lokalhistoriewiki.no

Fevikmoen (Fjære gnr. 51): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Fevikmoen (Fjære gnr. 51) (vis kilde)

Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:07

12 199 byte lagt til ,  30. nov. 2023
m
Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»)
 
(100 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
==Fevikmoen før bruksdelingen==
{{innhold høyre}}
*I "Håbbestadboka s 249 skriver Anne Tone Aanby om '''Kristoffer Pedersen Fevikmoen''' som ble gift med Ingeborg, datter av Nils Gundersen Ribe (1649-1712) og Guri Andersdatter Lindtveit (død ca 1712).
<onlyinclude>'''[[Fevikmoen (Fjære gnr. 51)|Fevikmoen]]''' er en gård på [[Fevik]].
*I "Håbbestadboka s 249 skriver Anne Tone Aanby om Ånnon Nilsen Ribe som ble gift med '''Åse Pedersdatter Fevikmoen'''. Ånons første kone døde 1720.


*"I 1745 søkte '''Peder Christophersen Moen''' i Fjære Stiftamtmand grev Henrik VI av Reuss om borgerskap og om tilladelse til at blive boende paa Fevigmoen. Byfogden oversender ansøkningen til de seks mænd til uttalelse ."<ref>(II. C. Foss' samling pakke V. nr. 47), fra "Arendal fra fortid til nutid"</ref>
==Eiendommen==
Ifølge boka ''fornminner i Grimstad kystlandskap'' er det elleve udaterte gravhauger på eiendommen. Boka nevner også fem gravhauger (en av disse er fjernet) fra jernalderen.<ref>Reidar Marmøy. ''Fornminner i Grimstad kystlandskap'', selskapet for Grimstad bys vel, 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016090848216}}</ref> Ifølge ''Norges bebyggelse'' ble den toetasjes hovedbygninga oppført i 1886. Gården hadde på dette tidspunktet (1956) 22 dekar dyrket mark, og 26 dekar produktiv skog.<ref>Myckland, Haakon Falck og Fiskaa, Haakon M.''Norges bebyggelse : Sørlige seksjon Herredsbindet for Aust-Agder Vestre del'' Norsk faglitteratur, Oslo 1956. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013010824001}}</ref>


Vi kan anta at '''Tallak nn''' og '''Anne Andersdatter''' bodde på Fevikmoen før neste bruker. I 1801 er Anne enke og har [[fledføring]]. Hun omtales som mor til Ole Tallacsen.
I en prosess om vei og veirett omkring 1969 fortelles det at Fevikmoen er "ett av de eldste bruk i Fjære, og var opprinnelig en stor gård. Senere er det solgt fra en rekke parseller, og bruket er i dag på 9,2 dekar."<ref>Agderposten 22/8/1969</ref>


Tallak og Anne har:
==Gårdsnavnet==
*'''Ole Tallacsen'''. Se nedenfor.
Navnegranskeren [[O. Rygh]] gjengir følgende skrivemåter:
*'''Peder Tallacsen''' - som har en datter, '''Anne Marie Pedersdatter''', som bor hos broren Ole på Fevikmoen i 1801.
*Feeuigmoen (1630, 1670)
*Fævigmoen (1723)


I 1801 finner vi '''Ole Tallacsen''' på Fevikmoen. Han er 44 år og er gårdbruker og [[lægdsmand]]. Han er gift med '''Aase Nilsdatter''', 38 år gammel.
==Folk på og fra Fevikmoen==
Åse Nilsdatter er datter av '''Nils Ånonsen Ribe''' (1724-1803) og '''Ingeborg Pedersdatter''', død 1771.<ref>Anne Tone Aanby: Håbbestadboka s 250</ref>
*''Christopher Anndersenn Feevig Moenn'' er nevnt i odelsmanntallet for 1624. Det var kona hans som hadde 1/2 hud som odelsgods i Fevikmoen.<ref>
Odelsmanntallet 1624 for Nedenes, Råbyggelag og Mandal len og Lister lens jordebok ca. 1617</ref>


Ole og Aase har:
*''Marie Pedersdatter Fevikmoen'' var gift med ''Tellef Pedersøn Fevikmoen''. Hun arvet 2 kalveskinn i Fevikmoen etter sine foreldre. 21. februar 1698 skjøtte Tellev og Marie dette jordegodset til ''Christopher Pedersøn Fevikmoen''.<ref>Nedenes ptb 1 fol 208b</ref>
*'''Ingebor Olsdatter''', ni år i 1801.
 
*'''Anne Kirstine Olsdatter''', seks år i 1801.
* I "Håbbestadboka s 249 skriver Anne Tone Aanby om [[Kristoffer Pedersen Fevikmoen]] som ble gift med Ingeborg, datter av Nils Gundersen Ribe (1649-1712) og Guri Andersdatter Lindtveit (død ca 1712).
*'''Gunild Marie Olsdatter''', to år i 1801.
 
* I "Håbbestadboka s 249 skriver Anne Tone Aanby om Ånnon Nilsen Ribe som ble gift med [[Åse Pedersdatter Fevikmoen]]. Ånons første kone døde 1720.
 
