Finnemarka: Forskjell mellom sideversjoner

m
Flytting av tekst
m (Lenke)
m (Flytting av tekst)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Finnemarka]]''' er opprinnelig navnet på et område rundt skogsvannet Glitre, men benyttes nå for hele skogsområdet øst og nord for [[Drammenselva]], sør for [[Tyrifjorden]] og vest for Lierdalen. Navnet har sin bakgrunn fra [[1600-tallet]], da folk med finsk opprinnelse bosatte seg i området rundt skogsvannet Glitre som ligger midt i området, 358 meter over havet.  
'''[[Finnemarka]]''' er opprinnelig navnet på et område rundt skogsvannet Glitre, men benyttes nå for hele skogsområdet øst og nord for [[Drammenselva]], sør for [[Tyrifjorden]] og vest for Lierdalen. Navnet har sin bakgrunn fra [[1600-tallet]], da folk med finsk opprinnelse bosatte seg i området rundt skogsvannet Glitre som ligger midt i området, 358 meter over havet.  
Vannet er Drammens drikkevannkilde og selges også på flaske av mineralvannpodusenten Aass bryggeri.


Vannet er Drammens drikkevannkilde og selges også flaske av mineralvannpodusenten Aass bryggeri. Finnemarka er delt mellom fem kommuner: [[Modum kommune|Modum]], [[Øvre Eiker kommune|Øvre]] og [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]], [[Drammen kommune|Drammen]] og [[Lier kommune|Lier]]. Tar man utgangspunkt i  et hefte som «Finnemarka Utmarksråd» ga ut i [[1978]], fordeler arealene seg slik:
Finnene drev [[Leksikon:Bråtebruk|svedjebruk]] og det er fortsatt rester etter boplasser i området. De fleste boplassene var vest og nord for Glitre. Det er usikkert om finnene var de første til å bosette seg der eller om det allerede var bebodd. I følge en gammel beskrivelse fra Modum fortelles det at det var boplasser her flere hundre år før finnene kom. En annen versjon går ut at rundt svartedauen (omlag [[1350]]) rømte tre familier hit, og den ene familien bosatte seg ved Glitreplassen, den andre ved Støa og den tredje ved Dammen eller Damhagen.  
 
== Arealfordeling ==
Finnemarka er delt mellom fem kommuner: [[Modum kommune|Modum]], [[Øvre Eiker kommune|Øvre]] og [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]], [[Drammen kommune|Drammen]] og [[Lier kommune|Lier]]. Tar man utgangspunkt i  et hefte som «Finnemarka Utmarksråd» ga ut i [[1978]], fordeler arealene seg slik:
{| class="wikitable"  
{| class="wikitable"  
! Kommune!!Areal (dekar)
! Kommune!!Areal (dekar)
Linje 11: Linje 15:
| Drammen || align=right| 19 700  
| Drammen || align=right| 19 700  
|-
|-
| Nedre Eiker || align=right| 57000
| Nedre Eiker || align=right| 57 000
|-
|-
| Øvre Eiker || align=right| 60 300
| Øvre Eiker || align=right| 60 300
Linje 19: Linje 23:
|}
|}


Finnene drev [[Leksikon:Bråtebruk|svedjebruk]] og det er fortsatt rester etter boplasser i området. De fleste boplassene var vest og nord for Glitre. Det er usikkert om finnene var de første til å bosette seg der eller om det allerede var bebodd. I følge en gammel beskrivelse fra Modum fortelles det at det var boplasser her flere hundre år før finnene kom. En annen versjon går ut på at rundt svartedauen (omlag [[1350]]) rømte tre familier hit, og den ene familien bosatte seg ved Glitreplassen, den andre ved Støa og den tredje ved Dammen eller Damhagen. De finske innvadrerne må ha blandet seg raskt med lokalbefolkningen eller folk nede fra bygda, for ved folketellinga i [[1666]] var det få navn som ga assosiasjoner med finner. Ved «Midel Glitre» bodde oppsitteren Hendrich Finde. Det bodde det også folk ved «Nørdre Glitre», [[Svarvestolen]] («Suarffuestøl»), Jøslia («Jøsselien») og Borkebu («Borcheboe»), og disse kan selvsagt også tenkes å ha finske aner, selv om navnene høres norske ut. Det skal også ha bodd finner ved Gørrbuvika, nord ved vannet, og trolig også i Lier.
== Manntall 1666 ==
De finske innvadrerne må ha blandet seg raskt med lokalbefolkningen eller folk nede fra bygda, for ved folketellinga i [[1666]] var det få navn som ga assosiasjoner med finner. Ved «Midel Glitre» bodde oppsitteren Hendrich Finde. Det bodde det også folk ved «Nørdre Glitre», [[Svarvestolen]] («Suarffuestøl»), Jøslia («Jøsselien») og Borkebu («Borcheboe»), og disse kan selvsagt også tenkes å ha finske aner, selv om navnene høres norske ut. Det skal også ha bodd finner ved Gørrbuvika, nord ved vannet, og trolig også i Lier.


== Manntall 1686 ==
Vinteren [[1686]] ble det avholdt et manntall over finner i hvert fogderi i Norge. I Finnemanntallet for Lier ble det på gården Valle trolig bare tatt med bofaste. Der bodde de svenskfødte finnene Henrik og Erik Henriksen. Henrik hadde bodd i området i 21 år og var oppført som far til seks barn. De var trolig gifte med jenter fra bygda, for ingen finske koner var oppført i mantallet.
Vinteren [[1686]] ble det avholdt et manntall over finner i hvert fogderi i Norge. I Finnemanntallet for Lier ble det på gården Valle trolig bare tatt med bofaste. Der bodde de svenskfødte finnene Henrik og Erik Henriksen. Henrik hadde bodd i området i 21 år og var oppført som far til seks barn. De var trolig gifte med jenter fra bygda, for ingen finske koner var oppført i mantallet.


Linje 31: Linje 37:
Den siste registrerte finnen i Modum, Johannes Matiessen, er gift med norske Maren Pedersdatter, og husmann hos Even Ellingsen. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_emne_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2012&Category.ID=1152 ''Bosettingen i Finnemarka i 1686'' av Astrid Karin Natvig]</ref>
Den siste registrerte finnen i Modum, Johannes Matiessen, er gift med norske Maren Pedersdatter, og husmann hos Even Ellingsen. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_emne_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2012&Category.ID=1152 ''Bosettingen i Finnemarka i 1686'' av Astrid Karin Natvig]</ref>


== Skole ==
Området rundt Glitre fik skole på midten av [[1850-tallet]] og den siste læreren der var Aasmund Slaattelid som hadde vært lærer der fra [[1937]] til skolen ble nedlagt i [[1946]]. På grunn av fraflytting var det nesten ikke barn igjen.
Området rundt Glitre fik skole på midten av [[1850-tallet]] og den siste læreren der var Aasmund Slaattelid som hadde vært lærer der fra [[1937]] til skolen ble nedlagt i [[1946]]. På grunn av fraflytting var det nesten ikke barn igjen.


942

redigeringer