygninger i rødbrun tegl, etter [[Heinrich Ernst Schirmer]]s design. De er cellefengsler, der fangene plasseres på eneceller eller eventuelt dobbeltceller. Dette var en moderne tanke omkring straffegjennomføring, basert på et ønske om å hindre fangene i å påvirke hverandre negativt. Flere av disse fengslene er fremdeles i drift, som f.eks. [[Hamar fengsel|Hamar]] og [[Eidsberg fengsel|Eidsberg]].
{{thumb|Herregårdssletta 2 (Larvik).jpg|[[Larvik fengsel]] er typisk for de nye fengslene fra 1860-åra. {{byline|Morten Bakkeli (2010)}}}}Det var stort behov for å gjøre noe med fengselsvesene i første halvdel av 1800-tallet. Slaveriet var foreldet og upopulært, og førte med seg mange negative konsekvenser. Tukthusene fungerte heller ikke etter intensjonen. Varetektssituasjon på lensmannsgårder og i arreststuer var også uholdbar, både de fysiske forholdene, korrupsjon og utnyttelse av fanger til arbeidskraft på lensmannsgården.  
 
=== Philadephia-systemet ===
{{thumb|Slaveriet på Akershus sovesal ca 1895 OB.F04311j.jpg|Sovesal på [[Akershus landsfengsel|slaveriet på Akershus]] med gitterbur midt i bygningen.|[[Hans Wiingaard Friis (1870–1936)|Hans Wiingaard Friis]]|ca. 1895}}
Nye tanker om hvordan soning skulle gjennomføres lå til grunn da Eastern Penitentiary i Philadelphia ble bygget og ferdigstilt i 1829. Dette ga navn til betegnelsen Philadelphia-systemet som hadde som utgangspunkt at innsatte skulle være isolert fra de andre medfanger, og bare ha lavmælt kontakt med fengselets ansatte. Slik skulle de reformeres gjennom sin samvittighet og ikke gjennom trusler og straff. De innsatte tilbrakte all tid i cellen (foruten noe tid i isolerte områder i luftegården) hvor de også arbeidet. Systemet fikk ikke så stor utbredelse i USA, men mer i Europa. Det første var Pentonville i London fra 1842, som ble modellfengselet for mange andre, også for [[Botsfengselet]] i Christiania.
 
=== Auburn-systemet ===
I USA fant et annet system utbredelse, Auburn-systemet, grunnlagt på arbeid i fellesskap, men under taushet, og enecelle om natten. Det hadde navn etter fengselet i Auburn i staten New York, åpnet i 1821. Det berømte Sing Sing-fengselet, også i staten New York, ble bygd i 1825 etter samme system. Auburn-systemet tillot en fabrikkmessig arbeidsdrift, mens Philadelphia-systemet baserte seg på cellearbeid. [[Akershus landsfengsel]] hadde flere av disse prinsippene, særlig den påbygde tredje etasjen på [[Kronprinsens kruttårn]] fra 1853.
 
=== Straffelovskommisjonen av 1837 ===
Som en følge av kritikken som var rettet mot soningsforholdene og organiseringen av soningen, oppnevnte regjeringen i 1837 en kommisjon som fikk som mandat:
* undersøke om det var formålstjenlig å legge straffeanstaltene for de hardest belastede fangene utenfor festningene, samtidig som det ble tatt hensyn til de fremskritt som var gjort i enkelte europeiske land med hensyn til forbedring av fangepleien.
* fremme forslag med tegninger som forklarte hvordan nye fengsler burde innrettes når det gjaldt fangenes behandling og domslengde, vaktholdet, ledelse og økonomi.
 
I kommisjonen satt:
* [[Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg (1781–1857)|Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg]] (1781–1857), tidligere kommandant på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] og på dette tidspunktet kommanderende general for den norske [[hæren]].
* [[Fredrik Holst (1791–1871)|Fredrik Holst]] (1791–1871), stadsfysikus i Oslo side 1818 og professor i medisin side 1824.
* [[Christian Glad (1794–1866)|Christian Glad]] (1794–1866), plassmajor på  Akershus festning, og senere kommandant.
* [[Erik Røring Møinichen]] (1797–1875), jurist og embetsmann
* [[Christian Henrik Grosch]] (1801–1865), arkitekt, og som produserte tegningene som fulgte instillingen.
 