*"I 1745 søkte [[Peder Christophersen Moen]] i Fjære Stiftamtmand grev Henrik VI av Reuss "om borgerskap og om tilladelse til at blive boende paa Fevigmoen. Byfogden oversender ansøkningen til de seks mænd til uttalelse ."<ref>(II. C. Foss' samling pakke V. nr. 47), fra "Arendal fra fortid til nutid"</ref></onlyinclude>
 
*''Knud Gundersen Fevigmon'' var blant underskriverne av den fullmakten valgmennene fra Fjære og Øyestad tok med da de dro til valgmøtet på [[Brekka (Austre moland)|Brekka]] i [[Austre Moland]] for å velge amtets utsendinger til Eidsvold.
 
===Christoffer Pedersøn Fevigmoen===
[[Christoffer Pedersøn Fevigmoen]] var 40 år i 1701. Han eide/brukte(?) seks kalveskinn i gården.
 
===Peder Christoffersen og Gunnild Olsdatter===
[[Peder Christoffersen Fevikmoen]] var gift med [[Gunnild Olsdatter]].
I 1782 var Peder død og vi finner skiftet i Nedenes skifteprotokoll nr 25, folio 377.
 
I skiftet fra 1782 er Peder og Gunnild oppført med barna:
*Ingeborg Pedersdatter. Hun var gift med [[Niels Ånonsøn Riibe]]. De hadde datteren Aase Nilsdatter, 18 år i 1782. Det må være denne Aase Nielsdatter som er den ene oppsitteren i manntallet i 1786, og som eier 6 ksk i bruket. Ellers er også Anne Andersdatter med sønnene Ole og Peder Tallakssønner nevnt i 1786. Se nedenfor.
*Helje Pedersdatter. Hun var gift med [[Joen Bendtsøn Grebstad]], Bringsvær.
*Guru Pedersdatter. Hun var død i 1782. Guru var gift med [[Mads Andersøn Hæsnæsøen]]. De hadde sønnen Peder Madsøn.
*Anne Pedersdatter, 34 år i 1782.
 
Ved skiftet etter Peder i 1782 var jordegodset seks kalveskinn i Fevikmoen.
Boets inntekt var 344.2.12, og utgift 79.2.12.
 
===Tallak og Anne Andersdatter===
Vi kan anta at Tallak NN og Anne Andersdatter bodde på Fevikmoen før neste bruker. I 1786 og i 1801 var Anne enke og hadde [[fledføring]]. I 1786 var hun og sønnene [[inderster]].
Hun omtales som mor til Ole Tallacsen.
 
Tallak og Anne hadde barna:
*Ole Tallacsen. Se nedenfor.
*Peder Tallacsen - som hadde en datter, [[Anne Marie Pedersdatter]], som bodde hos broren Ole på Fevikmoen i 1801.
 
===Ole Tallacsen og Aase Nilsdatter===
I 1801 finner vi [[Ole Tallacsen]] på Fevikmoen. Han var 44 år og gårdbruker og [[lægdsmand]]. Han var gift med 38 år gamle [[Aase Nilsdatter]].
Åse var datter av [[Nils Ånonsen Ribe (1724-1803)]] og [[Ingeborg Pedersdatter]], død 1771.<ref>Anne Tone Aanby: Håbbestadboka s 250</ref>
I manntallsprotokollen for 1786 finner vi ''pigen Aase Nielsdatter'' som bruker på Fevikmoen. I tillegg finner vi, som plassefolk?, ''Anne Sndersdatter'' med sønnene ''Ole og Peder Tallagsønner''. Gården har matrikkelnummer 379 i dette manntallet.
 
Ole og Aase hadde barna:
*''Ingebor Olsdatter'', ni år i 1801. Hun ble gift med [[Knud Gundersen Ribe]] i 1825.
*[[Anne Kirstine Olsdatter]], seks år i 1801. Hun ble gift med [[Niels Olsen Fevigmoen]].
*[[Gunild Marie Olsdatter]], to år i 1801 og 26 år og ugift i 1825.
*Thomas Olsen, atten år i 1825.
 
I 1816 betalte Ole Tallacsen 16 spesiedaler til [[Norges Bank]] i den såkalte [[Sølvskatten]].<ref>Sølvskatten, Digitalarkivet</ref>
 
I 1825 var Ole Tallacsen død.<ref>Nedenes skifteprotokoll 44 fol 29</ref>. I skiftet noteres også at [[Christen Larsen Moy]]var tremening av barna hans.
Boets inntekt er 740-4-.


