322 339
redigeringer
Finnskogrunden: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Møkeren_026.jpg|Innsjøen Møkeren.}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Varaldskogen2.JPG|Røykbadstu på Varaldskogen.}} | |||
{{thumb | Møkeren_026.jpg|Innsjøen Møkeren}} | <onlyinclude>'''[[Finnskogrunden]]''' er en historisk vandrerute som går i området rundt innsjøen [[Møkeren]] i [[Kongsvinger kommune]]. </onlyinclude> | ||
{{thumb|Varaldskogen2.JPG| Røykbadstu på Varaldskogen}} | |||
'''[[Finnskogrunden]]''' er en historisk vandrerute som går i området rundt innsjøen [[Møkeren]] i [[Kongsvinger kommune]].</onlyinclude> | |||
==Rutas historie== | ==Rutas historie== | ||
{{thumb | Møkeren.jpg|Historisk kart over Møkeren-området}} | {{thumb |Møkeren.jpg|Historisk kart over Møkeren-området}} | ||
[[Finnskogene]] er et ca. 3 mil bredt belte langs svenskegrensen som strekker seg fra [[Eidskog]] i sør til [[Trysil]] i nord. Alle bygder fra Kongsvinger i sør til [[Elverum]] og [[Trysil]] i nord har «sin» Finnskog. Lengst i sør kalles områdene Vinger Finnskog. Det finnes mange steder som kan egne seg for en vandring gjennom Finnskogens historie, men få steder er det mulig å oppleve kulturminner og historie etter finnekulturen så konsentrert som her. Her møtes norsk, svensk og skogfinsk kultur, og det er den særegne skogfinske kulturen som gjør dette til et område med stor kulturhistorisk verdi. | [[Finnskogene]] er et ca. 3 mil bredt belte langs svenskegrensen som strekker seg fra [[Eidskog]] i sør til [[Trysil]] i nord. Alle bygder fra Kongsvinger i sør til [[Elverum]] og [[Trysil]] i nord har «sin» Finnskog. Lengst i sør kalles områdene Vinger Finnskog. Det finnes mange steder som kan egne seg for en vandring gjennom Finnskogens historie, men få steder er det mulig å oppleve kulturminner og historie etter finnekulturen så konsentrert som her. Her møtes norsk, svensk og skogfinsk kultur, og det er den særegne skogfinske kulturen som gjør dette til et område med stor kulturhistorisk verdi. | ||
| Linje 14: | Linje 12: | ||
==Beskrivelse av turen== | ==Beskrivelse av turen== | ||
{{thumb | Finnskogrunden.JPG|Turen er godt skiltet}} | {{thumb|Finnskogrunden.JPG|Turen er godt skiltet}} | ||
<onlyinclude>Runden er på cirka 60 kilometer og følger hovedsakelig sti, noe grusvei og en liten del asfaltert vei. Naturlig start- og sluttpunkt for ruta er [[Austmarka]] sentrum, men runden kan gås fra en rekke startpunkter, eller bitvis. Ruta som beskrevet her går fra Austmarka med klokka. Ruta er tilrettelagt og merket av [[Finnskogen Turistforening|DNT Finnskogen og Omegn]]. | {{thumb|Dronningens utsikt.jpg|«[[Dronningens utsikt (Finnskogen)|Dronningens utsikt]]»|Åsmund Skasdammen/[[Riksantikvaren]]}} | ||
<onlyinclude>Runden er på cirka 60 kilometer og følger hovedsakelig sti, noe grusvei og en liten del asfaltert vei. Naturlig start- og sluttpunkt for ruta er [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]] sentrum, men runden kan gås fra en rekke startpunkter, eller bitvis. Ruta som beskrevet her går fra Austmarka med klokka. Ruta er tilrettelagt og merket av [[Finnskogen Turistforening|DNT Finnskogen og Omegn]]. | |||
