323 427
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
I middealderen ble det oppført flere større festninger, og også mindre festningsverk som [[Valdisholm]] i [[Glomma]]. I Norge ble det ikke vanlig med bymurer. [[Middelalderens Oslo]] hadde bare en palisade, mens [[Akershus festning]] lå et stykke utafor byen. Først på 1600-tallet fikk vi en festningsby med voller og murer, nemlig [[Gamlebyen i Fredrikstad]]/[[Fredrikstad festning]]. | I middealderen ble det oppført flere større festninger, og også mindre festningsverk som [[Valdisholm]] i [[Glomma]]. I Norge ble det ikke vanlig med bymurer. [[Middelalderens Oslo]] hadde bare en palisade, mens [[Akershus festning]] lå et stykke utafor byen. Først på 1600-tallet fikk vi en festningsby med voller og murer, nemlig [[Gamlebyen i Fredrikstad]]/[[Fredrikstad festning]]. | ||
Mens middelalderborgene skulle beskytte mot forholdsvis lett skyts - norsk terreng innbyr ikke i særlig stor grad til å bruke beleiringsmaskiner - ble det fra 1600-tallet nødvendig med nye forsvarsverker for å beskytte mot artilleri. Murene fra middelalderen kunne bli forsterka, men vel så viktig var det å legge jordvoller foran dem, slik at det ikke gikk an å skyte direkte inn i muren. | Mens middelalderborgene skulle beskytte mot forholdsvis lett skyts - norsk terreng innbyr ikke i særlig stor grad til å bruke beleiringsmaskiner - ble det fra 1600-tallet nødvendig med nye forsvarsverker for å beskytte mot artilleri. Murene fra middelalderen kunne bli forsterka, men vel så viktig var det å legge jordvoller foran dem, slik at det ikke gikk an å skyte direkte inn i muren. På 1600- og 1700-tallet var flere av disse festningene i kamp, og særlig kjent er kampene ved [[Fredriksten festning]] under [[store nordiske krig]]. | ||
Rundt 1900 ble det oppført en rekke nye grensefestninger, og eldre festningsverk ved svenskegrensa ble modernisert. Man opererte da med et linjeforsvar, der en rekke mindre festninger skulle samarbeide for å stoppe eller sinke fienden. | På 1800-tallet begynte de store festningene å bli utdatert. Artilleriet ble stadig kraftigere, og endringer i strategi førte til at beleiringer ikke lenger var så aktuelt. En av de viktigste funksjonene ble da å være fengsler; [[Slaveri|slaveriene]] ble lagt til festninger. | ||
Rundt 1900 ble det oppført en rekke nye grensefestninger, og eldre festningsverk ved svenskegrensa ble modernisert. Man opererte da med et linjeforsvar, der en rekke mindre festninger skulle samarbeide for å stoppe eller sinke fienden. Uavhengighet fra Sverige ble sikra uten krig, og de fleste av grensefestningene ble raskt nedlagt ettersom de lå i den demilitariserte sonen som ble oppretta. | |||
Under andre verdenskrig var de fleste av de gjenværende grensefestningene til dels utdatert, og til dels feilplassert i og med at fienden ikke kom fra Sverige. Noen var i kamp, som [[Oscarsborg festning]] og [[Hegra festning]], men de fleste måtte bare oppgis. Okkupasjonsmakten begynte så å oppføre nye festningsverk, moderne bunkere og kanonstillinger langs kysten. [[Festung Norwegen]] ble et enormt nettverk som skulle beskytte det okkuperte Norge mot en alliert invasjon. En del av de tyske anleggene ble tatt over av Forsvaret etter krigen. Enkelte av festningene ble brukt som rettersteder etter [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret]]. | |||
I dag er forsvaret av Norge basert på mobil slagkraft, mens festningene har blitt kulturminner. Enkelte har fortsatt en festningskommandant, som i praksis er mer en museumsdirektør enn en militær leder. | |||
==Teknisk oppbygging== | ==Teknisk oppbygging== | ||