Filippus Simonsson: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Filippus Simonsson (vis kilde)

Sideversjonen fra 9. okt. 2017 kl. 09:29

18 byte lagt til ,  9. okt. 2017
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 12: Linje 12:
| fødested      =  
| fødested      =  
| bortgang      = [[1217]]
| bortgang      = [[1217]]
| dødssted      = [[Løvøya]] i [[Horten kommune]]
| dødssted      = [[Løvøya (Horten)|Løvøya]] i [[Horten kommune]]
| foreldre      = [[Simon Kåresson]] og Margrete eller Ingjerd Arnesdotter
| foreldre      = [[Simon Kåresson]] og Margrete eller Ingjerd Arnesdotter
| ektefelle    = [[Kristin Sverresdotter]]
| ektefelle    = [[Kristin Sverresdotter]]
Linje 21: Linje 21:
Filippus var sønn av lendmannen [[Simon Kåresson]] og Margrete eller Ingjerd Arnesdotter. Moras navn er usikkert, for ''[[Heimskringla]]'' kaller henne Margrete mens ''[[Morkinskinna]]'' sier Ingjerd; uansett var hun datter av [[Arne Kongsmåg]] på [[Ståreim]] og Ingerid Ragnvaldsdotter. Ingerid var mor til [[Inge Krokrygg]] og [[Orm Ivarsson]] med andre menn, og til [[Nikolaus Arnesson]] med Arne Kongsmåg. Filippus hadde dermed ikke bare tette bånd til kongeslekt, men også den mektige [[Oslo bispedømme|Oslo-bispen]] Nikolaus som onkel. Filippus' bror [[Andres på Ståreim]] var forøvrig far til [[Gregorius Andresson]], som giftet seg med [[Håkon Håkonsson]] datter [[Cecilia Håkonsdatter]].  
Filippus var sønn av lendmannen [[Simon Kåresson]] og Margrete eller Ingjerd Arnesdotter. Moras navn er usikkert, for ''[[Heimskringla]]'' kaller henne Margrete mens ''[[Morkinskinna]]'' sier Ingjerd; uansett var hun datter av [[Arne Kongsmåg]] på [[Ståreim]] og Ingerid Ragnvaldsdotter. Ingerid var mor til [[Inge Krokrygg]] og [[Orm Ivarsson]] med andre menn, og til [[Nikolaus Arnesson]] med Arne Kongsmåg. Filippus hadde dermed ikke bare tette bånd til kongeslekt, men også den mektige [[Oslo bispedømme|Oslo-bispen]] Nikolaus som onkel. Filippus' bror [[Andres på Ståreim]] var forøvrig far til [[Gregorius Andresson]], som giftet seg med [[Håkon Håkonsson]] datter [[Cecilia Håkonsdatter]].  


Under [[Håkon Sverresson]] var det tegn til at det kunne bli slutt på [[borgerkrigstida|innbyrdeskrigen]] som hadde herjet i landet helt siden [[SIgurd Jorsalfare]]s død i [[1130]]. Men da han døde brått det året ble den fire år gamle [[Guttorm Sigurdsson]] hyllet som konge, og den stridslystne [[Håkon Galen]] ble hans jarl og den reelle makt i riket. Baglerne så at dette ikke lovet godt for dem, og [[Erling Steinvegg]] satte i gang et nytt opprør med støtte fra danskekongen, Valdemar II Sejr. Filippus var med den danske flåten til Norge sommeren 1204, og Nikolaus Arnesson skal ha fått løfte fra Valdemar om at nevøen skulle bli baglernes konge hvis det var det flokken ønsket. Erling Steinvegg ble valgt til tross for Nikolaus' ønsker, mens Filippus ble hans jarl. Erling var underlagt danskekongens overherredømme. Guttorm Sigurdsson døde midt oppe i disse hendelsene, bare måneder etter at han var hyllet som konge. [[Inge Bårdsson]] ble hyllet som ny konge, uten at baglernes ønske om å ha Erling som konge avtok.
Under [[Håkon Sverresson]] var det tegn til at det kunne bli slutt på [[borgerkrigstida|innbyrdeskrigen]] som hadde herjet i landet helt siden [[Sigurd Jorsalfare]]s død i [[1130]]. Men da han døde brått det året ble den fire år gamle [[Guttorm Sigurdsson]] hyllet som konge, og den stridslystne [[Håkon Galen]] ble hans jarl og den reelle makt i riket. Baglerne så at dette ikke lovet godt for dem, og [[Erling Steinvegg]] satte i gang et nytt opprør med støtte fra danskekongen, Valdemar II Sejr. Filippus var med den danske flåten til Norge sommeren 1204, og Nikolaus Arnesson skal ha fått løfte fra Valdemar om at nevøen skulle bli baglernes konge hvis det var det flokken ønsket. Erling Steinvegg ble valgt til tross for Nikolaus' ønsker, mens Filippus ble hans jarl. Erling var underlagt danskekongens overherredømme. Guttorm Sigurdsson døde midt oppe i disse hendelsene, bare måneder etter at han var hyllet som konge. [[Inge Bårdsson]] ble hyllet som ny konge, uten at baglernes ønske om å ha Erling som konge avtok.


