Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 620
redigeringer
Firehjulstraktoren, basismaskina i landbruks-, anleggs- og skogsdrift: Forskjell mellom sideversjoner
Firehjulstraktoren, basismaskina i landbruks-, anleggs- og skogsdrift (vis kilde)
Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 09:21
, 14 marsformatering
m (To lenkjer) |
(formatering) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
==Offentlege definisjonar, ei tolking== | ==Offentlege definisjonar, ei tolking== | ||
I læreplan for vidaregåande skule for faget Arbeidsmaskiner frå Reform-94 er traktoren brått ei arbeidsmaskin, her står: «Med arbeidsmaskiner menes de mest vanlige maskiner som benyttes i anleggsbransjen og basismaskiner som benyttes i jordbruket» (her går skogsmaskiner under anleggsmaskiner). | I læreplan for vidaregåande skule for faget Arbeidsmaskiner frå Reform-94 er traktoren brått ei arbeidsmaskin, her står: «Med arbeidsmaskiner menes de mest vanlige maskiner som benyttes i anleggsbransjen og basismaskiner som benyttes i jordbruket» (her går skogsmaskiner under anleggsmaskiner). | ||
Før Reform-94 er traktoren/«trekkdyret» der forbrenningsmotoren sit i ei eiga eining. Arbeidsmaskin/redskapen er det du heng på basismaskina/traktoren når arbeid skal bli gjort. | Før Reform-94 er traktoren/«trekkdyret» der forbrenningsmotoren sit i ei eiga eining. Arbeidsmaskin/redskapen er det du heng på basismaskina/traktoren når arbeid skal bli gjort. | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
På landbrukssida roa importørskifte seg ned, men på anleggsida har uro i importørledda fortsett. | På landbrukssida roa importørskifte seg ned, men på anleggsida har uro i importørledda fortsett. | ||
For norsk bruk var lokale redskapsprodusentar som tilpassa og serieproduserte utstyr for mindre bruk heilt naudsynt (døme; jordplog, snøplog, harv, lesseapparat, tilhengar, belte, hydraulisk gravemaskin og kran). Det som kom utanfrå var oftast for stort og tungt, i alle fall til beresvak jord i kystdistrikta (døme: Duun, Hordaland Mekaniske, Hamjern, Hymas, Kverneland, Kyllingstad, Moelven bruk, Øveråsen). | For norsk bruk var lokale redskapsprodusentar som tilpassa og serieproduserte utstyr for mindre bruk heilt naudsynt (døme; jordplog, snøplog, harv, lesseapparat, tilhengar, belte, hydraulisk gravemaskin og kran). Det som kom utanfrå var oftast for stort og tungt, i alle fall til beresvak jord i kystdistrikta (døme: Duun, Hordaland Mekaniske, Hamjern, Hymas, K K Lien, Kverneland, Kyllingstad, Moelven bruk, Øveråsen). | ||
Utdanna mekanikarar var det ikkje enkelt å få tak i. Smedar og bilmekanikarar stod for vedlikhald og reparasjonar. Staten og fylka tok tak og ca. 1960 vart dei fyrste linjene oppretta i yrkesskulane. I starten heitte desse Den Fullstendige Verkstadskule for Landbruks-, Anleggs- og Skogsmaskiner. Rundt 1970 vart faget delt i landbruks- og anleggsmekanikar, skrivemåtane har endra seg og Reform-94 slo vel noko uheldig ut for alle dei små og økonomisk dyre faga, men det fungerar. | Utdanna mekanikarar var det ikkje enkelt å få tak i. Smedar og bilmekanikarar stod for vedlikhald og reparasjonar. Staten og fylka tok tak og ca. 1960 vart dei fyrste linjene oppretta i yrkesskulane. I starten heitte desse Den Fullstendige Verkstadskule for Landbruks-, Anleggs- og Skogsmaskiner. Rundt 1970 vart faget delt i landbruks- og anleggsmekanikar, skrivemåtane har endra seg og Reform-94 slo vel noko uheldig ut for alle dei små og økonomisk dyre faga, men det fungerar. | ||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