==Fevik-Moen (51:1 / løpenummer 357a)==
==Fevik-Moen (51:1 / løpenummer 357a)==
===Niels Olsen Fævik-Moen===
I matrikkelen av 1838 finner vi [[Niels Olsen Fævik-Moen|Niels Olsen]] som oppsitter på det eneste bruket på ''Fævik-Moen''. Det ble omtalt med nytt matrikkelnummer 133, gammelt 379. Niels' bruk hadde løpenummer 357. Gammel landskyld var 6 kalveskinn, mens den nye var 1 skylddaler, 4 ort og 12 skilling.
I 1857 var Niels død. I [[Christianiaposten]] av 10. mai 1857 heter det:
"Kreditorene i Boet efter afdøde Gaardmand Niels Olsen Fævigmoen og forhen afgangne Hustru Anne Kirstine Olsdatter af Fjære Sogn, inden 3 Maaneder for Sands Sorenskriveris Skifteret."<ref>Christianiposten 10/5/1857</ref>
===Peder Nielsen og Anne Kristine Ellefsdatter/Ellingsdatter===
===Peder Nielsen og Anne Kristine Ellefsdatter/Ellingsdatter===
I 1859 utstedes ''hjemmelsdokument'' til '''Peder Nielsen''' "eller" hustru '''Anne Kristine Ellefsdatter''' ved skifte etter '''Niels Olsen'''.<ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0019: Panteregister nr. 14a, 1804-1957, s. 84</ref>
I 1859 ble det utstedt [[hjemmelsdokument|hjemmelsdokument]] til [[Peder Nielsen]] "eller" hustru [[Anne Kristine Ellefsdatter]] ved skifte etter Niels Olsen.<ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0019: Panteregister nr. 14a, 1804-1957, s. 84</ref>


'''Peder Nielsen Fevikmoen''' og '''Anne Kristine Ellingsdatter''' bodde på Fevikmoen før 1872. Han var skipper, og James Førde refererer: "Undertegnede Anne Kristine Ellingsdatter, Peder Nielsen Fævigmoens hustru, hvilken min mand i aaret 1857 gik til søes som fører af skipet Courier af Arendal og som, efter derom modtagne oplysninger, er et grundet formodning om at være forulykket paa den amerikanske kyst "<ref>James Førde 25/8/2016</ref>
Peder Nielsen Fevikmoen og Anne Kristine Ellingsdatter bodde på Fevikmoen før 1872. Han var skipper.


Peder og Anne fikk:
Peder og Anne fikk dattera Anne P. Nielsen, 8 år i 1865.
*Anne P. Nielsen, 8 år i 1865.


I 1865 er '''Karen H. Aanonsdatter''', atten år gammel og født i Fjære, tjenestepike på Fevikmoen.
I 1865 var [[Karen H. Aanonsdatter]] tjenestepike på Fevikmoen. Hun var atten år gammel og født i Fjære


Anne Kristine drev noe utleie i 1865. '''Ole Amundsen''', 50 år gammel og født i Fjære, var seilmaker. '''David Tellefsen''', 24 år og født i Birkenes, og '''Frants D. Brandt''', 28 år og født i Danmark.
Anne Kristine drev noe utleie i 1865. De som leide hos henne var seilmakeren Ole Amundsen, 50 år gammel og født i Fjære; David Tellefsen, 24 år gammel og født i Birkenes; og Frants D. Brandt, 28 år og født i Danmark.
 
====Couriers forlis 1857====
<blockquote>Undertegnede Anne Kristine Ellingsdatter, Peder Nielsen Fævigmoens hustru, hvilken min mand i aaret 1857 gik til søes som fører af skipet '''Courier''' af Arendal og som, efter derom modtagne oplysninger, er et grundet formodning om at være forulykket paa den amerikanske kyst "<ref>James Førde 25/8/2016</ref></blockquote>
 
I [[Morgenbladet]] av 15/12 1857 ble også ulykken meldt:
<blockquote>"'''Courier''' af Arendal berettes nylig at være totalt forulykkets i Nærheden af Kap Spartel. Mandskabet siges desværre at være omkommet."<ref>Morgenbladet 15/12 1857</ref></blockquote>
 
I Morgenbladet 19/2 1858 finner vi også omtale av dette forliset:
<blockquote>"Under 28de f. M. har det behaget Hs. Maj. Kongen at udnævne kgl. siciliansk Generalkonsul i Tanger, Martino til Ridder af St. Olafs Orden. Hr. Martino forestod i f. A. de forenede Rigers Generalkonsulat i Tanger under vor Konsuls Fravær, og da et norsk Fartøi "'''Corier'''" af Arendal i afvigte November Maaned forliste paa den marokkanske Kyst, viste han megen Virksomhed og Opofrelse, for om muligt at bringe de Forulykkede Hjælp. Hele Besætningen var imidlertid omkommet under Forliset."<ref>Morgenbladet 19/2/1858</ref></blockquote>
 
[["Courier"]] var assurert i [[Fjære Sogns Skibsassuranceforening]].


===Gunder og Ellen Tellefsen===
===Gunder og Ellen Tellefsen===
I 1872 overtar '''Gunder Tellefsen''' bruket for 1200 spesiedaler.<ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0019: Panteregister nr. 14a, 1804-1957, s. 84</ref>
I 1872 overtok [[Gunder Tellefsen (Fevikmoen)|Gunder Tellefsen]] bruket for 1200 spesiedaler.<ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0019: Panteregister nr. 14a, 1804-1957, s. 84</ref> I 1875 finner vi ham som gårdeier og skipsreder på Fevikmoen. I matrikkelen for 1886 er Gunder Tellevsen bruker av dette bruket, skyldsatt til 1 mrk og 51 øre.<ref>rhd.uit.no</ref>


I 1875 finner vi [[Gunder Tellefsen (Fevikmoen)|Gunder Tellefsen]] som gårdeier og skipsreder på Fevikmoen. Se egen omtale av ham.
Sannsynligvis ble Fevikmoen ble rammet av brann 16. jul 1886. [[Vestlandske tidende]] meldte at våningshus og uthus brant ned hos Gunder Tellefsen Fevig. En del av innboet ble reddet, men avling, gårdsredskaper, en hest og ei ku gikk tapt. Bygningene var assurert i Brannkassen for kr 12.000.- og innboet i forsikringsselskapet Svea for kr 9.000.- <ref>Nedenæs Amtstidende 24/7/1886</ref>.