Filippus var en lojal jarl, og deltok i en rekke trefninger med [[birkebeinerne]]. Da Erling døde tidlig på året [[1207]] var det naturlig at Filippus jarl styrte flokken, og på våren dette året ble han hyllet som konge på [[Borgarting]]. Hærfolkene hadde ønsket å velge en av Erling Steinveggs mindreårige sønner, men biskop Nikolaus og bøndene var enige om at Filippus var den rette. Nikolaus og Filippus hadde diskutert og planlagt dette på forhånd<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=329&s=n&str=filippus RN 1, nr. 327]</ref>. Det kom nokså raskt et fredinitiativ, og høsten [[1208]] kom [[Kvitsøyforliket]]. I dette ble makta i riket delt, slik at Filippus skulle styre i Viken og Opplandene, mens Inge Bårdsson styrte [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]<ref>Jf. [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=335&s=n&str=filippus RN 1, nr. 333]</ref>. Filippus måtte anerkjenne Inge som den rette konge, og gi fra seg kongsnavnet. Han måtte også overlevere kongsseglet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=336&s=n&str=filippus RN 1, nr. 334]</ref>. Filippus sluttet ikke å kalle seg konge, og seglet ble ikke levert, uten at dette førte til noen reaksjon fra Inge utover brev om bruddet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=374&s=n&str=filippus RN 1, nr. 372]</ref>. Filippus ga et svar som framstår som nokså lettvint, hans skrev at han ikke mente å bryte forliket, men kunne ikke hindre folk i å kalle ham konge<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=375&s=n&str=filippus RN 1, nr. 373]</ref>. Dette stemmer dårlig med at brev skrevet lenge etter at forliket ble inngått er undertegnet med kongsnavn. Saken ble også sendt til Roma<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=343&s=n&str=filippus RN 1, nr. 341]</ref>, i håp om at paven ville støtte Filippus som var biskopenes mann, men paven utsatte det hele ved å be om flere opplysninger fra erkebiskop [[Tore I av Nidaros|Tore]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=344&s=n&str=filippus RN 1, nr. 342]</ref>. EN avgjørelse kom ikke før i [[1217]], det året både Inge og Filippus døde<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4&s=n&str= DN I, 4]</ref>.
Filippus var en lojal jarl, og deltok i en rekke trefninger med [[birkebeinerne]]. Da Erling døde tidlig på året [[1207]] var det naturlig at Filippus jarl styrte flokken, og på våren dette året ble han hyllet som konge på [[Borgarting]]. Hærfolkene hadde ønsket å velge en av Erling Steinveggs mindreårige sønner, men biskop Nikolaus og bøndene var enige om at Filippus var den rette. Nikolaus og Filippus hadde diskutert og planlagt dette på forhånd<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=329&s=n&str=filippus RN 1, nr. 327]</ref>. Det kom nokså raskt et fredinitiativ, og høsten [[1208]] kom [[Kvitsøyforliket]]. I dette ble makta i riket delt, slik at Filippus skulle styre i Viken og Opplandene, mens Inge Bårdsson styrte [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]<ref>Jf. [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=335&s=n&str=filippus RN 1, nr. 333]</ref>. Filippus måtte anerkjenne Inge som den rette konge, og gi fra seg kongsnavnet. Han måtte også overlevere kongsseglet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=336&s=n&str=filippus RN 1, nr. 334]</ref>. Filippus sluttet ikke å kalle seg konge, og seglet ble ikke levert, uten at dette førte til noen reaksjon fra Inge utover brev om bruddet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=374&s=n&str=filippus RN 1, nr. 372]</ref>. Filippus ga et svar som framstår som nokså lettvint, hans skrev at han ikke mente å bryte forliket, men kunne ikke hindre folk i å kalle ham konge<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=375&s=n&str=filippus RN 1, nr. 373]</ref>. Dette stemmer dårlig med at brev skrevet lenge etter at forliket ble inngått er undertegnet med kongsnavn. Saken ble også sendt til Roma<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=343&s=n&str=filippus RN 1, nr. 341]</ref>, i håp om at paven ville støtte Filippus som var biskopenes mann, men paven utsatte det hele ved å be om flere opplysninger fra erkebiskop [[Tore I av Nidaros|Tore]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=344&s=n&str=filippus RN 1, nr. 342]</ref>. En avgjørelse kom ikke før i [[1217]], det året både Inge og Filippus døde<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4&s=n&str= DN I, 4]</ref>.


Det hersket fred i Norge etter Kvitsøyforliket, hvilket må være grunnen til at den fredsæle Inge valgte å overse at Filippus kalte seg konge. Filippus oppholdt seg mye i [[Tønsberg]], mens forvaltningen var i [[Middelalderens Oslo|Oslo]]. Bevarte brev viser at Filippus ikke bare styrte sin del av Norge, men at han også hadde diplomatiske kontakter med andre lands konger. Den eldste bevarte original av et norsk kongebrev er undertegnet av Filippus, og omhandler en tvistesak<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3&s=n&str= DN I, 3]</ref>. Dette brevet viser at han spilte en rolle  i utviklingen av de kongelige lagmenns domsfunksjon.
Det hersket fred i Norge etter Kvitsøyforliket, hvilket må være grunnen til at den fredsæle Inge valgte å overse at Filippus kalte seg konge. Filippus oppholdt seg mye i [[Tønsberg]], mens forvaltningen var i [[Middelalderens Oslo|Oslo]]. Bevarte brev viser at Filippus ikke bare styrte sin del av Norge, men at han også hadde diplomatiske kontakter med andre lands konger. Den eldste bevarte original av et norsk kongebrev er undertegnet av Filippus, og omhandler en tvistesak<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3&s=n&str= DN I, 3]</ref>. Dette brevet viser at han spilte en rolle  i utviklingen av de kongelige lagmenns domsfunksjon.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/313171...936156»

Navigasjonsmeny