276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (26 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Schlaraffenland - no-nb krt 00932.jpg|Fantasikart fra 1700-tallet over Slaraffenland, fra Nasjonalbibliotekets kartsaming.}} | <onlyinclude>{{thumb|Schlaraffenland - no-nb krt 00932.jpg|Fantasikart fra 1700-tallet over Slaraffenland, fra Nasjonalbibliotekets kartsaming.}}</onlyinclude> | ||
'''[[Fiktive steder]]''' er en oversikt over steder som finnes i sagn eller skjønnlitteratur. Med dette mener vi noe mer enn ei gate eller en bygning som ikke finnes; vi tar for oss grender, byer og andre lokalsamfunn som er grundig beskrevet. | {{TOC right}} | ||
<onlyinclude>'''[[Fiktive steder]]''' er en oversikt over steder som finnes i sagn eller skjønnlitteratur. Med dette mener vi noe mer enn ei gate eller en bygning som ikke finnes; vi tar for oss grender, byer og andre lokalsamfunn som er grundig beskrevet. | |||
</onlyinclude> | |||
==Atlant-is== | ==Atlant-is== | ||
I den tolv episoder lange [[Brødrene Dal]]-serien ''Brødrene Dal og legenden om Atlant-is'' får brødrene Gaus, Roms og Brumund Dal i oppdrag fra samerådet å gjenfinne [[krukke]]n Irka, som er en gammel [[samisk]] [[helligdom]]. Brødrene aner ikke hvor Atlant-is befinner seg. Ikke desto mindre legger de ut på verdensomspennende reise, og er blant annet innom [[Hongkong]] og [[Mallorca]] før de til slutt ender opp på [[Finnmarksvidda]]. Der åpenbarer en bresprekk seg, og fører brødrene ned i det underjordiske, hvor de endelig finner Irka. Men idet de løfter krukken opp, begynner tempelet å rase sammen, og bare med nød og neppe klarer brødrene å redde seg ut før Atlant-is forsvinner for godt.<ref>https://tv.nrk.no/serie/broedrene-dal-og-legenden-om-atlant-is/FALB15000192/sesong-1/episode-1</ref> | I den tolv episoder lange [[Brødrene Dal]]-serien ''Brødrene Dal og legenden om Atlant-is'' får brødrene Gaus, Roms og Brumund Dal i oppdrag fra samerådet å gjenfinne [[krukke]]n Irka, som er en gammel [[samisk]] [[helligdom]]. Brødrene aner ikke hvor Atlant-is befinner seg. Ikke desto mindre legger de ut på verdensomspennende reise, og er blant annet innom [[Hongkong]] og [[Mallorca]] før de til slutt ender opp på [[Finnmarksvidda]]. Der åpenbarer en bresprekk seg, og fører brødrene ned i det underjordiske, hvor de endelig finner Irka. Men idet de løfter krukken opp, begynner tempelet å rase sammen, og bare med nød og neppe klarer brødrene å redde seg ut før Atlant-is forsvinner for godt.<ref>https://tv.nrk.no/serie/broedrene-dal-og-legenden-om-atlant-is/FALB15000192/sesong-1/episode-1</ref> | ||
==De dødes tjern/Blåtjernet == | |||
[[André Bjerke]] ga i 1942 ut romanen ''De dødes tjern'', med handling lagt til Blåtjernet. I 2018 kunne hans datter fortelle at hun sannsynligvis hadde identifisert inspirasjonen til landskapet, nemlig [[Eidsborgtjønna]] like ved [[Eidsborg stavkirke]] i [[Tokke kommune]]. Under krigen skal Bjerke ha bodd på ei hytte ved dette tjernet. | |||
