Finnskogrunden: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(25 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Varaldskogen2.JPG| Røykstue på Varaldskogen}}
<onlyinclude>{{thumb|Møkeren_026.jpg|Innsjøen Møkeren.}}</onlyinclude>
'''[[Finnskogrunden]]''' er en historisk vandrerute som går i området rundt innsjøen [[Møkeren]] i [[Kongsvinger kommune]].</onlyinclude>  
{{thumb|Varaldskogen2.JPG|Røykbadstu på Varaldskogen.}}
<onlyinclude>'''[[Finnskogrunden]]''' er en historisk vandrerute som går i området rundt innsjøen [[Møkeren]] i [[Kongsvinger kommune]]. </onlyinclude>  


==Rutas historie==
==Rutas historie==
{{thumb |Møkeren.jpg|Historisk kart over Møkeren-området}}
[[Finnskogene]] er et ca. 3 mil bredt belte langs svenskegrensen som strekker seg fra [[Eidskog]] i sør til [[Trysil]] i nord. Alle bygder fra Kongsvinger i sør til [[Elverum]] og [[Trysil]] i nord har «sin» Finnskog. Lengst i sør kalles områdene Vinger Finnskog. Det finnes mange steder som kan egne seg for en vandring gjennom Finnskogens historie, men få steder er det mulig å oppleve kulturminner og historie etter finnekulturen så konsentrert som her. Her møtes norsk, svensk og skogfinsk kultur, og det er den særegne skogfinske kulturen som gjør dette til et område med stor kulturhistorisk verdi.  
[[Finnskogene]] er et ca. 3 mil bredt belte langs svenskegrensen som strekker seg fra [[Eidskog]] i sør til [[Trysil]] i nord. Alle bygder fra Kongsvinger i sør til [[Elverum]] og [[Trysil]] i nord har «sin» Finnskog. Lengst i sør kalles områdene Vinger Finnskog. Det finnes mange steder som kan egne seg for en vandring gjennom Finnskogens historie, men få steder er det mulig å oppleve kulturminner og historie etter finnekulturen så konsentrert som her. Her møtes norsk, svensk og skogfinsk kultur, og det er den særegne skogfinske kulturen som gjør dette til et område med stor kulturhistorisk verdi.  


Linje 10: Linje 12:


==Beskrivelse av turen==
==Beskrivelse av turen==
{{thumb | Finnskogrunden.JPG|Turen er godt skiltet}}
{{thumb|Finnskogrunden.JPG|Turen er godt skiltet}}
<onlyinclude>Runden er på cirka 50 kilometer og følger hovedsakelig sti, noe grusvei og en liten del asfaltert vei. Naturlig start- og sluttpunkt for ruta er [[Austmarka]] sentrum, men runden kan gås fra en rekke startpunkter, eller bitvis. Ruta som beskrevet her går fra Austmarka med klokka. Ruta er tilrettelagt og merket av [[Finnskogen Turistforening]].
{{thumb|Dronningens utsikt.jpg|«[[Dronningens utsikt (Finnskogen)|Dronningens utsikt]]»|Åsmund Skasdammen/[[Riksantikvaren]]}}
<onlyinclude>Runden er på cirka 60 kilometer og følger hovedsakelig sti, noe grusvei og en liten del asfaltert vei. Naturlig start- og sluttpunkt for ruta er [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]] sentrum, men runden kan gås fra en rekke startpunkter, eller bitvis. Ruta som beskrevet her går fra Austmarka med klokka. Ruta er tilrettelagt og merket av [[Finnskogen Turistforening|DNT Finnskogen og Omegn]].


Fra Austmarka bygdetun følges merkingen langs fylkesveien og over elva. Ved veistumpen «Svingen» tar ruta av mot vest. Stien kommer etter hvert inn på Austmarkaleden og denne følges videre nordover.  Videre følges sti og kjerrevei nordover i furuskog og litt myrlende til Toppenso og Opset og nordover til overnattingshytta [[Høgmo]], som er Fagernes utmarkslags hytte. Videre følges skogsbilvei til Øvre Masterud passeres og E 16 krysses. Turen går videre over nye furumoer innunder Sæterberget. Avstikker opp til toppen er verdt klatringen: «Dronningens utsikt» er ett av de aller beste utsiktspunktene på hele Finnskogen og verdt en avstikker (lenke: Dronningens utsikt). Merkingen tar deg videre over Tobakberget og så nedpå skogsbilveg ved Mengen. Snart krysses fylkesveien og man begynner på stigningen mot Oppkjølberget, som også byr på flott utsikt.</onlyinclude>  
Fra Austmarka bygdetun følges merkingen langs fylkesveien og over elva. Ved veistumpen «Svingen» tar ruta av mot vest. Stien kommer etter hvert inn på Austmarkaleden og denne følges videre nordover.  Videre følges sti og kjerrevei nordover i furuskog og litt myrlende til Toppenso og Opset og nordover til overnattingshytta [[Høgmo]], som er Fagernes utmarkslags hytte. Videre følges skogsbilvei til Øvre Masterud passeres og [[E16]] krysses. Turen går videre over nye furumoer innunder Sæterberget. Avstikker opp til toppen er verdt klatringen: «[[Dronningens utsikt (Finnskogen)|Dronningens utsikt]]» er ett av de aller beste utsiktspunktene på hele Finnskogen og verdt en avstikker. Merkingen tar deg videre over Tobakberget og så nedpå skogsbilveg ved Mengen. Snart krysses fylkesveien og man begynner på stigningen mot Oppkjølberget, som også byr på flott utsikt.</onlyinclude>  


