942
redigeringer
m
Lenker, årstall
As-arne [] (samtale | bidrag) mIngen redigeringsforklaring |
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Lenker, årstall) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Finnemarka]]''' er opprinnelig navnet på et område rundt skogsvannet Glitre, men benyttes nå for hele skogsområdet øst og nord for Drammenselva, sør for [[Tyrifjorden]] og vest for Lierdalen. Navnet har sin bakgrunn fra 1600-tallet, da folk med finsk opprinnelse bosatte seg i området rundt skogsvannet Glitre som ligger midt i området, 358 meter over havet. | '''[[Finnemarka]]''' er opprinnelig navnet på et område rundt skogsvannet Glitre, men benyttes nå for hele skogsområdet øst og nord for Drammenselva, sør for [[Tyrifjorden]] og vest for Lierdalen. Navnet har sin bakgrunn fra 1600-tallet, da folk med finsk opprinnelse bosatte seg i området rundt skogsvannet Glitre som ligger midt i området, 358 meter over havet. | ||
Vannet er Drammens drikkevannkilde og selges også på flaske av mineralvannpodusenten Aass bryggeri. Finnemarka er delt mellom fem kommuner: [[Modum kommune|Modum]], [[Øvre Eiker kommune|Øvre]] og [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]], [[Drammen kommune|Drammen]] og [[Lier kommune|Lier]]. Tar man utgangspunkt i et hefte som «Finnemarka Utmarksråd» ga ut i 1978, fordeler arealene seg slik: | Vannet er Drammens drikkevannkilde og selges også på flaske av mineralvannpodusenten Aass bryggeri. Finnemarka er delt mellom fem kommuner: [[Modum kommune|Modum]], [[Øvre Eiker kommune|Øvre]] og [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]], [[Drammen kommune|Drammen]] og [[Lier kommune|Lier]]. Tar man utgangspunkt i et hefte som «Finnemarka Utmarksråd» ga ut i [[1978]], fordeler arealene seg slik: | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
! Kommune!!Areal (dekar) | ! Kommune!!Areal (dekar) | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
|} | |} | ||
Finnene drev [[svedjebruk]] og det er fortsatt rester etter boplasser i området. De fleste boplassene var vest og nord for Glitre. Det er usikkert om finnene var de første til å bosette seg der eller om det allerede var bebodd. I følge en gammel beskrivelse fra Modum fortelles det at det var boplasser her flere hundre år før finnene kom. En annen versjon går ut på at rundt svartedauen (omlag 1350) rømte tre familier hit, og den ene familien bosatte seg ved Glitreplassen, den andre ved Støa og den tredje ved Dammen eller Damhagen. De finske innvadrerne må ha blandet seg raskt med lokalbefolkningen eller folk nede fra bygda, for ved folketellinga i 1666 var det få navn som ga assosiasjoner med finner. Ved «Midel Glitre» bodde oppsitteren Hendrich Finde. Det bodde det også folk ved «Nørdre Glitre», [[Svarvestolen]] («Suarffuestøl»), Jøslia («Jøsselien») og Borkebu («Borcheboe»), og disse kan selvsagt også tenkes å ha finske aner, selv om navnene høres norske ut. Det skal også ha bodd finner ved Gørrbuvika, nord ved vannet, og trolig også i Lier. | Finnene drev [[svedjebruk]] og det er fortsatt rester etter boplasser i området. De fleste boplassene var vest og nord for Glitre. Det er usikkert om finnene var de første til å bosette seg der eller om det allerede var bebodd. I følge en gammel beskrivelse fra Modum fortelles det at det var boplasser her flere hundre år før finnene kom. En annen versjon går ut på at rundt svartedauen (omlag [[1350]]) rømte tre familier hit, og den ene familien bosatte seg ved Glitreplassen, den andre ved Støa og den tredje ved Dammen eller Damhagen. De finske innvadrerne må ha blandet seg raskt med lokalbefolkningen eller folk nede fra bygda, for ved folketellinga i [[1666]] var det få navn som ga assosiasjoner med finner. Ved «Midel Glitre» bodde oppsitteren Hendrich Finde. Det bodde det også folk ved «Nørdre Glitre», [[Svarvestolen]] («Suarffuestøl»), Jøslia («Jøsselien») og Borkebu («Borcheboe»), og disse kan selvsagt også tenkes å ha finske aner, selv om navnene høres norske ut. Det skal også ha bodd finner ved Gørrbuvika, nord ved vannet, og trolig også i Lier. | ||
Vinteren 1686 ble det avholdt et manntall over finner i hvert fogderi i Norge. I Finnemanntallet for Lier ble det på gården Valle trolig bare tatt med bofaste. Der bodde de svenskfødte finnene Henrik og Erik Henriksen. Henrik hadde bodd i området i 21 år og var oppført som far til seks barn. De var trolig gifte med jenter fra bygda, for ingen finske koner var oppført i mantallet. | Vinteren [[1686]] ble det avholdt et manntall over finner i hvert fogderi i Norge. I Finnemanntallet for Lier ble det på gården Valle trolig bare tatt med bofaste. Der bodde de svenskfødte finnene Henrik og Erik Henriksen. Henrik hadde bodd i området i 21 år og var oppført som far til seks barn. De var trolig gifte med jenter fra bygda, for ingen finske koner var oppført i mantallet. | ||
I alt 33 voksne og barn av finsk avstamning møtte opp på Spone Tingstue ved Heggen for å la seg innføre i manntallet på Modum-sida. Glitreplassene ble leid av enka etter fogden David Sinclair. Der bodde Anders Søffrensen som var født av finske foreldre i Solør og hadde kommet dit 10 år før. Han bodde sammen med sin finske kone Lisbeth Erichsdaatter og tre barn. Husmannen, Matias Hendrichsen, er gift med finske Birgette Matiasdaatter. | I alt 33 voksne og barn av finsk avstamning møtte opp på Spone Tingstue ved Heggen for å la seg innføre i manntallet på Modum-sida. Glitreplassene ble leid av enka etter fogden David Sinclair. Der bodde Anders Søffrensen som var født av finske foreldre i Solør og hadde kommet dit 10 år før. Han bodde sammen med sin finske kone Lisbeth Erichsdaatter og tre barn. Husmannen, Matias Hendrichsen, er gift med finske Birgette Matiasdaatter. | ||