Da boka ble filmatisert, også med tittelen ''[[De dødes tjern (film)|De dødes tjern]]'' i 1958 brukte de tre forskjellige tjern: [[Skomakertjern (Nordmarka)|Skomakertjern]] i [[Nordmarka (Oslomarka)|Nordmarka]], [[Steinstjernet (Bærum)|Steinstjernet]] i [[Bærum kommune|Bærum]] og [[Tjernsrudtjernet]] i Bærum. | |||
==Flåklypa== | ==Flåklypa== | ||
<onlyinclude> | |||
Flåklypa i [[Kjell Aukrust]]s bøker har navn etter et virkelig sted, [[Flåklypa (Lom)|Flåklypa]] i [[Bøverdalen]]. Det er ingen likhet mellom de to stedene. I filmen ''Flåklypa Grand Prix'' fortelles det at Flåklypa ligger «Sju og tredve mil nordover, litt øst og oppover». Dette er ikke langt unna en beskrivelse av veien fra Aukrusts hjemsted i [[Oslo]] til hans fødebygd [[Alvdal]]. Bygda har dampysteri, campingplass, lokalavisa ''Flåklypa Tidende'', egen TV-sender, butikk og kirke. | Flåklypa i [[Kjell Aukrust]]s bøker har navn etter et virkelig sted, [[Flåklypa (Lom)|Flåklypa]] i [[Bøverdalen]]. Det er ingen likhet mellom de to stedene. I filmen ''Flåklypa Grand Prix'' fortelles det at Flåklypa ligger «Sju og tredve mil nordover, litt øst og oppover». Dette er ikke langt unna en beskrivelse av veien fra Aukrusts hjemsted i [[Oslo]] til hans fødebygd [[Alvdal]]. Bygda har dampysteri, campingplass, lokalavisa ''Flåklypa Tidende'', egen TV-sender, butikk og kirke. | ||
</onlyinclude> | |||
I filmene basert på Kjell Aukrusts tekster er Flåklypa gjenskapt i stor detalj. I Alvdal finner man også en bit av Flåklypa, i form av modeller og bygninger i full skala på [[Aukrustsenteret]]. | I filmene basert på Kjell Aukrusts tekster er Flåklypa gjenskapt i stor detalj. I Alvdal finner man også en bit av Flåklypa, i form av modeller og bygninger i full skala på [[Aukrustsenteret]]. | ||
==Glimmerdal== | == Glimmerdal== | ||
Glimmerdal er ei grend i dalen med samme navn i en av barnebøkene til [[Maria Parr]], ''Tonje Glimmerdal''. I boka er det tegna opp kart over grenda, som har butikk, frisør, ferjeleie, campingplass og noen hus hvor det bor noen få mennesker. Bygda ligger innunder de like fiktive fjellene Vardeting, Glimmerhornet, Nakken og Store Nuten, og Glimmerdalselva renner gjennom og ned til sjøen. | Glimmerdal er ei grend i dalen med samme navn i en av barnebøkene til [[Maria Parr]], ''Tonje Glimmerdal''. I boka er det tegna opp kart over grenda, som har butikk, frisør, ferjeleie, campingplass og noen hus hvor det bor noen få mennesker. Bygda ligger innunder de like fiktive fjellene Vardeting, Glimmerhornet, Nakken og Store Nuten, og Glimmerdalselva renner gjennom og ned til sjøen. | ||
| Linje 20: | Linje 27: | ||
==Hakkebakkeskogen== | ==Hakkebakkeskogen== | ||
'' | Hakkebakkeskogen er stedet for handlinga i [[Thorbjørn Egner]]s ''Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen'' foregår. Historien ble først sendt på ''[[Barnetimen for de minste]]'' på [[NRK]] i 1952, og så utgitt som bok i 1953. Historia er framstilt som dokkefilm og dramatisert på blant annet [[Oslo Nye Teater]] og [[Nationaltheatret]]. | ||
I 2015 åpna [[Kristiansand Dyrepark]] temaparken Hakkebakkeskogen. | |||
==Jante== | ==Jante== | ||
| Linje 26: | Linje 35: | ||
