Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 622
redigeringer
Firehjulstraktoren, basismaskina i landbruks-, anleggs- og skogsdrift: Forskjell mellom sideversjoner
Firehjulstraktoren, basismaskina i landbruks-, anleggs- og skogsdrift (vis kilde)
Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 09:21
, 14 marsformatering
mIngen redigeringsforklaring |
(formatering) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
==Offentlege definisjonar, ei tolking== | ==Offentlege definisjonar, ei tolking== | ||
I læreplan for vidaregåande skule for faget Arbeidsmaskiner frå Reform-94 er traktoren brått ei arbeidsmaskin, her står: «Med arbeidsmaskiner menes de mest vanlige maskiner som benyttes i anleggsbransjen og basismaskiner som benyttes i jordbruket» (her går skogsmaskiner under anleggsmaskiner). | I læreplan for vidaregåande skule for faget Arbeidsmaskiner frå Reform-94 er traktoren brått ei arbeidsmaskin, her står: «Med arbeidsmaskiner menes de mest vanlige maskiner som benyttes i anleggsbransjen og basismaskiner som benyttes i jordbruket» (her går skogsmaskiner under anleggsmaskiner). | ||
Før Reform-94 er traktoren/ | Før Reform-94 er traktoren/«trekkdyret» der forbrenningsmotoren sit i ei eiga eining. Arbeidsmaskin/redskapen er det du heng på basismaskina/traktoren når arbeid skal bli gjort. | ||
Slik er og kapittelinndelinga i Maskinlære for landbruket av Øyvind Haugen, Bøndenes forlag 1962, 4 utgåve Boka har (for skrivar) ukjent fyrsteutgåve, hovedrevisjon 1948, 1953, og 1962). | Slik er og kapittelinndelinga i Maskinlære for landbruket av Øyvind Haugen, Bøndenes forlag 1962, 4 utgåve Boka har (for skrivar) ukjent fyrsteutgåve, hovedrevisjon 1948, 1953, og 1962). | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
1962-utgåva seier at: En 4-hjulstraktor er bygd opp av følgende hoveddeler: Motor, hovedkopling, dreiemomentomformer (gir), differensial, bakakselgir og bakaksel, drivhjul, styring, bremser. Den kan vere utstyrt med: Reimskive, kraftuttak og redskapsløft.</onlyinclude> | 1962-utgåva seier at: En 4-hjulstraktor er bygd opp av følgende hoveddeler: Motor, hovedkopling, dreiemomentomformer (gir), differensial, bakakselgir og bakaksel, drivhjul, styring, bremser. Den kan vere utstyrt med: Reimskive, kraftuttak og redskapsløft.</onlyinclude> | ||
Kommentar: Nokre definisjonar har endra seg etter 1962: Dreiemomentomformar (torque qonverter) blir brukt som namn på ein spesifikk del. Frå 1964 kom påbod om førarvern | Kommentar: Nokre definisjonar har endra seg etter 1962: Dreiemomentomformar (torque qonverter) blir brukt som namn på ein spesifikk del. Frå 1964 kom påbod om førarvern. På førarvernet/vernebøyelen er «traktorhytta»/førarhuset bygd. Der er redskapsløft (trepunktsoppheng, der Fergusom-patentet med hydraulisk kraftoverføring frå reiskap til drivhjul er mest kjent) bak. Trepunkt framme vart om senn og tilgjengeleg på mest alle firehjulstraktorar. I tillegg kan ein litt romsleg kommentar vere at frå 1900 til 2000 endra max.effekta seg frå 5 – 500 Hk. Endringar i konstruksjon og virkemåte er i same størrelsesorden. | ||
==Historia om mekanisering kan forteljast på mange vis== | ==Historia om mekanisering kan forteljast på mange vis== | ||
Frå rundt 1850 var det bygd dampmaskiner som stod still og drog treskeverk, vinsjanlegg for pløying av jord, sagbruk og andre | Frå rundt 1850 var det bygd dampmaskiner som stod still og drog treskeverk, vinsjanlegg for pløying av jord, sagbruk og andre arbeidsmaskiner i jordbruk – og anleggssamanheng. Desse hadde gjerne fire hjul utan drift som gjorde dei flyttbare. | ||