I matrikkelen for 1886 er Gunder Tellevsen bruker av dette bruket, skyldsatt til 1 mrk og 51 øre.<ref>rhd.uit.no</ref>
I mars 1905 ble to parseller slikt ut fra eiendommen:
*''Furuly'', skyldsatt til 2 øre, solgt til ''Ole Aanonsen''.
*''Egelund'', skyldsatt til 2 øre, solgt til ''Johan Monsen''.


I mars 1905 skilles det ut to parseller fra eiendommen:
I matrikkelen for 1906 er det Gunders enke, Ellen Tellefsen, som står som hjemmelshaver av både 51:1 og 51:2, skyldsatt til respektive 1.47 og 0.79.<ref>Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Nedenes Amt</ref>
*'''Furuly''', skyldsatt til 2 øre, solgt til '''Ole Aanonsen'''.
*'''Egelund''', skyldsatt til 2 øre, solgt til '''Johan Monsen'''.


I matrikkelen for 1906 er det Gunders enke, Ellen Tellefsen, som står som hjemmelshaver av både 51:1 og 51:2, skyldsatt til respektive 1.47 og 0.79.<ref>Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Nedenes Amt</ref>
10. juli 1907 avholdt lensmann Ulstrup auksjon over innbo i boet etter avdøde Gunder Tellefsen. Det ble reklamert med "''...flere Sofaer, et stort Spisebord og andre Borde, Speile, Senge og Sengklæder, Dækketøi m.m. samt 1 god Trille, forskjellige andre Vogne, Slæder. 1 Slaamaskine m.m.''".<ref>Grimstad adressetidende 4/7/1907</ref>


===Gunhild Hansen===
===Gunhild Hansen===
'''Gunhild Hansen''', Gunder Tellefsens datter, overtar bruket i 1908 for kroner 8.500.-. På dette tidspunkt er begge foreldrene døde.
[[Gunhild Hansen (1867-1937)|Gunhild Hansen]], Gunder Tellefsens datter, overtok bruket i 1908 for kroner 8.500.-. Hun var født i 1867. På dette tidspunktet var begge foreldrene hennes døde. Gunhild Tellefsen var gift med skipsfører [[Hans Anthon Hansen (f. 1863)|Hans Anthon Hansen]]. Han var født i 1863. Gunhild Hansen døde 23/11 1937.
 
Se [[Pensjonat på Fevikmoen]].


Gunhild Hansen har:
Gunhild og Hans Anthon Hansen hadde dattera [[Gudrun Hedvig Hansen (f. 1892)|Gudrun Hedvig Hansen]], født 11/11 1892. Hun brukte som gift navnet Gudrun Andersen. Gudrun arvet bruket etter sin mor.
*Gudrun Hansen, født 11/11 1892. Hun brukte som gift navnet Gudrun Andersen. Gudrun arvet bruket etter sin mor.


Gunhild Hansen dør 23/11 1937.
*I 1910 ble parsellen ''Grønmyr'' skilt ut fra eiendommen. [[Johan O. Ribe]] tok over Grønmyr, som ble skyldsatt til 20 øre.
*I 1919 ble parsellene ''Egra'' og ''Spi....?'' skilt ut, hver skyldsatt til 1 øre.
*''Holtet'' ble skilt ut i 1940, skyldsatt til 2 øre. Dette er bruksnummer 51:12.
*''Holtet'' ble skilt ut i 1941, skyldsatt til 2 øre. Dette er bruksnummer 51:13.
*''Libanon'' ble skilt ut i 1942, skyldsatt til 1 øre. Dette er bruksnummer 51:14.
*''Knatten'' ble skilt ut i 1943, skyldsatt til 1 øre. Dette er bruksnummer 51:15.


*I 1910 skilles det ut en parsell fra eiendommen: '''Grønmyr''' til '''Johan O. Ribe'''. Grønmyr skyldsettes til 20 øre.
===Gudrun Andersen, født Hansen===
*I 1919 skilles parsellene '''Egra''' og '''Spi....''' ut, hver skyldsatt til 1 øre.
Gudrun Hansen var født på Fevik 11. november 1892.<ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0053: Pantebok nr. A 6, 1944-1945, Tingl.dato: 01.02.1944
*'''Holtet''' skilles ut i 1940, skyldsatt til 2 øre. Dette er bruksnummer 51:12.
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080428390042</ref>
*'''Holtet''' skilles ut i 1941, skyldsatt til 2 øre. Dette er bruksnummer 51:13.
Hun solgte eiendommen - gnr 51 bnr 1 - til disponent Sverre Dagfinn Lilleeide ved skjøte datert 7. februar 1944.
*'''Libanon''' skilles ut i 1942, skyldsatt til 1 øre. Dette er bruksnummer 51:14.
Eiendommen var da skyldsatt til 1.19 skyldmark.
*'''Knatten''' skilles ut i 1943, skyldsatt til 1 øre. Dette er bruksnummer 51:15.
Kjøpesummen ble satt til kr 50.000.-


===Sverre Dagfinn Lilleide===
===Sverre Dagfinn Lilleide===
'''Sverre Dagfinn Lilleide''' kjøper bruket i 1944 for kr 50.000.- Han er født 30/1 1901.
[[Sverre Dagfinn Lilleide (f. 1901)]] kjøpte bruket i 1944 for kr 50.000.- Han var født 30/1 1901.