Jante er et sted i [[Aksel Sandemose]]s bok ''En flyktning krysser sitt spor'' fra 1933. Sandemose sa selv at byen er basert på Nykøbing Mors i Danmark, men han sa også at menneskene passet like godt hjemme i [[Ribe]] eller [[Arendal]]. I en kommentert utgave fra 1955 nevnte han at folk på steder som Arendal, [[Kristiansund]] og [[Tromsø]] hadde kjent igjen byen som sin egen. Selv om det egentlig er en dansk by som var inspirasjonen til stedet, kan altså Jante like godt være et sted i Norge som i Danmark. | Jante er et sted i [[Aksel Sandemose]]s bok ''En flyktning krysser sitt spor'' fra 1933. Sandemose sa selv at byen er basert på Nykøbing Mors i Danmark, men han sa også at menneskene passet like godt hjemme i [[Ribe]] eller [[Arendal]]. I en kommentert utgave fra 1955 nevnte han at folk på steder som Arendal, [[Kristiansund]] og [[Tromsø]] hadde kjent igjen byen som sin egen. Selv om det egentlig er en dansk by som var inspirasjonen til stedet, kan altså Jante like godt være et sted i Norge som i Danmark. | ||
==Kløvstad== | ==Kløvstad == | ||
I en av filmene om [[Olsenbanden]], ''Olsenbanden tar gull'', foregikk store deler av handlinga i den fiktive småbyen Kløvstad. Scenene ble spilt inn i [[Stavern]]. | I en av filmene om [[Olsenbanden]], ''Olsenbanden tar gull'', foregikk store deler av handlinga i den fiktive småbyen Kløvstad. Scenene ble spilt inn i [[Stavern]]. | ||
==Kardemomme by== | == Kardemomme by== | ||
'' | Kardemomme by, kjent fra [[Thorbjørn Egner]]s bok ''Folk og røvere i Kardemomme by'' fra 1955, er et fredelig sted som bare hadde en [[lov]]: «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil.» Byen er derfor senere blitt stående som et slags idealsamfunn for [[anarkist]]isk orienterte. | ||
[[Kristiansand Dyrepark]] åpna i 1991 temaparken Kardemomme by, der bygningene er oppført etter tegningene i Egners bok. | |||
==Sandflesa== | |||
{{Utdypende artikkel|Sandflesa (Sanna)}} | |||
==Schjetnans øy== | ==Schjetnans øy== | ||
| Linje 44: | Linje 56: | ||
==Slaraffenland== | ==Slaraffenland== | ||
Historiene om Slaraffenland går tilbake til [[middelalderen]] i en tysk | Historiene om Slaraffenland går tilbake til [[middelalderen]] i en tysk fortellertrafiksjon. ''Schlaraffe'' eller ''Slur-affe'' betyr 'lat ape', det vil si 'dagdriver'. I historiene er landet et tapt paradis der alle driver dank, men allikevel lever godt. Historiene spredde seg til Norge, trolig via Danmark. | ||
==Smalvik== | ==Smalvik== | ||
| Linje 50: | Linje 62: | ||
[[Smalvik]] er et fiktivt tettsted som brukes av [[Sivilforsvaret]] under øvelser. Det eksisterer i modellform på [[Starum leir]]. Modellen er på 14,4 km² i skala 1:87; skalaen er valgt fordi dette er en av standardene for modelljernbaner. | [[Smalvik]] er et fiktivt tettsted som brukes av [[Sivilforsvaret]] under øvelser. Det eksisterer i modellform på [[Starum leir]]. Modellen er på 14,4 km² i skala 1:87; skalaen er valgt fordi dette er en av standardene for modelljernbaner. | ||