=== Reformer ===
Det ble gjennomført en rekke reformer etter Straffelovskommisjonens innstilling som ble levert [[13. juli]] [[1841]] som påpekte den daværende situasjon uholdbar på mange områder. Kommisjonen drøftet de to systemene, og kom til å ville foretrekke Philadelphia-systemet og innstillingen munnet blant annet ut i byggingen av en rekke fengsler. [[Botsfengselet]] i [[Oslo]] (ferdig [[1851]]) var det første, og dette ble i det neste drøye tiåret fulgt av en rekke andre.  
 
De er stort sett små fengsler bygget for å dekke noen [[herred]]er, og går ofte under betegnelsen «1864-fengsler» etter året byggeprosessen stort sett var fullført. Disse fengslene er ofte lett gjenkjennelige som bygninger i rødbrun tegl, etter [[Heinrich Ernst Schirmer]]s design. De er cellefengsler, der fangene plasseres på eneceller eller eventuelt dobbeltceller. Dette var en moderne tanke omkring straffegjennomføring, basert på et ønske om å hindre fangene i å påvirke hverandre negativt. Flere av disse fengslene er fremdeles i drift, som f.eks. [[Hamar fengsel|Hamar]] og [[Eidsberg fengsel|Eidsberg]].


==Fengselslovene av 1903 og 1958==
==Fengselslovene av 1903 og 1958==


Fengselsloven av [[1903]] videreførte prinsippet om enerom, og innførte et klassesystem. Fanger som viste god oppførsel kunne flyttes oppover i system og dermed få flere goder. Prøveløslatelse ble innført i denne loven. Selve fengselsbygningene forandret seg ikke i nevneverdig grad.
Fengselsloven av [[1903]] videreførte prinsippet om enerom, og innførte et klassesystem. Fanger som viste god oppførsel kunne flyttes oppover i system og dermed få flere goder. Prøveløslatelse ble innført i denne loven. Selve fengselsbygningene forandret seg ikke i nevneverdig grad. Etter fengselsreformen i 1903 ble de større distriktsfengslene omdefinert til ''kretsfengsler'', mens de mindre ble ''hjelpefengsler''.  


En ny fengselslov av [[1958]] reflekterer en erkjennelse av de negative virkningene av isolasjon. Den tar sikte på å begrense slike skader. Enerommene ble opprettholdt, men nå ikke bare for å holde fangene unna hverandre.
En ny fengselslov av [[1958]] reflekterer en erkjennelse av de negative virkningene av isolasjon. Den tar sikte på å begrense slike skader. Enerommene ble opprettholdt, men nå ikke bare for å holde fangene unna hverandre.
Linje 40: Linje 64:


Dagens fengselslov, straffegjennomføringsloven, ble vedtatt i [[2001]]. Med den ble fengselsklassene avskaffet, og erstattet av betegnelsene høyt og lavt sikkerhetsnivå, ofte kjent henholdsvis som lukket og åpent fengsel. Fengselsvesenet ble samtidig slått sammen med Friomsorgen, og skiftet navn til [[Kriminalomsorgen]].
Dagens fengselslov, straffegjennomføringsloven, ble vedtatt i [[2001]]. Med den ble fengselsklassene avskaffet, og erstattet av betegnelsene høyt og lavt sikkerhetsnivå, ofte kjent henholdsvis som lukket og åpent fengsel. Fengselsvesenet ble samtidig slått sammen med Friomsorgen, og skiftet navn til [[Kriminalomsorgen]].
==Fengselstyper==
Fengslene deles inn i forskjellige typer, der det mest sentrale er sikkerhetsnivået. Dagens fengselstyper er:
* Høyt sikkerhetsnivå: Tidligere kjent som lukka soning. God sikring mot rømming, innsatte er innlåst på celler store deler av døgnet. I noen få fenglser er det også avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå.
* Lavt sikkerhetsnivå: Tidligere kjent som åpen soning. Minimal sikring mot rømming, innsatte har stor frihet innafor gjerdene og ulåste dører til sine rom. For soning av korte dommer eller mot slutten av soningstid.
* Overgangsbolig: Svært lavt sikkerhetsnivå, innsatte er ute i jobb eller studier på dagtid. For soning av siste del (tilbakeføring til samfunnet).
Mange fengsler kombinerer flere nivåer, slik at det finnes en avdeling med høyt sikkerhetsnivå og en med lavt, og eventuelt en overgangsbolig i tilknytning til fengselet.
Noen fengsler er også forvaringsanstalter, tidligere kjent som sikringsanstalter. Det finnes der egne avdelinger for domfelte uten tidsbestemt straff.