===Gunnar Ilebekk===
===Gunnar Ilebekk===
I 1947 overtar '''Gunnar Ilebekk''' bruket. Han er gift med '''Jenny Sørensen''', født i Danmark av foreldre Johanne og Laust Sørensen. Gunnar Ilebekks foredlre er Elise og Anders Paulsen Ilebekk.
I 1947 overtok [[Gunnar Ilebekk]] bruket. Han var gift med [[Jenny Sørensen]], født i Danmark av foreldre Johanne og Laust Sørensen. Gunnar Ilebekks foreldre var Elise og Anders Paulsen Ilebekk.


Gunnar og Jenny har:
Gunnar og Jenny hadde barna:
*Andreas Ilebekk f 30/4 1944
*[[Andreas Ilebekk (f. 1944)|Andreas Ilebekk]] f 30/4 1944
*Johannes Ilebekk f 30/4 1944
*[[Johannes Ilebekk (f. 1944)|Johannes Ilebekk]] f 30/4 1944


I Norges bebyggelse omtales Fevikmoen.<ref>Norges bebyggelse : Sørlige seksjon Herredsbindet for Aust-Agder Vestre del utg 1956</ref> Omkring 1956 har bruket 22 da dyrket mark og 26 da produktiv skog. Hovedbygningen skal være oppført i 1886, i to etasjer og ca 150 m2. Huset har en fløybygning.
I Norges bebyggelse omtales Fevikmoen.<ref>Norges bebyggelse : Sørlige seksjon Herredsbindet for Aust-Agder Vestre del utg 1956</ref> Omkring 1956 har bruket 22 da dyrket mark og 26 da produktiv skog. Hovedbygningen skal være oppført i 1886, i to etasjer og ca 150 m2. Huset har en fløybygning.
Når Ilebekk solgte Fevikmoen beholdt han ''Furulund''.
===Thorleif Jensen===
I 1956 kjøpte Thorleif Jensen bruket av Gunnar Ilebekk.<ref>Agderposten 22/8/1969</ref>
===Anna Askeland Olsen og Ellinor Ribe===
Anna Askeland Olsen og Ellinor Ribe kjøpte eiendommen av Thorleif Jensen i 1960.<ref>Agderposten 22/8/1969</ref>


===John Nilsen===
===John Nilsen===
'''John Nilsen''' overtar Fevikmoen omkring 1970. Sønnen, '''Tore J. Nilsen''', overtar etter dem.
[[John Nilsen]] overtok Fevikmoen omkring 1970. Sønnen, Tore J. Nilsen, overtok etter ham.


==Fevig Moen (51:2 / løpenummer 357b)==
==Fevig Moen (51:2 / løpenummer 357b)==


===Ole Michael Nielsen og Helene Mathilde Nielsen===
===Ole Michael Nielsen og Helene Mathilde Nielsen===
I 1865 finner vi '''Ole M. Nielsen''' og '''Helene Mathilde Nielsen''' på dette bruket på Fevikmoen<ref>http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038164003946</ref>. Ole er 33 år og er selveiende gårdbruker og styrmann. Helene er 23 år. Hun er datter av [[Lave Olsen Søm (1808-1870)]] og '''Gurine Olsdatter Konnestad''' (1811-1899).
I 1865 finner vi [[Ole Michael Nielsen|Ole M. Nielsen]] og [[Helene Mathilde Nielsen]] på dette bruket på Fevikmoen<ref>http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038164003946</ref>. Ole var 33 år og selveiende gårdbruker og styrmann. Helene var 23 år. Hun er datter av [[Lave Olsen Søm (1808-1870)]] og [[Gurine Olsdatter Konnestad (1811-1899)]].


I 1865 bor matros '''Gunder Nielsen''', 30 år gammel og født i Fjære, som losjerende på bruket.
I 1865 modde matros [[Gunder Nielsen (f. 1835)|Gunder Nielsen]], 30 år gammel og født i Fjære, som losjerende på bruket.


I 1881 låner Ole M. Nielsen kr 4000 av [[Gunder Tellefsen (Fevikmoen)]] og [[Asbjørn Knutsen]].
I 1881 lånte Ole M. Nielsen kr 4000 av [[Gunder Tellefsen (Fevikmoen)]] og [[Asbjørn Knutsen]].


