Skribenter
15 705
redigeringer
tillegg av nytt avsnitt
(→Kilder: ny kilde) |
(tillegg av nytt avsnitt) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Det hele begynte i det små som et sang- og musikkstevne og har utviklet seg til et stort, landskjent kulturarrangement med et bredt kunstnerisk program. | Det hele begynte i det små som et sang- og musikkstevne og har utviklet seg til et stort, landskjent kulturarrangement med et bredt kunstnerisk program. | ||
==Politisk trend til hjelp for Festspillene== | |||
[[1950-tallet]]s kulturpolitikere hadde vært opptatt av at kulturverdiene skulle gjøres tilgjengelig for hele landet. Frem til [[1960-årene]] var kultur- og kunnskapspolitikken sentralisert med [[NRK]] og de store riksinstitusjonene som normgivere og samfunnsbyggere. Kunst- og kulturformidlingen i de første tiårene etter krigen var dominert av [[Riksteatret]], [[Rikskonsertene |Rikskonsertene]] og senere [[Riksgalleriet |Riksgalleriet]]. Alle tre hadde base i Oslo og turnerte derfra. [[Norsk bygdekino |Norsk bygdekino]] sendte ut kinobusser som besøkte mindre steder landet rundt. Fra det sentrale Norge skulle kunsten og kulturen spres til distriktene, alternativt kunne beboerne oppsøke hovedstaden og nyte godene der. <br /> | |||
De offisielle kulturformidlerne var stort sett imot regional konkurranse. Man mente at kulturinstitusjoner og høyre undervisning utenom de store byene ville bli både dyrt og dårlig. Dessuten ville nok ikke høyt utdannede kunstnere slå sg ned i distriktene. På 1960-tallet endret bildet seg. Regionaliseringstanken slo for alvor rot og ga seg utslag i stiftelsen av [[Nordnorsk kulturråd |Nordnorsk kulturråd]] og Festspillene i Nord-Norge, begge i [[1964]] og [[Hålogaland teater]] i 1971. | |||
== Direktører == | == Direktører == | ||