1
redigering
(bilete) |
|||
Linje 5: | Linje 5: | ||
==Offentlege definisjonar, ei tolking== | ==Offentlege definisjonar, ei tolking== | ||
I læreplan for vidaregåande skule for faget Arbeidsmaskiner frå Reform-94 er traktoren brått ei arbeidsmaskin, her står: «Med arbeidsmaskiner menes de mest vanlige maskiner som benyttes i anleggsbransjen og basismaskiner som benyttes i jordbruket» (her går skogsmaskiner under anleggsmaskiner). | |||
====== I læreplan for vidaregåande skule for faget Arbeidsmaskiner frå Reform-94 er traktoren brått ei arbeidsmaskin, her står: «Med arbeidsmaskiner menes de mest vanlige maskiner som benyttes i anleggsbransjen og basismaskiner som benyttes i jordbruket» (her går skogsmaskiner under anleggsmaskiner). ====== | |||
Før Reform-94 er traktoren/«trekkdyret» der forbrenningsmotoren sit i ei eiga eining. Arbeidsmaskin/redskapen er det du heng på basismaskina/traktoren når arbeid skal bli gjort. | Før Reform-94 er traktoren/«trekkdyret» der forbrenningsmotoren sit i ei eiga eining. Arbeidsmaskin/redskapen er det du heng på basismaskina/traktoren når arbeid skal bli gjort. | ||
Linje 35: | Linje 35: | ||
På landbrukssida roa importørskifte seg ned, men på anleggsida har uro i importørledda fortsett. | På landbrukssida roa importørskifte seg ned, men på anleggsida har uro i importørledda fortsett. | ||
For norsk bruk var lokale redskapsprodusentar som tilpassa og serieproduserte utstyr for mindre bruk heilt naudsynt (døme; jordplog, snøplog, harv, lesseapparat, tilhengar, belte, hydraulisk gravemaskin og kran). Det som kom utanfrå var oftast for stort og tungt, i alle fall til beresvak jord i kystdistrikta (døme: Duun, Hordaland Mekaniske, Hamjern, Hymas, Kverneland, Kyllingstad, Moelven bruk, Øveråsen). | For norsk bruk var lokale redskapsprodusentar som tilpassa og serieproduserte utstyr for mindre bruk heilt naudsynt (døme; jordplog, snøplog, harv, lesseapparat, tilhengar, belte, hydraulisk gravemaskin og kran). Det som kom utanfrå var oftast for stort og tungt, i alle fall til beresvak jord i kystdistrikta (døme: Duun, Hordaland Mekaniske, Hamjern, Hymas, K K Lien, Kverneland, Kyllingstad, Moelven bruk, Øveråsen). | ||
Utdanna mekanikarar var det ikkje enkelt å få tak i. Smedar og bilmekanikarar stod for vedlikhald og reparasjonar. Staten og fylka tok tak og ca. 1960 vart dei fyrste linjene oppretta i yrkesskulane. I starten heitte desse Den Fullstendige Verkstadskule for Landbruks-, Anleggs- og Skogsmaskiner. Rundt 1970 vart faget delt i landbruks- og anleggsmekanikar, skrivemåtane har endra seg og Reform-94 slo vel noko uheldig ut for alle dei små og økonomisk dyre faga, men det fungerar. | Utdanna mekanikarar var det ikkje enkelt å få tak i. Smedar og bilmekanikarar stod for vedlikhald og reparasjonar. Staten og fylka tok tak og ca. 1960 vart dei fyrste linjene oppretta i yrkesskulane. I starten heitte desse Den Fullstendige Verkstadskule for Landbruks-, Anleggs- og Skogsmaskiner. Rundt 1970 vart faget delt i landbruks- og anleggsmekanikar, skrivemåtane har endra seg og Reform-94 slo vel noko uheldig ut for alle dei små og økonomisk dyre faga, men det fungerar. |
redigering