I matrikkelen for 1886 er Ole Nilsen bruker av dette bruket, skyldsatt til 0 mrk og 79 øre.<ref>rhd.uit.no</ref>
I matrikkelen for 1886 var Ole Nilsen bruker av dette bruket, skyldsatt til 0 mrk og 79 øre.<ref>rhd.uit.no</ref>


===Gunder Tellefsen/Ellen Tellefsen===
===Gunder Tellefsen/Ellen Tellefsen===
Linje 91: Linje 168:
I matrikkelen for 1906 er det Gunder Tellefsens enke, Ellen Tellefsen, som står som hjemmelshaver av både 51:1 og 51:2, skyldsatt til respektive 1.47 og 0.79.<ref>Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Nedenes Amt</ref>
I matrikkelen for 1906 er det Gunder Tellefsens enke, Ellen Tellefsen, som står som hjemmelshaver av både 51:1 og 51:2, skyldsatt til respektive 1.47 og 0.79.<ref>Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Nedenes Amt</ref>


*I 1908 skilles ut parsellen '''Fjeldly''', skyldsatt til 3 øre. Dette blir bruksnummer 51:5.
* I 1908 ble parsellen ''Fjeldly'' skilt ut. Den ble skyldsatt til 3 øre. Dette ble bruksnummer 51:5.


===Tellef og Johanne Marie Tellefsen===
===Tellef og Johanne Marie Tellefsen===
'''Tellef Tellefsen''' overtar bruket etter sine foreldre ved skjøte 28/10 1908. Senere blir det tinglyst at bruket er kona '''Johanne Marie Tellefsen'''s særeie.
Tellef Tellefsen overtok bruket etter sine foreldre ved skjøte 28/10 1908. Senere ble det tinglyst at bruket var kona [[Johanne Marie Tellefsen]] sitt særeie.


*I 1911 skilles ut '''Fjeldly nordre''', skyldsatt til 1 øre som bruksnummer 7.
I 1911 ble ''Fjeldly nordre'' skilt ut. Bruket ble skyldsatt til 1 øre som bruksnummer 7.
*'''Veslestua''' skilles ut i 1918, skyld 8 øre, bruksnummer 9.
*''Veslestua'' ble skilt ut i 1918, skyld 8 øre, bruksnummer 9.
 
I en dødsannonse i Vestlandske tidende 15/6 1918 finner vi noe om denne familien:
 
Marie Tellefsen, født Johnsen, hadde:
*Gunder Elgers, død 25/2 1917, 26 år gammel. Han var ombord på [[SS Julie Luckenback |SS Julie Luckenback]].
*Bernhard
*Tellef
*Borghild
*Esther
*Elling


===Johan Senumstad===
===Johan Senumstad===
Johan Senumstad kjøper eiendommen i 1926 for kroner 11.000.- Han er født 14/4 1870.
Johan Senumstad kjøpte eiendommen i 1926 for kroner 11.000.- Han var født 14/4 1870.


*'''Norli''' skilles ut i 1944 med en skyld av 2 øre - bruksnummer 16.
*''Norli'' ble skilt ut i 1944 med en skyld av 2 øre - bruksnummer 16.
*'''Sletten''' skilles ut i 1946 med en skyld av 36 øre. Bruksnummer 17.
*''Sletten'' ble skilt ut i 1946 med en skyld av 36 øre. Bruksnummer 17. Parsellen skulle brukes til boligtomt og [[revegård]].<ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0054: Pantebok nr. A 7, 1945-1946, Tingl.dato: 01.05.1946 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080428390914 </ref>
*'''Kalvehagen''' skilles ut i 1947 med en skyldsetting på 5 øre. Bruksnummer 18.
*''Kalvehagen'' ble skilt ut i 1947 med en skyldsetting på 5 øre. Bruksnummer 18.
*'''Solbakken''' skilles ut i 1952, skyldsatt til 2 øre. Bruksnummer 19.
*''Solbakken'' ble skilt ut i 1952, skyldsatt til 2 øre. Bruksnummer 19.


===Tarald Senumstad===
===Tarald Senumstad===
'''Tarald Senumstad''' kjøper bruket i 1956 for kroner 14.000.-
[[Tarald Senumstad]] kjøpte bruket i 1956 for kroner 14.000.-


*'''Solbakken II''' skilles ut i 1956 og får bruksnummer 23. Skylden settes til 1 øre.
*''Solbakken II'' ble skilt ut i 1956 og fikk bruksnummer 23. Skylden ble satt til 1 øre.


==Furuly (51:3)==
==Furuly (51:3)==
I 1905 er '''Ole Aanonsen''' hjemmelshaver til bruksnummer 3 på Fevikmoen; '''Furuly'''. Bruket er skyldsatt til 2 øre.<ref>Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Nedenes Amt</ref>
I 1905 var [[Ole Aanonsen]] hjemmelshaver til bruksnummer 3 på Fevikmoen; ''Furuly''. Bruket var skyldsatt til 2 øre.<ref>Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Nedenes Amt</ref>


I 1956 er det snekker '''Ole Ånonsen''' som eier Furuly. Han er født 16/9 1876 på Fevik av foreldre Ingeborg og Ånon Olsen. Ole Ånnonsen er gift med '''Marie Ånonsen''', født i Drammen 14/6 1877 og død 1950.
I 1956 var snekker ''Ole Ånonsen'' eier av Furuly. Han var født 16/9 1876 på Fevik av foreldre Ingeborg og Ånon Olsen. Ole Ånonsen var gift med [[Marie Ånonsen (1877-1950)|Marie Ånonsen]], født i Drammen 14/6 1877 og død 1950.