Smalvik beskrives i øvelsesscenarionene som et lite tettsted i den fiktive kommunen Allvik, omkring to mil øst for kommunesenteret Allvik. Elva Songa, som har en lei tendens til å forårsake flom, renner rett sør for Smalvik sentrum. I sentrum ligger det en del | Smalvik beskrives i øvelsesscenarionene som et lite tettsted i den fiktive kommunen Allvik, omkring to mil øst for kommunesenteret Allvik. Elva Songa, som har en lei tendens til å forårsake flom, renner rett sør for Smalvik sentrum. I sentrum ligger det en del butikker. Det er togforbindelse dit, med et spor gjennom industriområdet der det jevnlig skjer ulykker. På industriområdet ligger hjørnesteinsbedriften Mek-Tek, et høvler og et lakk- og karosseriverksted. Aldershjemmet i Smalvik evakueres stadig vekk. Det er ikke eget sykehus; det nærmeste er Allvik sykehus. Stedet har egen brannstasjon og lensmannskontor. Sivilforsvaret har ei fredsinnsatsgruppe, FIG Allvik, på brannstasjonen. | ||
Hensikten med dette stedet er primært å øve på koordinering av forskjellige tjenester og på befal i krisesituasjoner. Ved å bruke en modell kan man lett skape forskjellige scenarier, enten som egne øvelser eller som forberedelser til fullskalaøvelser. | Hensikten med dette stedet er primært å øve på koordinering av forskjellige tjenester og på befal i krisesituasjoner. Ved å bruke en modell kan man lett skape forskjellige scenarier, enten som egne øvelser eller som forberedelser til fullskalaøvelser. | ||
==Snasen== | |||
Snasen kommune er en fiktiv norsk kommune [[KS]] sitt digitale læringsspillet Kommunespillet. Målgruppen er elever i 10. trinn og videregående skole, i spillet lærer elevene om lokaldemokrati, medbestemmelse, velferdsteknologi og kommunale oppgaver. Snasen, en mellomstor norsk kommune med typiske utfordringer. Antall eldre med behov for pleie og bolig er økende, og kommuneøkonomien er anstrengt. | |||
==Storjorda== | ==Storjorda== | ||
I ''[[Nordlands Trompet]]'' fra | I ''[[Nordlands Trompet]]'' fra rundt [[1700]] nevner [[Petter Dass]] en forsvunnet [[storgård]] i daværende [[Vefsn fjerding]]. [[Storjorda (Vefsn)|Storjorda]] skal ha vært en stor og viktig [[gård]], før den i [[middelalderen]] ble liggende øde. Man har ikke lykkes med å fastlå hvor Storjorda lå. Det er også ukjent om det dreier seg om et virkelig sted eller om en [[allegori]] for [[Svartedauden]]s ødeleggelser. | ||
: ''Der løber i Wefsen en gammel Fra-Savn,''<br /> | :''Der løber i Wefsen en gammel Fra-Savn,''<br /> | ||
: ''Alt om et Land-Støcke, Stor-Jorden ved Navn,''<br /> | :''Alt om et Land-Støcke, Stor-Jorden ved Navn,''<br /> | ||
: ''Som end er u-dørket og øde;''<br /> | : ''Som end er u-dørket og øde;''<br /> | ||
: ''Der siges, og er udi Sandingen hørt,''<br /> | :''Der siges, og er udi Sandingen hørt,''<br /> | ||
: ''Hun staaer i ældgammel Matricler indført,''<br /> | :''Hun staaer i ældgammel Matricler indført,''<br /> | ||
: ''For tolv Spanders Landgild og Skiøde.''<br /> | :''For tolv Spanders Landgild og Skiøde.''<br /> | ||
== | == Tangsrud Arena== | ||
