Ole Carstensen Boe

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Carstensen Boe
Foto: Fra "Banken og bygda" & her fra Imenes skytterlag 1861-1995

Ole Carstensen Boe (1807-74) ble født på Fevik i 1807. Han drev stor virksomhet med rederi og skipsbygging. Senere flyttet han til Arendal.

Familie

I Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon finner vi:

"Boe, norsk slekt. Eldste sikkert kjente stamfar er løytnant Carsten Boe (ca. 1679-1759), eier av gården Fevik i Fjære, Aust-Agder. Den nålevende slekt stammer fra hans sønnesønns sønn, skipsreder Ole Boe (1807-74). - Litt.: H. Boe: Slekten Boe med inngiftede slekter (1970)"

Ole Karstensen Boe ble født på Fevik i 1807. Foreldrene var skipper og bonde Carsten Aanonsen Boe (1770-1855) og Anne Dorthea Jakobsdatter (ca 1782-1835). Her er familien på Fevik i 1801.

Ole Boe ble gift med Kirsten Kristensdatter Birketveit, født 1809, død 1889. Her er familien på Fevik i 1865.

Kirsten og Ole Boe fikk:

  • Margrete H. Boe født omkring 1834.
  • Christen Boe. Født 1835 på Fevik i Fjære, død 1884 i Arendal. Skipsreder, trelasthandler og kjøpmann i Arendal. Gift med Maren Ugland.
    • Karsten Boe, født 1862.
    • Johanne Mathea Boe, født 1863 i Arendal. Hun ble gift med Christoffer Fürst Kløcker.
  • Carl Anton Boe. Født 1837. Gift med Marie Christine Flørness.
    • Olaf Boe, født 1864. Sakfører, bonde.
    • Jørgen Boe, født 1864.
    • Christen Boe, født 1868, død 1949. Lege. G1m Helene Dedekam, født 1871. G2m Antonette.
    • Haakon Boe, født 1869. Gm Sofie.
    • Harald Boe, født 1871. Gm Gudrun Jeremiassen.
    • Dorthea Boe, født 1872.
    • Einar Boe, født 1875.
  • Christian Theodor Boe. Født 1838. Kjøpmann, skipsreder, befrakter, trelasthandler i Arendalsområdet. Gift med Johanne Amalie Lund.
    • Peter Lund Boe, 1867-1918. Gm Helene Kallevig.
    • Halfdan Boe, 1869-1909. Skipsreder. Gm Gurli Munthe-Kaas.
    • Sigrid Boe, f 1872.
    • Christian Boe, f 1877. Stud med. Gm Dagny Elisabeth Roscher.
  • Jakob Boe. Født 1840. Skipsbygger og reder på Fevik. Gift med Marie Eger.
    • Ole Boe 1873-1874.
    • Ole Boe 1874.
    • Wilhelmine Elisabeth Boe f 1876.
    • Ole Boe f 1877.
    • Margrethe Boe f 1878.
    • Knrad Kristen Boe f 1879.
    • Sigurd Boe 1880-1881.
    • Nicolai Boe f 1882.
    • Valborg Cecilie Boe f 1888.
    • Ellinor Boe f 1890.
  • Aanon Boe (1841-1915). Født 1841 på Fevik i Fjære, død 1915 på Hamar. Fullmektig i Revisjonsdepartmenetet, fogd i Elverum, amtskasserer Hamar. Gift 1 med Laura Elvine Louise Smit. Gift 2 med Nicoline Larsen.
    • Loise Boe f 1870
  • Anne D. Boe. Født omkring 1841.
  • Gustav Bertinius Boe. Født 1843 i Fjære, død 1914. Cand. jur., overrettssakfører i Oslo. Gift 1 med Anna Margrethe Olsdatter Søm (1857-1876). Gift 2 i 1880 [1]med Sophie Dorothea Henriette Schwensen (1859-1933).
    • Ole Adolf Boe 1875-1955.
    • Hjalmar Magnus Boe f/d 1876
    • Justus Heinreich Boe f 1880.
    • Margrethe Boe f 1883.
    • Johanne Cathrine Boe f 1884
    • Cathinca Boe f 1885.

I 1865 bor familien på Fevik, i matrikkelens løpenummer 350/354.[2] Her er familien, dvs enken Kirsten og døtrene Margrethe og Anne Dorthee, i 1875:[[1]].

Boe bygde villaen som senere kjennes som Fevik bad. Han anla også Boes verft.

I 1893 varsles auksjon "paa og over den O. Boe og enkes Dødsbo tilhørende Eiendom Fevig i Fjære Sogn, der vil blive opraabt til Salg saavel samlet som i Parceller.[3] Det ble sønnen, overretssakfører Gustav B. Boe som kjøpte eiendommen for kr 20 650.-.[4]

Næringsinteresser m.v.

En kilde opplyser at Ole Carstensen Boe var ordfører i Fjære 1848-49[5] Se Ordførere i Fjære.

I "Den Norske sjøfarts historie" står det om Ole Boe at han var "den store skibsreder og skibsbygger i Fevig [...] som på Krimkrigens tid var en av landets største redere" Og videre samme sted: "I 1855 var skibsbygger Ole Boe på Fevig distriktets største reder, han hadde 7 skib og fikk siden langt flere, men han og hans slekt var mere knyttet til Arendals utvikling end til Grimstads."

