Finn Knutinge Kaas: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Finn Knutinge Kaas 1945.jpg|Kaas i fangenskap i 1945|Magne Molvig|1945}}

Etter [[middelskole]]n i [[1939]], ble han samme høst tatt opp som aspirant ved politiet<ref name="Pryser, side 206">Pryser, side 206</ref> til tross for at han hadde en dom for biltyveri fra sin tidlige ungdom.<ref>Pryser, side 386</ref> Da [[andre verdenskrig|krigen]] [[Angrepet på Norge i 1940|kom til Norge]], meldte han seg til tjeneste for [[Wehrmacht]] sommeren 1940 som sjåfør, men mistet denne jobben da det ble oppdaget at han stjal bensin.<ref name=Veum151>Veum, side 151</ref> I oktober samme år meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]] og ble også aktiv i [[Hirden]]. Han kom imidlertid etter hvert på kant med ledelsen i Hirden, og ble ekskludert fra Nasjonal Samling allerede i 1941, etter at stabssjefen i Hirden, [[Orvar Sæther]] beskylte ham for undeslag og sjekkforfalskninger.<ref name=veum152>Veum, side 152</ref>

Fra begynnelsen av [[1941]] arbeidet han for [[Sicherheitsdienst]] i Oslo, og hans føringsoffiser var [[Siegfried Fehmer]] og etter hvert også Wilhelm Esser.<ref name=Veum151 /> Kaas arbeidet ved infiltrasjon og provokasjoner slik at han fikk innpass i flere illegale grupper og sto slik for mange av de største og mest alvorlige opprullinger av illegalt arbeid flere steder i landet. Det var en fordel for ham som infiltratør at han ikke lenger sto i partilisten til Nasjonal Samling.<ref name=veum152 /> Blant miljøene han infilterte var blant fangene som satt på [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]].<ref>Veum, side 154</ref> Blant større aksjoner han deltok i var blant annet anslagene mot Englandsfarten i [[Ålesund]] i 1941, hvor sentrale deler av eksportapparatet ble avdekket.<ref name="Pryser, side 206" /> En rekke av de personer som han anga ble henrettet av okkupasjonsmakten.

Etter aksjonene mot englandsfarten i Ålesund, ble motstandsbevegelsen klar over hans aktiviteter. Han følte seg utrygg etter å ha blitt overfalt på vei hjem til leiligheten sin i [[Meltzers gate (Oslo)|Meltzers gate]]. til tross for sine så langt gode resultater for det tyske sikkerhetspolitiet, ville også flere i ledelsen der ha ham bort, da de vurderte ham som noe mindre begavet o gmed en enkel personlighet. De mislikte ham også fordi han var løsmunnet og brautende. Også Fehmer mislikte Kaas, og mente han hadde en syklig trang til å gjøre seg bemerket.<ref name=veum156>Veum, side 156</ref>

Tyskerne tilbyr ham en sivil jobb i Tyskland, men Kaas verver seg i stedet fra oktober 1941<ref name=veum156 /> til februar 1944 som frontkjemper på [[østfronten]]. Han meldte seg til [[Den norske legion]] og tjenestegjorde i 3./SS-Frw. Legion Norwegen. Senere kom han til en annen avdeling innen [[Waffen-SS]] og fikk Jernkorset av 2. klasse senhøsten 1942 etter å ha blitt såret. Sommeren 1943 gikk han et forberedelseskurs for opptak på offisersskolen ''SS-Junkerschule'' i Bad Tölz i [[Bayern]], men ble ikke antatt som elev.  

Han begynte derfor i stedet i [[Sicherheitspolizei]] (Sipo) da han kom tilbake i mars 1944, denne gang som tysk statsborger og ble vurdert som mer moden. Fehmer satte ham i mer ordinært politiarbeid og han fikk graden ''SS-Hauptscharführer'' (sersjant). Han var svært aktiv, både i ordinær polititjeneste under arrestasjoner og aksjoner. Han virket her også som torturist ved arrestasjoner og forhør, blant annet aksjonen mot [[Edvard Tallaksen]] og [[Gregers Gram]].<ref>[http://www.oslogjengen.no/index.php/medlemmene/johan-edvard-tallaksen «Johan Edvard Tallaksen»],  oslogjengen.no, besøkt 31. oktober 2018</ref>

Det ble gjort flere forsøk fra [[Milorg]]s side på å likvidere Kaas, blant annet [[4. desember]] [[1944]] utenfor boligen hans i [[Vestheimgata (Oslo)|Vestheimsgata]] 6 i Oslo, hvor svogeren og kollegaen [[Reidar Voigt]] ble likvidert.<ref>Samuelsen, side 331</ref> Etter den tyske kapitulasjonen ble han arrestert på [[Haslemoen]] da han prøvde å gjemme seg bort blant de tyske soldatene, og plukket deretter ut tyskere fra Sipo som gjemte seg i krigsfangeleirene som vanlige menige.<ref>Pryser, side 413</ref> Han ble i [[rettsoppgjøret]] dømt til døden og dødsdommen ble stadfestet av Høyesterett i februar [[1947]], men ble 19. september 1947 omgjort til livsvarig fengsel. Dette skjedde sannsynligvis fordi han hadde vært så samarbeidsvillig med å angi sine tidligere oppdragsgivere<ref>Pryser, side 424</ref>

* [[Tore Pryser|Pryser, Tore]]: ''Hitlers hemmelige agenter'', [[Universitetsforlaget]] 2001 ISBN 82-1500075-4

[[kategori:Frontkjempere]]

[[Kategori:Fødsler i 1903]]

[[Kategori:Dødsfall i 1974]]