Pytheas fra Marseille gav seg | Tangsrud Arena er hjemmebanen til det fiktive laget Varg IL i [[NRK]]-serien ''Heimebane''. Scenen er spilt inn på [[Høddvoll stadion]] i [[Ulsteinvik]]. | ||
==Thule == | |||
{{Thumb|Thule Fridtjof Nansen 1911.png|[[Thule]] i kart fra rundt 1911}} | |||
Pytheas fra Marseille gav seg rundt 330 f.Kr. ut på reise i havet nord for [[De britiske øyer]]. Etter en uke skal Pytheas ha nådd land på et sted som man antar var langs kysten fra [[Namdal]] til [[Helgeland]]. Så vel [[Smøla kommune|Smøla]] på [[Nordmøre]] som [[Dønna kommune|Dønna]] og [[Træna kommune|Træna]] på Helgeland nevnes i ettertid som mulige steder. I sin [[reiseberetning]] benyttet Pytheas [[navn]]et [[Thule]].<ref>[[Store norske leksikon]]. ''Thule – oldtidsland''. Senest besøkt den 29. januar 2018. https://snl.no/Thule_-_oldtidsland</ref> Dette har blant annet gitt opphav til navnet på [[Thule Gjensidig Biltrygdelag]] i [[Bodø]]. | |||
==Tiriltoppen == | |||
<onlyinclude> | |||
Tiriltoppen er en fiktiv drabantby i [[Oslo]], der flere av [[Anne-Cath. Vestly]]s figurer bor. Ole Aleksander Filibom-bom-bom bodde først i en bygård, men familien flytta etter hvert til Tiriltoppen. Aurora og Sokrates og deres familie bodde også der, og Guro og hennes mor Erle flytta dit da Erle fikk seg jobb som vaktmester på Tiriltoppen. Også Kaos og Bjørnar bodde på Tiriltoppen, og var med i en hemmelig klubb sammen med de andre barna. Den store ungeflokken i serien om mormor og de åtte ungene flytta ut på landet, men huset deres er rett i nærheten av Tiriltoppen, og Morten minstemann ble en del av den hemmelige klubben. Spenningen i møtet mellom ungeflokken på landet og drabantbyungene fortelles det også om i bøkene. | |||
</onlyinclude> | |||
Det finnes flere steder som heter Tiriltoppen i virkeligheten: [[Tiriltoppen (Osen)|Tiriltoppen]] i [[Osen kommune]] og [[Tiriltoppen (Etnedal)|Tiriltoppen]] i [[Etnedal kommune]]. I tillegg er dette et fiktivt sted som setter spor i virkeligheten ved at flere barnehager har fått det som navn. | |||
Mange identifiserer Tiriltoppen med [[Bøler (strøk)|Bøler]], der forfatteren bodde i mange år. Men det er også identifisert med [[Brattlikollen]]. Hennes sønn [[Jo Vestly]] fortalte i et foredrag hos [[Søndre Aker historielag]] at det var meninga at Tiriltoppen skulle likne på mange steder, så inspirasjonen kommer nok fra både det ene og det andre virkelige stedet.<ref>[http://www.sondreaker.no/artikkel.php?id=21 Alt om min mor], foredrag av Jo Vestly. Søndre Aker historielag.</ref> | |||
I filmatiseringa av Ole Aleksander Filibom-bom-bom ble funkishøyhusene i [[Westye Egebergs gate]] 1–4 brukt som kulisse. | |||
==Trangvik== | ==Trangvik== | ||
| Linje 76: | Linje 107: | ||
[[Utrøst]] er ifølge nordnorske sagn et [[hulder|huldreland]] vest for [[Røst]]. Fiskere som hadde kommet ut av kurs kunne oppleve å komme over ei ukjent øy med frodige kornåkre og gressletter, der det bodde huldrefolk. I Asbjørnsen og Moes eventyr fortelles det også om tre bønder på Utrøst som kunne gjøre seg om til [[skarv]]er. Dette har inspirert [[Røsts kommunevåpen]] med tre toppskarver. | [[Utrøst]] er ifølge nordnorske sagn et [[hulder|huldreland]] vest for [[Røst]]. Fiskere som hadde kommet ut av kurs kunne oppleve å komme over ei ukjent øy med frodige kornåkre og gressletter, der det bodde huldrefolk. I Asbjørnsen og Moes eventyr fortelles det også om tre bønder på Utrøst som kunne gjøre seg om til [[skarv]]er. Dette har inspirert [[Røsts kommunevåpen]] med tre toppskarver. | ||