Herfra går merkingen videre østover innover Varaldskogen på sti over myrer og gjennom mye furuskog; et typisk finnskoglandskap. Etter omtrent fire kilometer kommer man til Orala ([[Åranstorpet]] på norsk). Orala er et typisk skogfinsk torp eid av [[Norsk Skogfinsk Museum]]. Vannflasker kan fylles i brønnen på tunet.
Herfra går merkingen videre østover innover Varaldskogen på sti over myrer og gjennom mye furuskog; et typisk finnskoglandskap. Etter omtrent fire kilometer kommer man til Orala ([[Åranstorpet]] på norsk). Orala er et typisk skogfinsk torp eid av [[Norsk Skogfinsk Museum]]. Vannflasker kan fylles i brønnen på tunet.
Linje 36: Linje 39:
På Finnskogen er mange av stedsnavnene fra skogfinnenes svedjer bevart. Et av ordene for svedje som skogfinnene brukte er «ahå». Stedsnavn med «ahå», eller som slutter på å, finnes det flere av i områdene som vandringsleden går gjennom. Du finner dem hvis du ser grundig på turkartet for Søndre Finnskogen.
På Finnskogen er mange av stedsnavnene fra skogfinnenes svedjer bevart. Et av ordene for svedje som skogfinnene brukte er «ahå». Stedsnavn med «ahå», eller som slutter på å, finnes det flere av i områdene som vandringsleden går gjennom. Du finner dem hvis du ser grundig på turkartet for Søndre Finnskogen.


=== Kulturminner fra Steinalderen ===
=== Kulturminner fra steinalderen ===
Det er registrert boplasser fra [[steinalderen]] i Austmarka. Langs innsjøen Møkeren er det funnet 39 slike boplasser. Det er funnet avfall etter at de som brukte boplassene lagde seg redskaper av stein. De fleste boplassene er fra eldre steinalder, da alle var jegere og sankere. Men det er også funnet noen boplasser med avfall fra en teknikk de brukte for å lage steinredskaper i yngre steinalder og bronsealder. I yngre steinalder kom trolig de aller første bøndene til Solør, og dyrket den mest lettdrevne sandjorda langs [[Glomma]]. Vi vet ikke om det var bønder på jaktekspedisjon, eller grupper som fremdeles var helårsjegere som brukte området rundt Møkeren i yngre steinalder og [[bronsealderen|bronsealder]].
Det er registrert boplasser fra [[steinalderen]] i Austmarka. Langs innsjøen Møkeren er det funnet 39 slike boplasser. Det er funnet avfall etter at de som brukte boplassene lagde seg redskaper av stein. De fleste boplassene er fra eldre steinalder, da alle var jegere og sankere. Men det er også funnet noen boplasser med avfall fra en teknikk de brukte for å lage steinredskaper i yngre steinalder og bronsealder. I yngre steinalder kom trolig de aller første bøndene til Solør, og dyrket den mest lettdrevne sandjorda langs [[Glomma]]. Vi vet ikke om det var bønder på jaktekspedisjon, eller grupper som fremdeles var helårsjegere som brukte området rundt Møkeren i yngre steinalder og [[bronsealderen|bronsealder]].


Sannsynligvis har de som har bodd rundt Møkeren vært her om sommeren. De har sannsynligvis bodd i telt, som vi selvsagt ikke finner spor av i dag. Om vinteren kan de ha bodd nærmere kysten, eller i mer permanente hytter. De som levde som jegere og sankere flyttet trolig over store områder alt ettersom hvor det var mat å finne. I Varaldsjøen er det funnet en spydspiss av skifer fra yngre steinalder. Det er en gjenstand som nok er laget av en helårsjeger. Den kan enten være mistet i vannet eller ofret.  
Sannsynligvis har de som har bodd rundt Møkeren vært her om sommeren. De har sannsynligvis bodd i telt, som vi selvsagt ikke finner spor av i dag. Om vinteren kan de ha bodd nærmere kysten, eller i mer permanente hytter. De som levde som jegere og sankere flyttet trolig over store områder alt ettersom hvor det var mat å finne. I Varaldsjøen er det funnet en spydspiss av skifer fra yngre steinalder. Det er en gjenstand som nok er laget av en helårsjeger. Den kan enten være mistet i vannet eller ofret.  