Fra Austmarka bygdetun følges merkingen langs fylkesveien og over elva. Ved veistumpen «Svingen» tar ruta av mot vest. Stien kommer etter hvert inn på Austmarkaleden og denne følges videre nordover. Videre følges sti og kjerrevei nordover i furuskog og litt myrlende til Toppenso og Opset og nordover til overnattingshytta [[Høgmo]], som er Fagernes utmarkslags hytte. Videre følges skogsbilvei til Øvre Masterud passeres og | Fra Austmarka bygdetun følges merkingen langs fylkesveien og over elva. Ved veistumpen «Svingen» tar ruta av mot vest. Stien kommer etter hvert inn på Austmarkaleden og denne følges videre nordover. Videre følges sti og kjerrevei nordover i furuskog og litt myrlende til Toppenso og Opset og nordover til overnattingshytta [[Høgmo]], som er Fagernes utmarkslags hytte. Videre følges skogsbilvei til Øvre Masterud passeres og [[E16]] krysses. Turen går videre over nye furumoer innunder Sæterberget. Avstikker opp til toppen er verdt klatringen: «[[Dronningens utsikt (Finnskogen)|Dronningens utsikt]]» er ett av de aller beste utsiktspunktene på hele Finnskogen og verdt en avstikker. Merkingen tar deg videre over Tobakberget og så nedpå skogsbilveg ved Mengen. Snart krysses fylkesveien og man begynner på stigningen mot Oppkjølberget, som også byr på flott utsikt.</onlyinclude> | ||
Herfra går merkingen videre østover innover Varaldskogen på sti over myrer og gjennom mye furuskog; et typisk finnskoglandskap. Etter omtrent fire kilometer kommer man til Orala ([[Åranstorpet]] på norsk). Orala er et typisk skogfinsk torp eid av [[Norsk Skogfinsk Museum]]. Vannflasker kan fylles i brønnen på tunet. | Herfra går merkingen videre østover innover Varaldskogen på sti over myrer og gjennom mye furuskog; et typisk finnskoglandskap. Etter omtrent fire kilometer kommer man til Orala ([[Åranstorpet]] på norsk). Orala er et typisk skogfinsk torp eid av [[Norsk Skogfinsk Museum]]. Vannflasker kan fylles i brønnen på tunet. | ||
| Linje 46: | Linje 45: | ||
På et markert nes nordvest for [[Possvika]] ligger det en steinalderboplass. Det ble tatt ett prøvestikk i en liten lysning ytterst på neset. Her ble det funnet to avslag av kvarts og to avslag av flint. Det viser at de som bodde her i steinalderen laget redskaper av både kvarts, som de fant lokalt, og av flint, som ikke finnes naturlig i Norge, men som kan finnes langs strendene av Oslofjorden og Sørlandskysten, og ellers må fraktes fra Danmark. Det ene avslaget av flint kunne vært bearbeidet videre til en flintegg som kunne vært satt inn i for eksempel en harpun eller et spyd av bein. | På et markert nes nordvest for [[Possvika]] ligger det en steinalderboplass. Det ble tatt ett prøvestikk i en liten lysning ytterst på neset. Her ble det funnet to avslag av kvarts og to avslag av flint. Det viser at de som bodde her i steinalderen laget redskaper av både kvarts, som de fant lokalt, og av flint, som ikke finnes naturlig i Norge, men som kan finnes langs strendene av Oslofjorden og Sørlandskysten, og ellers må fraktes fra Danmark. Det ene avslaget av flint kunne vært bearbeidet videre til en flintegg som kunne vært satt inn i for eksempel en harpun eller et spyd av bein. | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
| Linje 66: | Linje 63: | ||
|- | |- | ||
| [[Nordre Varaldskog]] || Røybadstua på N Varaldskog er unik ||[https://kulturminnesok.no/minne?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/158840 158840] | | [[Nordre Varaldskog]] || Røybadstua på N Varaldskog er unik ||[https://kulturminnesok.no/minne?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/158840 158840] | ||
| | |- | ||
| [[Varaldskog skole]] || Skolen var i drift fra 1897 til 1946 ||[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fvaraldskog-skole] | | [[Varaldskog skole]] || Skolen var i drift fra 1897 til 1946 ||[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fvaraldskog-skole] | ||
|- | |- | ||
| Linje 90: | Linje 87: | ||
{{historiske vandreruter}} | {{historiske vandreruter}} | ||
{{F1}} | {{F1}}{{artikkelkoord|60.1034758|N|12.3160659|Ø}}{{bm}} | ||