Ole og Marie har:
Ole og Marie hadde barna:
*'''Amy Ånnonsen''' født 1902
*[[Amy Ånonsen (f. 1902)|Amy Ånonsen]], født 1902.
*'''Borghild Ånonsen''' født 1903. Se nedenfor.
*[[Borghild Ånonsen (1903-1985)|Borghild Ånonsen]], født 16/11 1903. Se nedenfor.
*'''Olaf Ånonsen''' født 1910
*[[Olaf Ånonsen (f. 1910)|Olaf Ånonsen]], født 1910.
*'''Erling Ånnonsen''' født 1915
*[[Erling Ånonsen (f. 1915)|Erling Ånonsen]], født 1915.
*'''Sverre Ånnonsen''' født 1915
*[[Sverre Ånonsen (f. 1915)|Sverre Ånonsen]], født 1915.
*'''Fritjof Ånonsen''' født 1918
*[[Fritjof Ånonsen (f. 1918)|Fritjof Ånonsen]], født 1918.


Datteren '''Borghild Ånonsen''' gifter seg med '''Sverre Larsen'''. Han er født i Fjære 25/5 1902. Omkring 1956 bor Borghild og Sverre til leie på Furuly.
Ole Aanonsen døde 25/8 1958 og Inga Marie 2/9 1950.


Borghild og Sverre får:
Datteren, Borghild, giftet seg med [[Sverre Larsen (1902-1985)|Sverre Larsen]]. Han var født i Fjære 25/5 1902. Omkring 1956 bodde Borghild og Sverre til leie.
*'''Gerd Larsen''' f 1933
 
*'''Lillian Larsen''' f 1943
Borghild og Sverre hadde barna:
*[[Gerd Larsen (f. 1933)|Gerd Larsen]], f. 1933.
*[[Lillian Larsen (f. 1943)|Lillian Larsen]], f. 1943.
 
Borghild døde i 1984 og Sverre i 1985.


==Ekelund (51:4)==
==Ekelund (51:4)==
I 1905 er '''Johan Monsen''' hjemmelshaver til bruksnummer 4 på Fevikmoen; '''Ekelund'''. Bruket er skyldsatt til 2 øre.<ref>Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Nedenes Amt</ref> Ekelund er oppført 1906.
I 1905 var [[Johan Monsen]] hjemmelshaver til bruksnummer 4 på Fevikmoen; ''Ekelund''. Bruket var skyldsatt til 2 øre.<ref>Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Nedenes Amt</ref> Ekelund er oppført 1906. Johan Monsen var gift med [[Othelie Monsen]]. Omkring 1956 var Othelie enke.<ref>Norges bebyggelse : Sørlige seksjon Herredsbindet for Aust-Agder Vestre del, utg 1956</ref>
 
Johan og Othelie hadde dattera:
*[[Dagny Monsen (f. 1906)|Dagny Monsen]] født 1906. Dagny overtok Ekelund i 1949.
 
==Fjeldly (Fevikmoen 51:5)==
{{thumb|Fjeldly fra Norges bebyggelse.jpg|Fjeldly på 1950-tallet|Norges bebyggelse}}
Fjeldly ble skilt ut fra 51:2 i 1908.
Se også 51:7.
I følge Norges bebyggelse er hovedbygningen oppført ca 1900 av tømmer.
 
===Tarald og Gurine Madsen===
Arvingene etter Gunder Tellefsen (se gnr 51:1 og 51:2) skjøtte i 1908 eiendommen Fjeldly til Gurine og Tarald Madsen. Madsen betalte kr 300.- for eiendommen.<ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0022: Panteregister nr. 15, 1899-1957, s. 82 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080430330605</ref>
Bruket var i 1908 skyldsatt til 3 øre. Men samme år tinglyste Madsen et pant på kr 1200 i eiendommen.<ref>Her er familien på Fjeldly i 1910. [[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01036557006339]]</ref>
Tarald Madsen var "Styrmand paa seilskib og maler" i 1900 og "Lægterfører" i 1910. I 1929 var Tarald død, og Gurine ble sittende i uskiftet bo.
 
I 1900 bodde Madsen-familien i [[Skolebakken (Fjære gnr 50/30)|Skolebakken]], Matr.nr. 50:30.<ref>[[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01037200003661]].</ref>
 
Tarald og Gurine hadde barna:
*[[Oskar Samuel Madsen (f. 1880)|Oskar Samuel Madsen]], født 1880 i Fjære. I 1900 var han kokk på seilskip og i 1910 var han "Automobil-chafeur".
*[[Peder Halfdan Madsen (f. 1884)|Peder Halfdan Madsen]], født 1884 i Fjære. Han var kokk på seilskip i 1900 og husarbeider i 1910.
*[[Anna Kristine Madsen (f.1887)|Anna Kristine Madsen]], født 1887 i Fjære. Hun er tjener i 1910.
*[[Thora Gunhilde Madsen (f. 1889)|Thora Gunhilde Madsen]], født 1889 i Fjære.
*[[Hedvig Dorthea Madsen (f. 1893)|Hedvig Dorthea Madsen]], født 1893 i Fjære.
*[[Torvald Martini Madsen (f. 1898)|Torvald Martini Madsen]], født 1898 i Fjære.
 
