Fjæremssvån: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: === '''Fjæremssvån''' === Fjæremssvån gnr. 2, bnr. 3 er utskilt fra Fjærem. Ligger nord, langs med Nidelva i Kategori:Klæbu kommune. Opprinnelig var dette to husmannsplasser. ...) |
(formatering, kategorisering og småpirk) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Fjæremssvån]]'' i [[Klæbu]] (gnr. 2, bnr. 3) er utskilt fra [[Fjærem]]. Gården ligger nord i bygda, langs med [[Nidelva]]. Opprinnelig var dette to husmannsplasser. Den ene hørte til Krokan, og ble gitt som gave til [[Klæbu prestegård]] i 1614. Den andre hørte til Fjærem, og står i gamle dokument som navnet Fjæremssvån. Gården er på 600 da. i 2009, der 80 da. er dyrket og resten er skog. Skyld i 1930 var på 0,70 mark. Professor [[Oluf Rygh]] mener navnet kommer av svod som betyr "naken skrånende klippegrunn". Svod finner en fremdeles brukt i ord som svaberg, men naturforholdene på Svån har ikke slike formasjoner. | |||
*1664: I manntallslisten for 1664 nevnes navnet for første gang. Der står det at engslettet "Svaden" hører Klæbu prestebol til. | |||
*1801: Husmann Ole Evensen Svaaen bor der under folketellingen i 1801. Kona hans var Mali Pedersdtr. oppført under gården Nordseth. | |||
*1833: Lars Olsen Svån (1808-1872), kjøpte gården av lensmann Forseth for 150 spd. i 1840. Foreldrene til Lars bygslet Prestegårdsvån i 1809. Lars ble gift med Ane Pedersdtr. Fjærem (1812-1881). Hun var datter til Peder Iversen Fjærem. Etter Ane er det følgend eordtak kommer "''Fekk eg alle grautan skulle eg fø all ungan i bygda"''Barn: 1. Ole Andreas født 1841, lærer og bodde på Lillesve. 2. Peder født 1843. Husmann på Prestegårdssvån. 3. Ane Katrine født 1847, død 1872. 4. Lars født 1853 og død i 1891. Han var åndsvak. | |||
[[Kategori:Garder]] | |||
[[Kategori:Husmannsplasser]] | |||
[[Kategori:Klæbu kommune]] | |||
Sideversjonen fra 17. jun. 2013 kl. 11:10
'Fjæremssvån i Klæbu (gnr. 2, bnr. 3) er utskilt fra Fjærem. Gården ligger nord i bygda, langs med Nidelva. Opprinnelig var dette to husmannsplasser. Den ene hørte til Krokan, og ble gitt som gave til Klæbu prestegård i 1614. Den andre hørte til Fjærem, og står i gamle dokument som navnet Fjæremssvån. Gården er på 600 da. i 2009, der 80 da. er dyrket og resten er skog. Skyld i 1930 var på 0,70 mark. Professor Oluf Rygh mener navnet kommer av svod som betyr "naken skrånende klippegrunn". Svod finner en fremdeles brukt i ord som svaberg, men naturforholdene på Svån har ikke slike formasjoner.
- 1664: I manntallslisten for 1664 nevnes navnet for første gang. Der står det at engslettet "Svaden" hører Klæbu prestebol til.
- 1801: Husmann Ole Evensen Svaaen bor der under folketellingen i 1801. Kona hans var Mali Pedersdtr. oppført under gården Nordseth.
- 1833: Lars Olsen Svån (1808-1872), kjøpte gården av lensmann Forseth for 150 spd. i 1840. Foreldrene til Lars bygslet Prestegårdsvån i 1809. Lars ble gift med Ane Pedersdtr. Fjærem (1812-1881). Hun var datter til Peder Iversen Fjærem. Etter Ane er det følgend eordtak kommer "Fekk eg alle grautan skulle eg fø all ungan i bygda"Barn: 1. Ole Andreas født 1841, lærer og bodde på Lillesve. 2. Peder født 1843. Husmann på Prestegårdssvån. 3. Ane Katrine født 1847, død 1872. 4. Lars født 1853 og død i 1891. Han var åndsvak.