==Vømmøldalen== | ==Vømmøldalen== | ||
<onlyinclude> | |||
[[Vømmøldalen]] er et sted som danna bakteppe for låtene til [[Vømmøl Spellmannslag]], stifta i 1973 av [[Hans Rotmo]]. De to første platene, ''Vømmøl'n'' fra 1974 og ''Vømlingen'' fra 1975, hadde vedlagte trykksaker med beskrivelser av stedet. Gruppa var et politisk prosjekt knytta til [[AKP (m-l)]], og låtene tar for seg vanskene i utkant-Norge. Det beskrives fraflytting fra Vømmøldalen til nabokommunen Porselen. Kontrasten mellom [[vadmel]] og [[porselen]] illustrer det rotnorske bygdesamfunnets kamp mot kapital og kommersielle krefter.</onlyinclude> | |||
I 1975 ble beskrivelsen av bygda utvida med boka ''Vømmøl skuggsjå'' av Hans Rotmo, og i 1984 kom Rotmo med boka ''Tjuveriet. Vømmøldalens og Porcelenstrands hemmeligheter gjennom 700 år.'' | |||
I 1975 ble beskrivelsen av bygda utvida med boka ''Vømmøl skuggsjå'' av Hans Rotmo. | |||
Siden 1995 har [[Vømmølfestivalen]] blitt arrangert årlig i [[Verdal (by)|Verdal]]. Rotmo er født i Verdal, og både dialekta som brukes i låtene og beskrivelsen av stedet trekker mot at det kan plasseres i [[Nord-Trøndelag]] og tildels mer spesifikt i Verdal. | Siden 1995 har [[Vømmølfestivalen]] blitt arrangert årlig i [[Verdal (by)|Verdal]]. Rotmo er født i Verdal, og både dialekta som brukes i låtene og beskrivelsen av stedet trekker mot at det kan plasseres i [[Nord-Trøndelag]] og tildels mer spesifikt i Verdal. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references /> | |||
==Litteratur== | |||
*{{WP-lenke|De dødes tjern|nb}}. | |||
*{{WP-lenke|De dødes tjern (film)|nb}}. | |||
*{{WP-lenke|Flåklypa|nb}}. | |||
*Hansen, Robert: [https://www.nrk.no/telemark/_de-dodes-tjern_-kan-endelig-vaere-funnet-1.13886049 «"De dødes tjern" kan endelig være funnet»], NRK Telemark. Publ. 2018-01-29, lest 2018-01-30. | |||
*{{WP-lenke|Jante|nb}}. | |||
*Parr, Maria: ''Tonje Glimmerdal''. Utg. Samlaget. Oslo. 2009. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013012406026}}. | |||
*Rotmo, Hans: ''Vømmøl skuggsjå : Hans Rotmo''. Utg. Sivle. Oslo. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013112606040}}. | |||
*Rotmo, Hans. ''Tjuveriet''. Utg. Oktober. 1984. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071700062}}. | |||
*{{WP-lenke|Schjetnans øy|nb}}. | |||
*{{WP-lenke|Slaraffenland|nb}}. | |||
*{{WP-lenke|Smalvik|nb}}. | |||
*[http://www.ks.no/ks-ung/spill-og-opplevelser/kommunespillet/ Kommunespillet] på [http://www.ks.no ks.no]. | |||
*{{WP-lenke|Utrøst|nb}}. | |||
*{{WP-lenke|Vømmøl Spellmannslag|nb}}. | |||
<references /> | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Fiktive steder]] | [[Kategori:Fiktive steder]] | ||