På et markert nes nordvest for [[Possvika]] ligger det en steinalderboplass. Det ble tatt ett prøvestikk i en liten lysning ytterst på neset.  Her ble det funnet to avslag av kvarts og to avslag av flint. Det viser at de som bodde her i steinalderen laget redskaper av både kvarts, som de fant lokalt, og av flint, som ikke finnes naturlig i Norge, men som kan finnes langs strendene av Oslofjorden og Sørlandskysten, og ellers må fraktes fra Danmark. Det ene avslaget av flint kunne vært bearbeidet videre til en flintegg som kunne vært satt inn i for eksempel en harpun eller et spyd av bein.  
På et markert nes nordvest for [[Possvika]] ligger det en steinalderboplass. Det ble tatt ett prøvestikk i en liten lysning ytterst på neset.  Her ble det funnet to avslag av kvarts og to avslag av flint. Det viser at de som bodde her i steinalderen laget redskaper av både kvarts, som de fant lokalt, og av flint, som ikke finnes naturlig i Norge, men som kan finnes langs strendene av Oslofjorden og Sørlandskysten, og ellers må fraktes fra Danmark. Det ene avslaget av flint kunne vært bearbeidet videre til en flintegg som kunne vært satt inn i for eksempel en harpun eller et spyd av bein.
 
{| class="wikitable"
|-
! Kulturminne !! Beskrivelse !! Kulturminnesøk ID
|-
| [[Skullerud Dampsag]] || Restene av Skullerud Dampsag på [[Austmarka Bygdetun]]|| [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fskullerud-dampsag 1004726]
|-
| [[Våler under Norre Holmen|Våler husmannsplass]]|| Tufter etter fraflyttet husmannsplass || |[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fvaler-husmannsplass 1004775]
|-
| [[Dronningens utsikt (Kongsvinger)|Dronningens utsikt]] || Hit red dronning Sophia på sin ponni ||[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fdronningens-utsikt 1004772]
|-
| [[Åranstorp]] || Typisk skogfinsk torp ||[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F158842 158842]
|-
| [[Abborhøgda]] || Skogfinsk torp med vernet låve ||[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F158842 1002445]
|-
| [[Lebiko]] || Turisthytta Lebiko (oppr. finnetorp) ||[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F158848 158848]
|-
| [[Nordre Varaldskog]] || Røybadstua på N Varaldskog er unik ||[https://kulturminnesok.no/minne?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/158840 158840]
|-
| [[Varaldskog skole]] || Skolen var i drift fra 1897 til 1946 ||[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fvaraldskog-skole]
|-
| [[Bedafors industriområde|Bedafors]]/[[Sikåa]] || Spor etter industriområdet ||[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fbedafors-industriomrade 1004750]
|-
| Steinalderboplass || Det er funnet mange steinalderplassboplasser ved Møkeren ||[https://kulturminnesok.no/minne?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/64268 64268]
|-
 
== Eksterne lenker ==
*Se detaljert turbeskrivelse for Finnskogrunden på UT.no [[http://ut.no/tur/2.14529/]]
*Fortellinger på Digitalt Fortalt fra Finnskogen [[http://digitaltfortalt.no/search?state_id=&query=Finnskogen&js=1]]
*Film fra Nordiska museet som viser Svedjebruk [[https://www.youtube.com/watch?v=0S7LTbJ-ErQ]]


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 48: Linje 81:
* Artikkel om Finnskogens historie på Finnskogen Turistforenings nettsider [[http://finnskogen.turistforeningen.no/index.php?fo_id=9184]]
* Artikkel om Finnskogens historie på Finnskogen Turistforenings nettsider [[http://finnskogen.turistforeningen.no/index.php?fo_id=9184]]
* Austmarka Historielags nettsider [[http://www.austmarkahistorielag.no/]]
* Austmarka Historielags nettsider [[http://www.austmarkahistorielag.no/]]


[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
Linje 57: Linje 87:


{{historiske vandreruter}}
{{historiske vandreruter}}
{{F1}}
{{F1}}{{artikkelkoord|60.1034758|N|12.3160659|Ø}}{{bm}}

Navigasjonsmeny