Fjellet skolekrets (Hol): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»
(ingress, kategorier, fjerner gammal "under arbeid"-mal)
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»)
 
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 21: Linje 21:
Etter krigen gikk folketallet og elevtallet i Fjellet tilbake. I 1964 ble derfor storskolen overført til Geilo, mens småskolen fortsatte fram til 1974.
Etter krigen gikk folketallet og elevtallet i Fjellet tilbake. I 1964 ble derfor storskolen overført til Geilo, mens småskolen fortsatte fram til 1974.


== Skolens rolle i grenda ==
== Skolens rolle ==
Skolen var samlingsstedet i grenda, og læreren var den samlende personen og den fremste kulturarbeideren. Han var en av få som hadde vært ute og hentet kulturimpulser andre steder. Han satt ofte lenge i samme stillingen og fikk tid til å organisere tiltak som kunne vare over tid.
Skolen fungerte som et samlingssted, og lærerne brakte med seg kulturimpulser utenfra. Flere av dem ble værende i stillingen i mange år, og organiserte også tiltak utenom skoletiden. Fjellet hadde ikke et like rikt foreningsliv som mange av de andre kretsene, siden folk bodde spredt og flyttet ofte. Likevel fikk Kristian Ødegård, som var lærer på Ustaoset fra 1931 til 1934, i gang den aller første speidertroppen i Hol nettopp her. Arbeidet ble ført videre av den neste læreren, Lars Sveingard, som i 1936 også dannet et barneavholdslag med 19 medlemmer.


Folk i Fjellet bodde spredt, og de flyttet ofte. Kretsen hadde derfor ikke et levende foreningsliv slik som mange av de andre kretsene. Kristian Ødegård, som var lærer på Ustaoset fra 1931 til 1934, startet likevel speiderarbeid blant ungene. Dette var den første speidertroppen i Hol. Lars Sveingård førte arbeidet videre noen år og dannet også et barneavholdslag i 1936 med 19 medlemmer.
Lars Sveingard var lærer på Ustaoset fra 1934 og helt til 1967. Han huskes som en idealist som fylte forventningene til stillingen ved tett og god oppfølging av både elever og foreldre. I mange år ble det arrangert skoletur til København der elever og foreldre deltok. Og når han selv hadde vært på ferie ute i den store verden, det være seg London eller Paris, inviterte han til lysbildekveld og historiefortelling fra turen.


Lars Sveingård huskes som en idealist som fylte forventningene til stillingen ved tett og god oppfølging av både elever og foreldre. I mange år ble det arrangert skoletur til København der elever og foreldre deltok. Og når han selv hadde vært på ferie ute i den store verden, det være seg London eller Paris, inviterte han til lysbildekveld og historiefortelling fra turen.
Naturen var en viktig del av skoledagene for ungene i kretsen. De ble mange fotturer og fisketurer i fjellet, både for gutter og jenter. Når isen la seg på Vesledammen, gikk ungene på skøyter. Til juletrefestene kom familier fra hele kretsen med godstoget om morgenen. De hadde med klesskift, høye smørbrød og nybakte kaker og inntok skolehuset for en hel dag. Det startet med andakt og gikk etter hvert over til gang rundt juletreet (med opptil tre ringer), besøk av julenissen, underholdning av elevene, og ellers trivelig samvær rundt borda.
 
Ungene i Fjellet lærte å bli glade i naturen, det var alltid skoleturer til fjells. Om somrene gikk elevene med fiskestenger langs bekker og strender, både gutter og jenter. Om høsten la isen seg på Vesledammen, da gikk ungene på skøyter. Juletrefestene etterlot varige minner.  Familier fra hele kretsen kom med godstoget om morgenen. De hadde med klesskift, høye smørbrød og nybakte kaker og inntok skolehuset for en hel dag. Det startet med andakt og gikk etterhvert over til gang rundt juletreet (med opptil tre ringer), besøk av julenissen, underholdning av elevene, og ellers trivelig samvær rundt borda.


Den lille grendeskolen spilte slik en viktig rolle i samfunnet her høyt til fjells.
Den lille grendeskolen spilte slik en viktig rolle i samfunnet her høyt til fjells.
Linje 34: Linje 32:
== Lærere ved Fjellet Krets ==
== Lærere ved Fjellet Krets ==


1. Olav Trøgaton, 1913-16  
# Olav Trøgaton, 1913-16  
2. Nils Rust, 1916-17
# Nils Rust, 1916-17
3. Sigv. Semeleng, 1917-20.  
# Sigv. Semeleng, 1917-20.  
4. Fru Anna Corneliussen, 1921-31.  
# Fru Anna Corneliussen, 1921-31.  
5. Kristian Ødegård, 1931-34. Han stiftet speidertropp på Ustaoset. (Formann i Hol Lærarlag 1933-39)
# Kristian Ødegård, 1931-34. Han stiftet speidertropp på Ustaoset. (Formann i Hol Lærarlag 1933-39)
6. Lars Sveingard, 1934-67. Vikar ei tid for han i 1935 var Herman Bjørkheim frå Dagali.
# Lars Sveingard, 1934-67. Vikar ei tid for han i 1935 var Herman Bjørkheim frå Dagali.
7. Elisabeth Rosenlid, 1967-68
# Elisabeth Rosenlid, 1967-68
8. Liv Glemmestad, 1968-73
# Liv Glemmestad, 1968-73
9. Kari Aarstad, 1973-74
# Kari Aurstad, 1973-74
Vikarer på Ustaoset: Hermann Bjørkheim, Synnøve Lislegaard, Ingebjørg Rygg.
# Vikarer på Ustaoset: Hermann Bjørkheim, Synnøve Lislegaard, Ingebjørg Rygg.


==Se også==
==Se også==
Linje 52: Linje 50:


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* [[Lars Reinton|Reinton, Lars]] og Sigurd: ''Folk og fortid i Hol''. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982. B2.
* [[Lars Reinton|Reinton, Lars]] og Sigurd: ''Folk og fortid i Hol''. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982. B2. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_20080416000}}
* Selmer, Ella: Trekk av hyttas historie. (Upublisert manus).
* Selmer, Ella: Trekk av hyttas historie. (Upublisert manus).
* [[Kåre Olav Solhjell|Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år''. Utg. Hol kommune, 2000. B1.  
* [[Kåre Olav Solhjell|Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år''. Utg. Hol kommune, 2000. B1. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_20081021000}}


[[Kategori:Hol kommune]]
[[Kategori:Hol kommune]]