===Eugen Johannessen===
[[Eugen Johannessen (f. 1886)|Eugen Johannessen]], født 18/12 1886, kjøpte bruket fra Gurine Madsen i 1937. Fullmektig var [[Aksel Govertsen]] og bruket kosta 5000 kroner. Eugen Johansen var et vanlig navn, og kan derfor være vanskelig å spore. Likevel er det sannsynlig Eugen Johansen er den samme som i 1910 var metallarbeider og bodde i [[Lassons gate]] i Kristiania. Han er da født 18/12 1886 i Kristiania. Moren, [[Telemine Mortensen Johansen (f. 1845)|Telemine Mortensen Johansen]], var født 1845 i Holmestrand.<ref>https://digitalarkivet.no/census/person/pf01036392020172</ref>
 
===Emma Liland===
[[Emma Liland (1902-1988)|Emma Liland]] ble født 17/9 1902 i Bakke. Foreldrene hennes var gårdbruker [[Olaus Liland (f. 1868)|Olaus Liland]], f 1868 i Bakke og fru [[Karen Bakke (f. 1880)|Karen Bakke]], født 1880 i Bakke. I 1910 bodde familien på gnr 32:27 og 28, Nygård i Øyestad.<ref>https://digitalarkivet.no/census/person/pf01036554003767</ref>
 
Emma Liland overtok eiendommen etter Eugen Johannessen i 1941 for kroner 8.000. I skjøtet - datert 8/7 1941 - inkluderes bruksnummer 7 og en bryggeplass og andel i sjøbod.
 
I 1951 søkte Emma Liland om beverterbevilling til Fjære herredsstyre.<ref>Agderposten 6/4/1951</ref> Bevillinga ble innvilget også for 1952 og flere år etterpå.
I 1964 omtales stedet som ''Lilands leirplas'',<ref>Agderposten 23/9/1964</ref> senere som [[Liland Camping, Fevik|Liland camping]]
 
Emma Liland døde 23/7 1991, 88 år gammel.<ref>Agderposten 24/7/1991</ref>
 
===Else og Kristen Leifsen===
Else og Kristen Leifsen overtok eiendommen etter Emma Liland. De drev en periode [[Storesand urtegård]] på stedet.
 
==Fjeldly nordre (Fevikmoen 51:7)==
Fjeldly nordre ble skilt ut fra gnr. 51:2 i 1911.
 
I 1911 ble parsellen skyldsatt til 1 øre.<ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0022: Panteregister nr. 15, 1899-1957, s. 122
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080430330645 </ref>
 
===Tarald og Gurine Madsen===
Tarald Madsen fikk skjøte på denne eiendommen for kroner 50.- i 1911. Selger var Johanne Marie Tellefsen.


'''Johan Monsen''' er gift med '''Othelie Monsen'''. Omkring 1956 er Othelie enke.<ref>Norges bebyggelse : Sørlige seksjon Herredsbindet for Aust-Agder Vestre del, utg 1956</ref>
===Eugen Johannessen===
Eugen Johannessen kjøpte denne parsellen for kr 5.000.- fra Gurine Madsen i 1937.


Johan og Othelie har:
===Emma Liland===
*'''Dagny Monsen''' født 1906. Dagny overtar Ekelund i 1949.
Emma Liland kjøpte eiendommen og bnr 5 av Eugen Johannessen i 1941 for kroner 8.000.- I overdragelsen fulgte bryggeplass og andel i sjøbod med.


==Annet==
==Christen Boe Kløckers parsell (51:15)==
I [[Jens Vevstad]]s biografi om [[Asbjørn Knutsen]] finner vi en referanse til Fevikmoen på side 85 og 86:
Gudrun Andersen, som bodde på 51:1 solgte i 1943 en parsell til kaptein Christen Boe Kløcker. Parsellen ble skyldsatt til 1 øre.<ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0053: Pantebok nr. A 6, 1944-1945, Tingl.dato: 01.02.1944
<blockquote>
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080428390042
"Skipsførar Terjesen fortel: «I 1876 reiste undertegnede til sjøs, kom hjem igjen våren 1877, og da var de to gifte og hadde flyttet inn på Bakken ('''Fevikmoen'''), som var fru Christine Knutsens arvegods.» — Ho fekk Bakken med det fine, kvitmåla huset fullt møblert i brudlaupsgåve av morbror sin.
</ref>
Det høyrde ein liten skog til — furu- og eikeskog. Der var ogso ein gravhaug frå vikingetida på eigedomen. Den sette Knutsen stor pris på."
:
"...I slutten av syttiåra var han med og fekk reist [[Fevik bedehus|bedehus]] pa Fevikmoen på hi sida av vegen, sett frå Bakken."
</blockquote>


{{Mal:Gårdshistorie_i_Fjære}}
{{Mal:Gårdshistorie_i_Fjære}}
Linje 154: Linje 291:


[[Kategori:Grimstad kommune]]
[[Kategori:Grimstad kommune]]
[[Kategori:Garder]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/829577...2021545»