323 359
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Finsk''' er et finsk-ugrisk språk, som er offisielt språk i Finland. I Norge har kvensk, som er en variant av finsk, status som offisielt minoritetsspråk. Kvensk tales ...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Man har hatt en språkpolitikk der det å unngå lånord har vært viktig, men en rekke ord har allikevel blitt henta inn fra germanske og baltiske språk. Særlig svensk, som er morsmål for et betydelig antall finner og annetspråk for enda flere, har påvirka finsk mye. Lånord tilpasses til finsk lydlære, slik at f.eks. svensk ''gata'' og ''skola'' blir ''katu'' og ''koulu''. | Man har hatt en språkpolitikk der det å unngå lånord har vært viktig, men en rekke ord har allikevel blitt henta inn fra germanske og baltiske språk. Særlig svensk, som er morsmål for et betydelig antall finner og annetspråk for enda flere, har påvirka finsk mye. Lånord tilpasses til finsk lydlære, slik at f.eks. svensk ''gata'' og ''skola'' blir ''katu'' og ''koulu''. | ||
Finsk har kasusbøyning av substantiv og adjektiv, med hele 15 kasus. Bøyningsformen av et substantiv er derfor sterkt meningsbærende, og erstatter nesten helt bruken av preposisjoner. Verb bøyes i tall (en- og flertall) og person (første, andre og tredje). Finsk har nåtids- og fortidsform, men ingen framtidsform. Dette må derfor uttrykkes ved sammensetninger. Språket har også et | Finsk har kasusbøyning av substantiv og adjektiv, med hele 15 kasus. Bøyningsformen av et substantiv er derfor sterkt meningsbærende, og erstatter nesten helt bruken av preposisjoner. Verb bøyes i tall (en- og flertall) og person (første, andre og tredje). Finsk har nåtids- og fortidsform, men ingen framtidsform. Dette må derfor uttrykkes ved sammensetninger. Språket har også et omfattende system av infinitiver og partisipper som kan brukes der man på norsk må ty til en leddsetning. Partikler brukes i stor utstrekning, ved at for eksempel spørsmål uttrykkes ved at man legger til en spørrepartikkel ''ko'' eller ''kö''. | ||
==Kvensk== | ==Kvensk== | ||
{{utdypende artikkel|Kvensk}} | {{utdypende artikkel|Kvensk}} | ||
Kvensk er nært beslekta med språkformen meänkeli eller tornedalsfinska, som er minoritetsspråk i Sverige, og med nordfinske dialekter. Det fikk i 2005 status som minoritetsspråk i Norge. Kvenske stedsnavn benyttes parallelt med | Kvensk er nært beslekta med språkformen meänkeli eller tornedalsfinska, som er minoritetsspråk i Sverige, og med nordfinske dialekter. Det fikk i 2005 status som minoritetsspråk i Norge. Kvenske stedsnavn benyttes parallelt med norske (og eventuelt samiske), og det pågår et arbeid med å normere og godkjenne disse. | ||
Fordi den kvenske befolkninga lenge var uten nevneverdig kontakt med Finland utvikla språkformene seg i forskjellig retning. Det er derfor ikke alltid helt | Fordi den kvenske befolkninga lenge var uten nevneverdig kontakt med Finland utvikla språkformene seg i forskjellig retning. Det er derfor ikke alltid helt enkelt for kvensktalende å kommunisere direkte med andre finsktalende. Spesielt gjelder dette når man trenger et ordforråd knytta til nyere fenomener, hvor kvensk ofte har innlån fra norsk mens man i Finland har nyord eller lånord fra svensk. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||