Rundt 1900 kom der «motorplogar». Tre- eller firehjulingar med bensin-/parafinmotor som kunne dra jordplog eller vogner. Redskapen var ombygd sleperedskap for hest. | Rundt 1900 kom der «motorplogar». Tre- eller firehjulingar med bensin-/parafinmotor som kunne dra jordplog eller vogner. Redskapen var ofte ombygd sleperedskap for hest. | ||
Vidare utover i tid har utviklinga gått i «rykk og napp». I norsk og, og dermed lokalhistorisk samanheng meiner ein at ein engelsk Ivel motorplog innkjøpt til Dønnes i Nordland i 1908 var den fyrste «moderne» traktor i kongeriket (i anna litteratur er 1916 nemt for fyrste norske traktorkjøp). | Vidare utover i tid har utviklinga gått i «rykk og napp». I norsk og, og dermed lokalhistorisk samanheng meiner ein at ein engelsk Ivel motorplog innkjøpt til Dønnes i Nordland i 1908 var den fyrste «moderne» traktor i kongeriket (i anna litteratur er 1916 nemt for fyrste norske traktorkjøp). | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
På landbrukssida roa importørskifte seg ned, men på anleggsida har uro i importørledda fortsett. | På landbrukssida roa importørskifte seg ned, men på anleggsida har uro i importørledda fortsett. | ||
For norsk bruk var lokale redskapsprodusentar som tilpassa og serieproduserte utstyr for mindre bruk heilt naudsynt (døme; jordplog, snøplog, harv, lesseapparat, tilhengar, belte, hydraulisk gravemaskin og kran). Det som kom utanfrå var oftast for stort og tungt, i alle fall til beresvak jord i kystdistrikta (døme: Duun, Hordaland Mekaniske, Hamjern, Hymas, Kverneland, Kyllingstad, Moelven bruk, Øveråsen). | For norsk bruk var lokale redskapsprodusentar som tilpassa og serieproduserte utstyr for mindre bruk heilt naudsynt (døme; jordplog, snøplog, harv, lesseapparat, tilhengar, belte, hydraulisk gravemaskin og kran). Det som kom utanfrå var oftast for stort og tungt, i alle fall til beresvak jord i kystdistrikta (døme: Duun, Hordaland Mekaniske, Hamjern, Hymas, K K Lien, Kverneland, Kyllingstad, Moelven bruk, Øveråsen). | ||
Utdanna mekanikarar var det ikkje enkelt å få tak i. Smedar og bilmekanikarar stod for vedlikhald og reparasjonar. Staten og fylka tok tak og ca. 1960 vart dei fyrste linjene oppretta i yrkesskulane. I starten heitte desse Den Fullstendige Verkstadskule for Landbruks-, Anleggs- og Skogsmaskiner. Rundt 1970 vart faget delt i landbruks- og anleggsmekanikar, skrivemåtane har endra seg og Reform-94 slo vel noko uheldig ut for alle dei små og økonomisk dyre faga, men det fungerar. | Utdanna mekanikarar var det ikkje enkelt å få tak i. Smedar og bilmekanikarar stod for vedlikhald og reparasjonar. Staten og fylka tok tak og ca. 1960 vart dei fyrste linjene oppretta i yrkesskulane. I starten heitte desse Den Fullstendige Verkstadskule for Landbruks-, Anleggs- og Skogsmaskiner. Rundt 1970 vart faget delt i landbruks- og anleggsmekanikar, skrivemåtane har endra seg og Reform-94 slo vel noko uheldig ut for alle dei små og økonomisk dyre faga, men det fungerar. | ||
Å få gjort mest mogeleg nyttig arbeid er bærande prinsipp i utvikling av basismaskin og redskap. Å vere [http://www.nb.no/nbsok/nb/3fba8aa24cc7c2f22f73247b5cbd4843.nbdigital?lang=no#0| Dus med traktorhydraulikken] er nyttig om ein skal forstå utviklinga gjenom eit hundreår. Likeså «fottøyet» maskina vandrar på i form av [http://www.nb.no/nbsok/nb/28d853fdf6142517e3be4a7facbca003#70| Hjulutstyr for landbruksmaskiner] og ikkje minst jordsøkjande redskap, [http://www.nb.no/nbsok/nb/d2e25cecd1874c5e4c515d0c4c49b702#0| Pløying]. | |||
==Alder på eldre traktorar== | |||