Ole Boe kjøper gården Lunde med sagbruk i 1859.[6] Det kom til strid mellom Boe og Trælasthandlerforeningen i Arendal. Se bl.a. mer i Morgenbladet 15/12 1866 som omtaler en prosess som gikk helt til Høyesterett.

I "Arendal Byes historie" omtales han bl.a. slik: "Ole Boe, født 1807, død 1874, var gift med Kirsten Jensen Birketvedt. Han var først Skibsfører men forlod Søen i 1845 og begyndte da i Forening med Skibsbygmester Jørgen Olsen Grebstad det Skibsbyggeri i Fevigkilen, som siden har været drevet uafbrudt og nu fortsættes af hans Søn Jacob Boe. Han var ogsaa en stor Skibsreder. Han indflyttede til Arendal i 1857; i 1858 kjøbte han Gaarden Lunde med Vandfald og Laxefiskeri, Møllebrug og Saug, og hvilken Eiendom nu er gaaet over til hans Søn Carl A. Boe."

I 1850 ble Ole Boe og Steffen Steffensen Fevig innvalgt i forstanderskapet for den Dahlske skole i Grimstad.[7]

Skuter og skuteparter

Ole Boe drev som reder med base på Fevik. Vi kjenner følgende skip som han eide vesentlige parter i:

Skip Rigging Tonnasje Byggeår Annet
Ebenetzer brigg 75 kl 1830 [8] I 1862 er den ført av G. Pedersen.[9]
Haakon Jarl brigg 98,5 kl 1846 [10] I 1862 er den ført av A. Søversen. Forlist 1863. Denne skuta hadde Ole Boe sammen med Hans Olsen Ribe[11] [12]
Ino .. 157,5 kl 1854-56 Ført av O. Albretsen i 1862.[13]
Æolus Brigg 126,5 kl ... [14]
Liburna skip 143 kl 1850 [15] Liburna var bygget i 1850 i Grimstad tolldistrikt. Redere var Ole Boe og Jørgen Olsen. Forlist 6/5 1860. Det nevnes også et annet skip med samme navn der O. Boe var (med-)reder.[16]
Pomona Brigg 145 kl 1846 [17] Bygget i 1846 i Grimstad tolldistrikt og av Jørgen Olsen, Fevik. Ole Boe var reder. Solgt i 1861.[18]
Veranda Brigg .. 1852 [19] Veranda er bygget i 1852 og føres i 1862 av Osuld Jørgensen.[20] Reder var Ole Boe og Jørgen Olsen. Skuta solgt til Arendal i 1870 og tilbake til Grimstad i 1871.[21]
Norma skip 194,5 kl 1853-54 [22] Norma er bygget i 1853-54. I 1862 føres det av Chr. Johnsen.[23]
Ydale Bark 212,5 kl 1857 I 1862 føres det av C. Boe.[24]
Alpha Brigg 300 br.t. 1856 Bygget i 1856 i Grimstad. Ole Boe var reder i partnerskap med flere andre. Skuta ble kondemnert i Lemvig i 1881.[25]
Ebendgor Brigg 75 kl 1846 Bygget i 1846 i Grimstad. Ole Boe er reder. Forlist i 1864.[26]
Fortuna Brigg 109 kl 1848 Bygget i Grimstad i 1848. Ole Boe var reder. Gått til Kristiania i 1874.[27]

Referanser

  1. ↑ I Vor Frelsers kirke - Dagbladet 6/2/1880
  2. ↑ http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038164003866
  3. ↑ VT 18/7/1893
  4. ↑ Vestlandske tidende 28/9/1893
  5. ↑ Einar Boe i Agderposten 24/12/1988
  6. ↑ Morgenbladet 15/12/1856
  7. ↑ "Den Dahlske Legatskole i den ældre Tid", J. Landgraff 1892 (s 57)
  8. ↑ Grimstad bys historie, 1927
  9. ↑ H. E. Møller: "Klasse-Fortegnelse over norske Skibe", 1862
  10. ↑ Grimstad bys historie, 1927
  11. ↑ H. E. Møller: "Klasse-Fortegnelse over norske Skibe", 1862
  12. ↑ Drevdal: "Fra de hvite seils dager"
  13. ↑ H. E. Møller: "Klasse-Fortegnelse over norske Skibe", 1862
  14. ↑ Grimstad bys historie, 1927
  15. ↑ Grimstad bys historie, 1927
  16. ↑ Drevdal: "Fra de hvite seils dager"
  17. ↑ Grimstad bys historie, 1927
  18. ↑ Drevdal: "Fra de hvite seils dager"
  19. ↑ Grimstad bys historie, 1927
  20. ↑ H. E. Møller: "Klasse-Fortegnelse over norske Skibe", 1862
  21. ↑ Drevdal: "Fra de hvite seils dager"
  22. ↑ Grimstad bys historie, 1927
  23. ↑ H. E. Møller: "Klasse-Fortegnelse over norske Skibe", 1862
  24. ↑ H. E. Møller: "Klasse-Fortegnelse over norske Skibe", 1862
  25. ↑ Drevdal: "Fra de hvite seils dager"
  26. ↑ Drevdal: "Fra de hvite seils dager"
  27. ↑ Drevdal: "Fra de hvite seils dager"

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ole_Carstensen_Boe&oldid=1747685»