Fevik bad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Ulike historiske notater om Fevik bad

Omkring Fevik Bad

Det var Ole Carstensen Boe som fikk oppført bygningen som senere ble kalt Fevik bad. Han var skipsreder og grunnla Boes verft i Fevikkilen. [1] Fevik bad er bygget av Johan Gottlieb Heinecke. I følge wikipedia var det arkitekt Meinich som tegnet bygget.

På siste del av 1800-tallet ble det anlagt en have hvor det ble plantet en rekke utenlandske treslag, bl.a. et mammuttre (Sequoiadendron giganteum), og et ekte kastanjetre (Castanea sativa).

I Norges Bebyggelse (1956) får vi denne nøkkelinformasjonen om stedet: "Fevik Bad, gnr. 50, ligger ved badestrand. Postadr. Fevik. Areal 12 da, derav 6 da dyrket mark. Hovedbygn. oppf. 1820 av tømm. i 2 etsj., 19 rom. kjøk.. kjeller. Dessuten anneks, enebolig. Til nåv. eier 1949. — Eier Norsk Folkeferie. — Vertskap Arne Trondahl, f. 11/11—22 i Fevik, g. m. Grete Aasvold, i. 9/9—18 på Sola. Barn John Arild, f. 7/2—51." Og videre om bnr 2: "Fevik Bad, gnr. 50, bnr. 2, ved Fevikkilen. Postadr. Fevik. Areal 1 da. Hovedbygn. oppf. av tømm. i 1% etsj., 70 m2, 5 rom, kjøk., bad. Til nåv. eier 1948. — Eier Norsk Folkeferie.".

Kriseplassering av beboere fra gamlehjemmet "Kveldsro" i Kåfjord i Finnmark

I "Den norske evangelisk-lutherske frikirke gjennom 75 år" omtales en spesiell hendelse med tilknytning til Fevik bad: "Det [...] var et prektig hjem med plass til 20 gamle. I mange år ble dette hjemmet drevet jevnt og stille. Det hadde stadig fullt belegg. Men så kom krigen, og til slutt brannen i 44 som la også dette hjemmet i aske. De gamle måtte evakuere, og ble innkvartert på Fredtun ungdomsskole sammen med barnehjemmet fra Korsfjorden. Seinere ble de overført til Fevik gamle badehotell ved Grimstad. Der ble de boende inntil de sommeren 47 kom tilbake til Kåfjord."

Turist-perioden

I 1956 presenterer Aftenposten Fevik bad slik i sin turist- og reisehåndbok: "Fevik Bad. Tlf. Grimstad 926. Sesong 1/5—30/9. 600 m fra badestrand. 50 s. 22 v. 2 korr.bad. 2 w.c. Enk. 7.50. Dobb. 14.00. Måltider: 4.50/6.00—7.00/4.50. Pensjon 19.00. Dans 20—23. Parkering. Badminton. Robåter."

I 1958 har maleren Bernt Winge Brænne (1925-1958) separatutstilling på Fevik Bad. [2] Bestyrer Stavseth på Fevik Bad tilbyr samme år unge kunstnere sommeropphold mot betaling i form av bildende kunst.

Senere år

I 1975-76 disponeres Fevik bad midlertidig som tilsynshjem under rusomsorgen. Der er femten plasser. [3] I årene 1973-75 er dr Roald Stausland tilsynslege ved Fevik Bad.[4]

Fevik bad er senere brukt som privat hjem. Huset fikk "Bygningsvernpris" i 1996.

23/6 2010 forteller Grimstad adresstidende om kjempetreet ved Fevik bad: "Kjempetreet i hagen til Fevik gård, tidligere Fevik bad, er blitt mye større de siste årene. Dette viser tall som bygartner Ove Bach har fått tilgang på. Huset med hage er regulert som spesialområde, hvilket betyr at både hus og hage er fredet gjennom plan og bygningsloven, men ikke etter naturvernloven. - Fevik gård har en særegen vegetasjon, mest kjent er det store mammuttreet(Sequoiadèndron giganteum) som er plantet rundt 1888 og som vår oppmålingssjef 5 august i fjor var blitt 27,55 meter høyt, forteller Bach. - Stammeomkrets i brysthøyde, 1,3 meter over bakken, er kommet opp i hele 6,5 m. Treet har et kubikkinnhold på ca 23m2, legger bygartneren til. Ttilsvarende data i 1972 skal ha vært 23 m høyde og stammeomkrets 4,4m, ifølge tall professor O. Reisæter, ved NLH har dokumentert, - For øvrig er det et flott eksemplar av ekte kastanje (Castanea sativa)i hagen tett mot vegen til Movika, sier Bach. - Ja. Vi er veldig stolte av trærne i området. Dessverre har vinteren vært litt hardt med mammuttreet og hekken, men førstnevnte ser ut til å klare seg bra, forteller eier Thor Svendsen. Han sier de har planer for hvordan hagen og området kan bli enda finere, og setter meget stor pris på samarbeidet og velviljen til bygartner Ove Bach og Ingeborg Rose Melz hos Fylkeskommunen."

Utklipp og minner

Referanser

<references>

  1. "Imenes skytterlag 1861-1951-1995"
  2. Norsk kunstnerleksikon 1982
  3. Stortingsforhandlingene 1975-76 3b s 57
  4. Norges leger 1986