Registreringspliktige traktorar fekk ei lang priode årsmodell etter registreringsår. Ved seinare innbyte skapte dette kontroversar då ein ved innbyte alltid rekna årsmodell etter serienummer og produksjonsdato. Ved modellbyte kjøpte importørane inn ein del traktorar som vart selde fyrste åra etterpå. Dette skapte fort sprik mellom registrert modell og produksjonsår. | |||
Ikkje registreringspliktige (industri- og anleggstraktorar) har ofte same avvik. Desse vart ofte innkjøpt av slike bedrifter som: Hamjern, Hymas og Moelven for påbygging av gravemaskiner og industrilastarar. Her finn ein avviket mellom produksjonsår og modell på traktor frå produksjonsskilt for påbygg i høve til serienr. på traktor. Forsikringspapira syner det same. | |||
For bruktimporterte traktorar vart og fyrstegongs registrering sett som årsmodell ved kjøp. | |||
Ved bruktomsetning sleit seljarane med å forklare dette. Traktorimportørenes Forening laga årlege bruktlister for å hjelpe til. | |||
==Kva gjer dei interesserte== | ==Kva gjer dei interesserte== | ||
På denne sida kan vi som er interesserte bygge firehjulstraktoren si lokalhistorie etter same opplegg som Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk . Vi legg kort informasjon i tabellen under. Er historia lang skriv vi eigne stykke og legg lenke frå tabellen. Ynskjer oss alle lukke til: | På denne sida kan vi som er interesserte bygge firehjulstraktoren si lokalhistorie etter same opplegg som Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk . Vi legg kort informasjon i tabellen under. Er historia lang skriv vi eigne stykke og legg lenke frå tabellen. Ynskjer oss alle lukke til: | ||
| Linje 49: | Linje 59: | ||
*Kolonne 5. Importør, gjerne med lenke til firmaomtale | *Kolonne 5. Importør, gjerne med lenke til firmaomtale | ||
*Kolonne 6. Andre opplysningar om maskina | *Kolonne 6. Andre opplysningar om maskina | ||
==Merke og typer med tekst og bilde== | ==Merke og typer med tekst og bilde== | ||
| Linje 70: | Linje 78: | ||
|1925, biltraktor frå 1945 | |1925, biltraktor frå 1945 | ||
| | | | ||
| | |Slepekrok | ||
| | | | ||
|Traktor på Bøgset på Namdalseidet. Leif Einli og Johannes Blengsli fikk omskapt bilen til traktor i rasjoneringstida etter andre verdenskrig. Foto/informasjon: Lokalavisa Verran / Namdalseid 27.11. 2013. Informant: [[Gunnar E. Kristiansen]] | |Traktor på Bøgset på Namdalseidet. Leif Einli og Johannes Blengsli fikk omskapt bilen til traktor i rasjoneringstida etter andre verdenskrig. Foto/informasjon: Lokalavisa Verran / Namdalseid 27.11. 2013. Informant: [[Gunnar E. Kristiansen]] | ||
|- | |- | ||
| | ||[[Trusty Steed Tractor NTS 287 Mk2, 1952-mod|Trusty]] | ||
| | |1952 | ||
| | |Norton, big four, stasjonærmotor 10 - 15 Hk | ||
| | |Kr.utt, redskapslyft, landbruksdrag | ||
| | |MASKIN A/S EXPEDIT, Bergen | ||
| | |Seld til Steinar Kvalsvik, Hareid, så Jon Meek, Austefjorden | ||
|- | |- | ||
| | | | ||
| Linje 109: | Linje 117: | ||
|} | |} | ||
'''Bilde av | '''Bilde av traktor''' | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Bilde:Buick-Traktor.jpg|En ombygd Buick modell 1925 på Bøgset | Bilde:Buick-Traktor.jpg|En ombygd Buick modell 1925 på Bøgset | ||
Bilde: TRUSTY NTS 287 02 20180731 205824.jpg|TRUSTY NTS 287 V side m hengar | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 171: | Linje 180: | ||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 193: | Linje 195: | ||
[[Kategori:Landbruksutstyr]] | [[Kategori:Landbruksutstyr]] | ||
[[Kategori:Austefjord Museumslag]] | [[Kategori:Austefjord Museumslag]] | ||
{{nn}} | |||