==Fengslene==
==Fengslene==
Linje 70: Linje 106:
|Menn
|Menn
|Omgjort fra [[festningsslaveri]] til Akershus straffanstalt 1854; landsfengsel 1900–1950.
|Omgjort fra [[festningsslaveri]] til Akershus straffanstalt 1854; landsfengsel 1900–1950.
|
|[[Fil:Akershus landsfengsel 1950 OB.FS0366.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Arendal fengsel]]
|[[Arendal fengsel]]
|[[Aust-Agder]], [[Arendal kommune|Arendal]]
|[[Aust-Agder]], [[Arendal kommune|Arendal]]
|Sørvest
|Sørvest
|
|1862
|
|2021
|32
|32
|Høyt
|Høyt
|Menn
|Menn
|
|Lagt ut til salgs
|
|
|-
|-
Linje 98: Linje 134:
|Sørvest
|Sørvest
|
|
|
|2019
|13
|13
|Lavt
|Lavt
Linje 163: Linje 199:
|[[Hordaland]], [[Vaksdal kommune|Vaksdal]]
|[[Hordaland]], [[Vaksdal kommune|Vaksdal]]
|Vest
|Vest
|
|1982
|
|2019
|31
|31
|Lavt
|Lavt
|Blanda
|Blanda
|
|Vedtatt lagt ned sommeren 2019 da Statens leiekontrakt går ut, og øya skal selges.<ref>[https://www.nrk.no/hordaland/unikt-oyfengsel-blir-lagt-ned_-_-eit-stort-tap-1.13875567 Unikt øyfengsel blir lagt ned: – Eit stort tap], NRK, 22. januar 2018</ref>
|
|[[Fil:Ulvsnesøy.JPG|120px]]
|-
|-
|[[Bjørgvin fengsel]]
|[[Bjørgvin fengsel]]
Linje 196: Linje 232:
|[[Nordland]], [[Bodø kommune|Bodø]]
|[[Nordland]], [[Bodø kommune|Bodø]]
|Nord
|Nord
|
|1940
|
|
|56
|56
Linje 207: Linje 243:
|[[Nordland]], [[Bodø kommune|Bodø]]
|[[Nordland]], [[Bodø kommune|Bodø]]
|Nord
|Nord
|
|2008
|
|
|18
|18
Linje 226: Linje 262:
|
|
|-
|-
|[[Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt]]
|[[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt]]
|[[Oslo]]
|[[Oslo]]
|Øst
|Øst
|1939
|1923
|
|
|45
|45
Linje 251: Linje 287:
|[[Buskerud]], [[Drammen kommune|Drammen]]
|[[Buskerud]], [[Drammen kommune|Drammen]]
|Sør
|Sør
|
|1962
|
|2023
|54
|54
|Høyt
|Høyt
|Menn
|Menn
|
|Takfengsel, 6. og 7. etasje. Tidligere også kvinner. Lagt ned april 2023, bygning selges
|
|
|-
|-
Linje 270: Linje 306:
|
|
|-
|-
|[[Fredrikstad fengsel]]
|''[[Fredrikstad fengsel]]''
|[[Østfold]], [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]]
|[[Østfold]], [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]]
|Øst
|Øst
Linje 278: Linje 314:
|Høyt
|Høyt
|Menn
|Menn
|
|Innsatte overført til [[Halden fengsel]]
|[[Fil:Det nye radhus.jpg|120px]]
|[[Fil:Det nye radhus.jpg|120px]]
|-
|-
Linje 307: Linje 343:
|Sør
|Sør
|
|
|
|2019
|26
|26
|Lavt
|Lavt
Linje 323: Linje 359:
|Menn
|Menn
|
|
|
|[[Fil:Haugesund fengsel, Skillebekkgata 10.JPG|120px]]
|-
|-
|[[Hedmark fengsel, Bruvoll avdeling]]
|[[Hedmark fengsel, Bruvoll avdeling]]
|[[Hedmark]], [[Nord-Odal kommune|Nord-Odal]]
|[[Hedmark]], [[Nord-Odal kommune|Nord-Odal]]
|Øst
|Øst
|
|2006
|
|2019
|70
|70
|Lavt
|Lavt
Linje 339: Linje 375:
|[[Hedmark]], [[Hamar kommune|Hamar]]
|[[Hedmark]], [[Hamar kommune|Hamar]]
|Øst
