942
redigeringer
m
Lenke
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Pirk) |
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Lenke) |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
|} | |} | ||
Finnene drev [[svedjebruk]] og det er fortsatt rester etter boplasser i området. De fleste boplassene var vest og nord for Glitre. Det er usikkert om finnene var de første til å bosette seg der eller om det allerede var bebodd. I følge en gammel beskrivelse fra Modum fortelles det at det var boplasser her flere hundre år før finnene kom. En annen versjon går ut på at rundt svartedauen (omlag [[1350]]) rømte tre familier hit, og den ene familien bosatte seg ved Glitreplassen, den andre ved Støa og den tredje ved Dammen eller Damhagen. De finske innvadrerne må ha blandet seg raskt med lokalbefolkningen eller folk nede fra bygda, for ved folketellinga i [[1666]] var det få navn som ga assosiasjoner med finner. Ved «Midel Glitre» bodde oppsitteren Hendrich Finde. Det bodde det også folk ved «Nørdre Glitre», [[Svarvestolen]] («Suarffuestøl»), Jøslia («Jøsselien») og Borkebu («Borcheboe»), og disse kan selvsagt også tenkes å ha finske aner, selv om navnene høres norske ut. Det skal også ha bodd finner ved Gørrbuvika, nord ved vannet, og trolig også i Lier. | Finnene drev [[Leksikon:Bråtebruk|svedjebruk]] og det er fortsatt rester etter boplasser i området. De fleste boplassene var vest og nord for Glitre. Det er usikkert om finnene var de første til å bosette seg der eller om det allerede var bebodd. I følge en gammel beskrivelse fra Modum fortelles det at det var boplasser her flere hundre år før finnene kom. En annen versjon går ut på at rundt svartedauen (omlag [[1350]]) rømte tre familier hit, og den ene familien bosatte seg ved Glitreplassen, den andre ved Støa og den tredje ved Dammen eller Damhagen. De finske innvadrerne må ha blandet seg raskt med lokalbefolkningen eller folk nede fra bygda, for ved folketellinga i [[1666]] var det få navn som ga assosiasjoner med finner. Ved «Midel Glitre» bodde oppsitteren Hendrich Finde. Det bodde det også folk ved «Nørdre Glitre», [[Svarvestolen]] («Suarffuestøl»), Jøslia («Jøsselien») og Borkebu («Borcheboe»), og disse kan selvsagt også tenkes å ha finske aner, selv om navnene høres norske ut. Det skal også ha bodd finner ved Gørrbuvika, nord ved vannet, og trolig også i Lier. | ||
Vinteren [[1686]] ble det avholdt et manntall over finner i hvert fogderi i Norge. I Finnemanntallet for Lier ble det på gården Valle trolig bare tatt med bofaste. Der bodde de svenskfødte finnene Henrik og Erik Henriksen. Henrik hadde bodd i området i 21 år og var oppført som far til seks barn. De var trolig gifte med jenter fra bygda, for ingen finske koner var oppført i mantallet. | Vinteren [[1686]] ble det avholdt et manntall over finner i hvert fogderi i Norge. I Finnemanntallet for Lier ble det på gården Valle trolig bare tatt med bofaste. Der bodde de svenskfødte finnene Henrik og Erik Henriksen. Henrik hadde bodd i området i 21 år og var oppført som far til seks barn. De var trolig gifte med jenter fra bygda, for ingen finske koner var oppført i mantallet. | ||