Å få gjort mest mogeleg nyttig arbeid er bærande prinsipp i utvikling av basismaskin og redskap. Å vere [http://www.nb.no/nbsok/nb/3fba8aa24cc7c2f22f73247b5cbd4843.nbdigital?lang=no#0| Dus med traktorhydraulikken] er nyttig om ein skal forstå utviklinga gjenom eit hundreår. Likeså «fottøyet» maskina vandrar på i form av [http://www.nb.no/nbsok/nb/28d853fdf6142517e3be4a7facbca003#70| Hjulutstyr for landbruksmaskiner] og ikkje minst jordsøkjande redskap, [http://www.nb.no/nbsok/nb/d2e25cecd1874c5e4c515d0c4c49b702#0| Pløying]. | Å få gjort mest mogeleg nyttig arbeid er bærande prinsipp i utvikling av basismaskin og redskap. Å vere [http://www.nb.no/nbsok/nb/3fba8aa24cc7c2f22f73247b5cbd4843.nbdigital?lang=no#0| Dus med traktorhydraulikken] er nyttig om ein skal forstå utviklinga gjenom eit hundreår. Likeså «fottøyet» maskina vandrar på i form av [http://www.nb.no/nbsok/nb/28d853fdf6142517e3be4a7facbca003#70| Hjulutstyr for landbruksmaskiner] og ikkje minst jordsøkjande redskap, [http://www.nb.no/nbsok/nb/d2e25cecd1874c5e4c515d0c4c49b702#0| Pløying]. | ||
==Alder på eldre traktorar== | |||
Registreringspliktige traktorar fekk ei lang priode årsmodell etter registreringsår. Ved seinare innbyte skapte dette kontroversar då ein ved innbyte alltid rekna årsmodell etter serienummer og produksjonsdato. Ved modellbyte kjøpte importørane inn ein del traktorar som vart selde fyrste åra etterpå. Dette skapte fort sprik mellom registrert modell og produksjonsår. | |||
Ikkje registreringspliktige (industri- og anleggstraktorar) har ofte same avvik. Desse vart ofte innkjøpt av slike bedrifter som: Hamjern, Hymas og Moelven for påbygging av gravemaskiner og industrilastarar. Her finn ein avviket mellom produksjonsår og modell på traktor frå produksjonsskilt for påbygg i høve til serienr. på traktor. Forsikringspapira syner det same. | |||
For bruktimporterte traktorar vart og fyrstegongs registrering sett som årsmodell ved kjøp. | |||
Ved bruktomsetning sleit seljarane med å forklare dette. Traktorimportørenes Forening laga årlege bruktlister for å hjelpe til. | |||
==Kva gjer dei interesserte== | ==Kva gjer dei interesserte== | ||
På denne sida kan vi som er interesserte bygge firehjulstraktoren si lokalhistorie etter same opplegg som Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk . Vi legg kort informasjon i tabellen under. Er historia lang skriv vi eigne stykke og legg lenke frå tabellen. Ynskjer oss alle lukke til: | På denne sida kan vi som er interesserte bygge firehjulstraktoren si lokalhistorie etter same opplegg som Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk . Vi legg kort informasjon i tabellen under. Er historia lang skriv vi eigne stykke og legg lenke frå tabellen. Ynskjer oss alle lukke til: | ||
| Linje 53: | Linje 59: | ||
*Kolonne 5. Importør, gjerne med lenke til firmaomtale | *Kolonne 5. Importør, gjerne med lenke til firmaomtale | ||
*Kolonne 6. Andre opplysningar om maskina | *Kolonne 6. Andre opplysningar om maskina | ||
==Merke og typer med tekst og bilde== | ==Merke og typer med tekst og bilde== | ||
| Linje 78: | Linje 82: | ||
|Traktor på Bøgset på Namdalseidet. Leif Einli og Johannes Blengsli fikk omskapt bilen til traktor i rasjoneringstida etter andre verdenskrig. Foto/informasjon: Lokalavisa Verran / Namdalseid 27.11. 2013. Informant: [[Gunnar E. Kristiansen]] | |Traktor på Bøgset på Namdalseidet. Leif Einli og Johannes Blengsli fikk omskapt bilen til traktor i rasjoneringstida etter andre verdenskrig. Foto/informasjon: Lokalavisa Verran / Namdalseid 27.11. 2013. Informant: [[Gunnar E. Kristiansen]] | ||
|- | |- | ||
| | ||[[Trusty Steed Tractor NTS 287 Mk2, 1952-mod|Trusty]] | ||
| | |1952 | ||
| | |Norton, big four, stasjonærmotor 10 - 15 Hk | ||
| | |Kr.utt, redskapslyft, landbruksdrag | ||
| | |MASKIN A/S EXPEDIT, Bergen | ||
| | |Seld til Steinar Kvalsvik, Hareid, så Jon Meek, Austefjorden | ||
|- | |- | ||
| | | | ||
| Linje 113: | Linje 117: | ||
|} | |} | ||
'''Bilde av | '''Bilde av traktor''' | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Bilde:Buick-Traktor.jpg|En ombygd Buick modell 1925 på Bøgset | Bilde:Buick-Traktor.jpg|En ombygd Buick modell 1925 på Bøgset | ||
Bilde: TRUSTY NTS 287 02 20180731 205824.jpg|TRUSTY NTS 287 V side m hengar | |||
</gallery> | </gallery> | ||