|Øst
|
|1864
|
|
|31
|31
Linje 345: Linje 381:
|Menn
|Menn
|
|
|
|[[Fil:Hamar fengsel.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Hamar fengsel, Ilseng avdeling]]
|[[Hedmark fengsel, Ilseng avdeling]]
|[[Hedmark]], [[Stange kommune|Stange]]
|[[Hedmark]], [[Stange kommune|Stange]]
|Øst
|Øst
Linje 355: Linje 391:
|Lavt
|Lavt
|Menn
|Menn
|
|Novenber 1945 til september 1948 fengsel for [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|landssvikdømte]]
|
|
|-
|-
Linje 367: Linje 403:
|Menn
|Menn
|
|
|
|[[Fil:Fengsel i Hokksund (oeb-180249).jpg|120px]]
|-
|-
|[[Hustad fengsel]]
|[[Hustad fengsel]]
Linje 380: Linje 416:
|
|
|-
|-
|''[[Hønefoss fengsel]]''
|''[[Hønefoss hjelpefengsel]]''
|[[Buskerud]], [[Ringerike kommune|Ringerike]]
|[[Buskerud]], [[Ringerike kommune|Ringerike]]
|Sør
|Sør
Linje 389: Linje 425:
|Menn
|Menn
|
|
|
|[[Fil:Hønefoss hjelpefengsel.png|120px]]
|-
|-
|[[Ila fengsel og forvaringsanstalt]]
|[[Ila fengsel og forvaringsanstalt]]
Linje 399: Linje 435:
|Høyt
|Høyt
|Menn
|Menn
|Bygd som kvinnefengsel. Del av [[Grini fangeleir]] under [[andre verdenskrig]], så landssvikfengsel [[Ilebu fengsel|Ilebu]]) en periode.
|Bygd som kvinnefengsel. Del av [[Grini fangeleir]] under [[andre verdenskrig]], så landssvikfengsel [[Ilebu fengsel|Ilebu]] 1945–1950.
|[[Fil:Bærum, Ila fengsel og forvaringsanstalt.JPG|120px]]
|[[Fil:Bærum, Ila fengsel og forvaringsanstalt.JPG|120px]]
|-
|-
Linje 416: Linje 452:
|[[Østfold]], [[Trøgstad kommune|Trøgstad]]
|[[Østfold]], [[Trøgstad kommune|Trøgstad]]
|Øst
|Øst
|
|1992
|
|
|90
|90
|Lavt
|Lavt
|Menn
|Menn
|
|Leir for [[Arbeidstjenesten]] under [[andre verdenskrig]].
|
|
|-
|-
Linje 537: Linje 573:
|[[Vestfold]], [[Holmestrand kommune|Holmestrand]]
|[[Vestfold]], [[Holmestrand kommune|Holmestrand]]
|Sør
|Sør
|
|1973
|
|2019
|109
|109
|Lavt
|Lavt
|Menn
|Menn
|
|Lagt ut til salgs i 2021
|
|
|-
|-
Linje 566: Linje 602:
|Tidligere omkring 400 plasser; [[Botsfengselet]] (avd. A) ble nedlagt i 2017 slik at bare [[Bayer'n]] med 243 plasser er i drift.
|Tidligere omkring 400 plasser; [[Botsfengselet]] (avd. A) ble nedlagt i 2017 slik at bare [[Bayer'n]] med 243 plasser er i drift.
|[[Fil:Bayern Oslo fengsel avd. B.JPG|120px]]
|[[Fil:Bayern Oslo fengsel avd. B.JPG|120px]]
|-
|''[[Møllergata 19|Oslo kretsfengsel]]''
|[[Oslo]]
|
|1866
|1978
|
|Høyt
|Menn
|
|[[Fil:Møllergata 19 Oslo fengselsfløyen 1975 OB.AH0860.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Ravneberget fengsel]]
|[[Ravneberget fengsel]]
Linje 597: Linje 644:
|Lavt
|Lavt
|Menn
|Menn
|Åpna som [[Berg interneringsleir]] i 1941. Etter krigen Sem tvangsarbeidsleir for landssvikdømte; da den ble nedlagt ble fengselet etablert.
|Åpna som [[Berg interneringsleir]] i 1941. Etter krigen [[Sem tvangsarbeidsleir]] for landssvikdømte; da den ble nedlagt ble fengselet etablert.
|
|[[Fil:Berg fengsel.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Søndre Vestfold fengsel, Larvik avdeling]]
|[[Søndre Vestfold fengsel, Larvik avdeling]]
Linje 609: Linje 656:
|Menn
|Menn
|
|
|
|[[Fil:Herregårdssletta 2 (Larvik).jpg|120px]]
|-
|-
|[[Søndre Vestfold fengsel, Sandefjord avdeling]]
|[[Søndre Vestfold fengsel, Sandefjord avdeling]]
|[[Vestfold]], [[Sandefjord kommune|Sandefjord]]
|[[Vestfold]], [[Sandefjord kommune|Sandefjord]]
|Sør
|Sør
|
|1860-åra
|
|2019
|13
|13
|Lavt
|Lavt
|Kvinner
|Kvinner
|
|
|
|[[Fil:Sandefjord fengsel.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Sandaker overgangsbolig]]
|[[Sandaker overgangsbolig]]
Linje 702: Linje 749:
|[[Telemark]], [[Kragerø kommune|Kragerø]]
|[[Telemark]], [[Kragerø kommune|Kragerø]]
|Sør
|Sør
|
|1890
|
|
|18
|18
|Høyt
|Høyt
|Kvinner
|Kvinner
|
|Første fengsel åpnet i 1864, men brant i 1888. Kvinnefengsel fra 2016.
|
|
|-
|-
Linje 717: Linje 764:
|82
|82
|Høyt
|Høyt
|Blanda
|Menn, blanda til 2012
|
|Kvennefengsel fra 2023
|
|
|-
|-
Linje 808: Linje 855:
|
|
|
|
|-
|''[[Vardø fengsel]]''
|[[Finnmark]], [[Vardø kommune|Vardø]]
|Nord
|
|?
|
|Høyt
|Menn
|
|[[Fil:Vardø fengsel, Finnmark - Riksantikvaren-T457 01 0003.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Verdal fengsel]]
|[[Verdal fengsel]]
Linje 823: Linje 881:
|[[Oppland]], [[Gjøvik kommune|Gjøvik]]
|[[Oppland]], [[Gjøvik kommune|Gjøvik]]
|Øst
|Øst
|
|1862
|
|
|24
|24
Linje 829: Linje 887:
|Menn
|Menn
|
|
|
|[[Fil:Gjøvik fengsel Bakken.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Vestoppland fengsel, Valdres avdeling]]
|[[Vestoppland fengsel, Valdres avdeling]]
Linje 851: Linje 909:
|Menn
|Menn
|
|
|
|-
|''[[Vollan kretsfengsel]]''
|[[Trøndelag]], [[Trondheim kommune|Trondheim]]
|Nord
|
|1971
|
|Høyt
|Menn
|Bygningen er revet.
|
|
|-
|-
Linje 872: Linje 941:
|Høyt
|Høyt
|Menn
|Menn
|Opprinnelig Opstad tvangsarbeidshus, fra 1970 Åna kretsfengsel.
|Opprinnelig [[Opstad arbeidshus|Opstad tvangsarbeidshus]], fra 1970 Åna kretsfengsel.
|
|[[Fil:Opstad tvangsarbeidshus.png|120px]]
|-
|-
|[[Åna fengsel, Rødgata avdeling]]
|[[Åna fengsel, Rødgata avdeling]]
Linje 896: Linje 965:
* [[Leksikon:Tukthus|Tukthus]] i ''Norsk historisk leksikon''
* [[Leksikon:Tukthus|Tukthus]] i ''Norsk historisk leksikon''
* [http://www.kriminalomsorgen.no/kriminalomsorgens-historie.237908.no.html Kriminalomsorgens historie] på Kriminalomsorgens hjemmeside
* [http://www.kriminalomsorgen.no/kriminalomsorgens-historie.237908.no.html Kriminalomsorgens historie] på Kriminalomsorgens hjemmeside
{{bm}}


[[Kategori:Fengselsvesen]]
[[Kategori:Fengselsvesen]]
[[Kategori:Fengsler| ]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/991301...2124932»